Ghaznavid
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
Ghaznavidene var et muslimsk dynasti med opphav i samanidenes karlukkiske militærslaver. De hersket fra 977 til 1186 i det historiske Øst-Iran og tidvis i Nordvest-India. Byen Ghazna i Khorasan, dagens Ghaznī i Afghanistan, var lenge sentrum i riket.[1][2]
Opphav og betydning
[rediger | rediger kilde]Ghaznavidene (farsi غزنویان – ġaznavīyān; arabisk الغزنويون – al-ġaznawīyūn) var iraniserte tyrkere[3][4][5] og stammet fra karlukkiske slaver som særlig etter at de ble beseriet av samanidene i 893 konverterte til islam i stort antall og gjorde tjeneste for dem som militær- og hoffslaver (ghulām).[6] Navnet på dynastiet er avledet av byen Ghazna. I historiske kilder benevnes de også som āl-e Sabuktekīn (arabisk, آل سبكتكين)[7] eller banū Sabuktekīn (arabisk, بنو سبكتكين) etter dynastiets grunnlegger.
De strengt sunnittiske ghaznavidenes herredømme var på mange måter en fortsettelse av samanidienes herredømme, i og med at ghaznavidene arvet forgjengernes administrative, politiske og kulturelle tradisjoner og dermed la grunnlaget for en persisk stat i Nord-India.[8] Dermed fikk de til tross for sin korte regjeringstid stor innflytelse på kultur og historie i områdene de hersket over.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Dynastigrunnleggelsen
[rediger | rediger kilde]Kimen til riksdannelsen ble lagt i 962 av den tyrkiske generalen Alp-Tigin i området rundt Ghazna. Alp-Tigin var en tidligere slave i samanidenes tjeneste som hadde intrigert mot emiren Manṣūr bin Nūḥ (961–976) i tronfølgespørsmålet og derfor søkte tilflukt i Ghazna på den andre siden av Hindukush-fjellene. Han tok kontroll over byen i 962 og døde året etterpå. Han ble etterfulgt av andre slaveoffiserer, først sønnen Isḥāq (963–966), som anerkjente samanidenes overherredømme og fikk deres hjelp mot det rivaliserende Lawik-dynastiet. Området rundt byen ble i årene som fulgte værende i hendene på tyrkiske herskere.[2]
Med tiden ble det Alp-Tigins tidligere slave og senere svigersønn, Sebük-Tigin (977–997), som grunnla et dynasti som kom til å regjere til 1186, også det i begynnelsen i samanidenes navn. I 992 og 995 hjalp Sebük-Tigin samanidene mot simdsjuridene.[2]
Ghaznavid-dynastiet
[rediger | rediger kilde]| År | Sjah | Merknader |
| 997 – 1030 | Yāmīn al-Dawlah Abd al-Qasim Mahmud Ibn Sebük Tegīn | |
| 1030 – 1030 | Jalal o-dowleh Abu Ahmad Mohammad ebne Mahmud | |
| 1030 – 1040 | Shahab o-dowleh Abu Sa'd Masud ebne Mahmud | |
| 1040 – 1049 | Shahab o-dowleh Abolfath Modud ebne Masud | |
| 1049 – 1049 | Baha o-dowleh Abol Hasan Ali ebne Masud | |
| 1049 – 1052 | Azad o-dowleh Abu Mansur Abdol Rashid ebne Mahmud ebne Saboktekeen | |
| 1052 – 1059 | Jamal o-dowleh Abolfazl Farrokhzaad ebne Masud ebne Mahmud | |
| 1059 – 1098 | Zaheer o-dowleh Abol Mozaffar Ebrahim | |
| 1098 – 1115 | Ala o-dowleh Abu Saeed Masud ebne Ebrahim | |
| 1115 – 1117 | Soltan o-dowleh Abol-fath Arsalan Shah | |
| 1117 – 1153 | Yameen o-dowleh Abol Mozaffar Baharm Shah ebne Masud | |
| 1153 – 1160 | Taj o-dowleh Abol Shoja Khosro Shah ebne Bahram Shah | |
| 1160 – 1186 | Saraj o-dowleh Abolmolook Khosrow Malek ebne Khosro Shah |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ C.E. Bosworth: Ghaznavids Arkivert 27. desember 2010 hos Wayback Machine.; Encyclopaedia Iranica, Online Edition.
- ^ a b c Bertold Spuler: Artikkelen Ghaznawids; i Encyclopaedia of Islam
- ^ Monika Gronke: Geschichte Irans. Von der Islamisierung bis zur Gegenwart; München 2003; s. 31ff. Fischer Weltgeschichte: Artikkelen Indien; Frankfurt am Main 1967; Bd. 17, s. 182. Hermann Kulke: Indische Geschichte bis 1750; Oldenbourg Grundriss der Geschichte, 34; München 2005; s. 59. Gerard Chaliand: Nomadic Empires: From Mongolia to the Danube; New Brunswick 2003; s. 108. G. E. Tetley: The Ghaznavid and Seljuk Turks: Poetry as a Source for Iranian History; Abingdon 2008.
- ^ Robert L. Canfield: Turko-Persia in Historical Perspective; School of American Research Advanced Seminars; Cambridge Univ Press, 2002; s. 8: „The Ghaznavids were essentially Persianized Turks who in the manner of of the pre-Islamic Persians encouraged the developement of high culture.“
- ^ B. Spuler: The Disintegration of the Caliphate in the East; in: P.M. Holt, Ann K.S. Lambton, Bernard Lewis (Hrsg.): The Central Islamic Lands from Pre-Islamic Times to the First World War; The Cambridge History of Islam, Band 1a; Cambridge: Cambridge University Press, 1970; s. 147: „One of the effects of the renaissance of the Persian spirit evoked by this work was that the Ghaznavids were also Persianized and thereby became a Persian dynasty.“
- ^ C.E. Bosworth: Artikkelen Samanids; i: Encyclopaedia of Islam; Leiden: Brill. Digitale Edition: „One role which Ismā'īl inherited as ruler of Transoxania was the defence of its northern frontiers against pressure from the nomads of Inner Asia, and in 280/893 he led an expedition into the steppes against the Qarluq Turks, capturing Ṭalas and bringing back a great booty of slaves and beasts.“
- ^ Jürgen Paul: Einführung in die Geschichte der islamischen Länder; Universität Halle. PDF-Handout Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.: „Die in der westlichen Forschung ‚Ġaznawiden‘ genannten Herrscher heißen in den Quellen nach ihrem Gründer Āl-i Sebüktegin …“
- ^ J. Meri (Hrsg.): Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia; Artikkelen Ghaznavids; London m.fl., 2006; s. 294: „The Ghaznavids inherited Samanid administrative, political, and cultural traditions and laid the foundations for a Persianate state in northern India.“