Skotsk-gælisk

Skotsk-gælisk
Gàidhlig na h-Alba
Brukt i		Storbritannia,[1] Canada,[2] USA,[3] Australia, New Zealand
Region		Det skotske høylandet, Ytre Hebridene, Nova Scotia, andre deler av Skottland
Antall brukere		57 000 (2011)[4]
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Øykeltisk Goidelsk Skotsk-gælisk
Skriftsystem		det latinske alfabetet, gælisk alfabet
Offisiell status
Offisielt i		Skottland
Normert av		Bòrd na Gàidhlig
Språkkoder
ISO 639-1		gd
ISO 639-2		gla
ISO 639-3		gla
Glottolog		scot1245
Wikipedia på skotsk-gælisk Skotsk-gælisk på Wiktionary

Skotsk-gælisk (Gàidhlig) er et keltisk språk som tales i Skottland. Skotsk-gælisk tilhører samme undergruppe av keltisk som irsk og manx, nemlig goidelsk. Den er avgrenset fra den brittonske språkgruppen, som inneholder walisisk, kornisk og bretonsk. Både skotsk-gælisk, manx og irsk er avledet fra gammelirsk.

I folketellingen av Skottland i 2011 var det 57 375 mennesker (1,1 prosent av den skotske befolkningen som var mer enn tre år) som rapporterte å kunne snakke skotsk-gælisk, noe som var 1 275 færre mennesker enn et tiår tilbake, i 2001. Den høyeste prosentandelen av gælisktalende var på Ytre Hebridene.^[5][6] Kun halvparten av disse var helt lese- og skrivekyndige i språket.^[5] Uansett er det iverksatt tiltak for anvendelse, formidling og utbredelse av språket, og antallet utøvere av språket under alderen av 20 år har ikke minsket mellom folketellingene i 2001 og 2011.^[7]

Utenfor Skottland snakkes egen dialekt av språket, kanadisk-gælisk, hovedsakelig i Nova Scotia på øya Cape Breton. I folketellingen i 2011 var det 7 195 som opplyste at de snakket «gæliske språk» i Canada, med 1 365 i Nova Scotia^[8] Rundt 2 320 kanadiere hevdet i 2011 at gæliske språk var deres «morsmål» (hovedspråk), hvorav over 300 utøvere i Nova Scotia.^[9]

På 500-tallet innvandret store grupper fra Irland til Skottland som kalte seg for skotere, og som siden ga navn til landet. Fra områdene rundt Argyll spredde de sitt språk og sin kultur og blandet seg etter hvert med den opprinnelige folkegruppen som oppholdt seg i Skottland, pikterne. Det har vært omdiskutert om pikterne også snakket et keltisk språk eller et helt annet og ukjent. Da den berømte irske misjonæren Columba av Iona kom til Skottland måtte han ha tolk. Dette har blitt sett på som et bevis på at pikterne ikke snakket et keltisk språk. Under presset av engelsk fra sør og irsk fra vest synes det som om det språket som pikterne snakket gikk tapt. Fra nord kom nordmenn fra 800-tallet og slo seg ned på nordspissen av Skottland og de ytterste øyene. Blandingen av norrønt språk og engelsk^{[trenger referanse]} var med på å danne et skotsk-gælisk språk som med tiden skilte seg fra irsk.

Skotsk-gælisk sto sterkest i Skottland på 1000-tallet og 1100-tallet, men fra kong David I av Skottlands regjeringstid begynte det innlandske skotsk-gælisk å vike for først normannisk-fransk, og deretter for engelsk som språk for adel og hoff. Sasunnach, en skotsk-gælisk betegnelse på «saksisk», det vil egentlig si engelsk språk, begynte å spre seg stadig lengre nord og vestover. Fra 1600-tallet var skotsk-gælisk fortrengt til det vestlige høylandet og ytterste øyene. Her overlevde skotsk-gælisk, til tross for den tragiske tvangsutflytningen av befolkningen fra høylandet – «Highland Clearances» – på 1700-tallet og 1800-tallet. I dag er det stort sett på øya Skye og Hebridene hvor skotsk-gælisk fortsatt snakkes naturlig, og det i befolkning som nedstammer fra både gælere og nordmenn, til dels er deres DNA mer norsk enn gælisk, opptil 60%. Mindre enn 100 000 mennesker snakker skotsk-gælisk i Skottland i dag.

Et resultat av tvangsflyttingen av høylandsbefolkningen var at det drev mange til å søke lykken i Amerika. En koloni av skotsk-gælisk-talende slo seg ned på Cape Breton i Nova Scotia. I år 1900 talte mer 75% av rundt 100 000 mennesker der skotsk-gælisk, men da fiskeindustrien ikke ble lønnsom, flyttet mange, og i dag er de kun de færreste som taler det opprinnelige språket.

Flere skotsk-gæliske ord har gått inn i engelsk:

• Ben (beinn) = (berg)topp – som i Ben Nevis (Beinn Nibheis).
• Clan (clann = barn, avkom) = klan.
• Crag (creag) = (stein)fjell.
• Glen (gleann) = dal.
• Loch = innsjø, fjord – som i Loch Ness (Loch Nis).
• Slogan (sluagh-ghairm = hærrop) = slogan, fyndord.
• Whisky (fra uisge beatha = livets vann) = whisky.

• Gillies, H. Cameron (1896): Elements of Gaelic Grammar. Vancouver: Global Language Press (reprint 2006), ISBN 1-897367-02-3 (innb.), ISBN 1-897367-00-7 (uinnb.)
• Gillies, William (1993): «Scottish Gaelic» i: Ball, Martin J. & Fife, James, red. : The Celtic Languages, Routledge Language Family Descriptions. London: Routledge. ISBN 0-415-28080-X (uinnb.), s. 145–227
• Lamb, William (2001): Scottish Gaelic. München: Lincom Europa, ISBN 3-89586-408-0
• MacAoidh, Garbhan (2007): Tasgaidh – A Gaelic Thesaurus. Lulu Enterprises, N. Carolina
• McLeod, Wilson, red. (2006): Revitalising Gaelic in Scotland: Policy, Planning and Public Discourse. Edinburgh: Dunedin Academic Press, ISBN 1-903765-59-5
• Robertson, Charles M. (1906–07): «Scottish Gaelic Dialects» i: The Celtic Review, 3, s. 97–113, 223–239, 319–332.
• Withers, Charles W. J. (1984): Gaelic in Scotland, 1689–1984. Edinburgh: John Donald Publishers Ltd. ISBN 0-85976-097-9.

• (en) Scottish Gaelic language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (gd) BBC Alba – skotsk-gælisk språk, musikk og nyheter