Hopp til innhold

Javier Marías

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 4. nov. 2022 kl. 18:40 av TommyG (diskusjon | bidrag) (-{{nylig avdød}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Javier Marías
Født20. sep. 1951[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Madrid[5]
Død11. sep. 2022[6][7]Rediger på Wikidata (70 år)
Madrid
BeskjeftigelseSkribent, oversetter, romanforfatter, professor, journalist, redaktør[8]
Utdannet vedUniversidad Complutense de Madrid (studieretning: engelsk)
FarJulián Marías Aguilera
MorDolores Franco Manera
SøskenMiguel Marías Franco
Fernando Marías Franco
NasjonalitetSpania
SpråkSpansk,[9][10] engelsk
Medlem avReal Academia Española
Utmerkelser
12 oppføringer
America Award in Literature (2010)
Rómulo Gallegos pris (1995)
Premio Fastenrath
Prix Femina étranger (1996)
Nelly Sachs Pris (1997)
Prix Formentor (2013)
Premio Nonino (2011)
Premio José Donoso (2008)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2011)[11]
Miguel Delibes Journalism Prize (2003)
National Novel Prize (2012)[12]
Q130553017 (1996) (for verk: Tomorrow in the Battle Think on Me)
Viktige verkTomorrow in the Battle Think on Me, A Heart So White
Påvirket avHenry James, Vladimir Nabokov, William Faulkner, Robert Louis Stevenson
Nettstedhttp://javiermarias.es
IMDbIMDb
Signatur
Javier Maríasʼ signatur

Javier Marías Franco (født 20. september 1951 i Madrid i Spania, død 11. september 2022 i Madrid[13][14]) var en spansk forfatter, skribent og oversetter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Marías var sønn av filosofen Julián Marías. Hans mor Dolores Franco var oversetter og redaktør av en antologi av spansk litteratur. Faren bekjente seg til den spanske republikk, og ble av den grunn forfulgt av Franco-regimet, tidvis fengslet, og ilagt yrkesforbud.[trenger referanse]

Han tilbrakte deler av oppveksten i USA hvor faren underviste ved et universitet. Han vokste opp i et hjem fylt med bøker, kunst og samtaler. Tre av brødrene hans kom også for å vie seg til kunstneriske yrker.[trenger referanse]

Forfatter, oversetter

[rediger | rediger kilde]

Marías skrev sin første roman, Los dominios del lobo, i en alder av 17 år; den ble publisert i 1971, da han var 20.[15]

Etter å ha tilbrakt tid i Paris kom hans andre roman, Travesía del horizonte (1973), en eventyrhistorie om en ekspedisjon til Antarktis. Etter å ha studert ved Universidad Complutense i Madrid, begynte Marías å oversette engelskspråklige romaner til spansk. Hans oversettelser inkluderer verker av John Updike, Thomas Hardy, Joseph Conrad, Vladimir Nabokov og Robert Louis Stevenson.[trenger referanse]

For sin oversettelse av Laurence Sternes Tristram Shandy ble han tildelt en nasjonal oversettelsespris i 1979. Mellom årene 1983 og 1985 underviste han i spansk litteratur ved Oxford University.[trenger referanse]

Ved siden av arbeidet som oversetter fortsatte Marías å skrive romaner, og med sin femte roman El hombre sentimental fra 1986, kom han frem til sin karakteristiske fortellerstil som det tok mange år å utvikle, en forseggjort reflekterende prosa preget av lange kronglete setninger.[15]

Marías fikk sitt gjennombrudd i 1989 med romanen Todas las almas, som er inspirert av tiden han tilbragte ved Oxford University. Hans arbeid har hatt stor suksess med både lesere og kritikere, og er oversatt til mer enn førti språk.[15]

Romantrilogien Tu rostro mañana (2002–2007), en spionroman og skildring av Spanias mørke fortid, regnes som Marías mesterverk.[16] I tillegg til romaner og oversettelser skrev han også essays, noveller og var i mange år spaltist i El País.[17]

Marías ble valgt inn i Det kongelige spanske akademi - Real academia española - i 2006. Han ble ofte nevnt som en kandidat til Nobelprisen i litteratur.[15]

Han døde i september 2022 i en alder av knapt 71 år som følge av en covid-19-relatert lungebetennelse.[18]

  • Los dominios del lobo (Edhasa, 1971)
  • Travesía del horizonte (La Gaya Ciencia, 1973)
  • El monarca del tiempo (Alfaguara, 1978)
  • El siglo (Seix Barral, 1983)
  • El hombre sentimental (Anagrama, 1986)
  • Todas las almas (Anagrama, 1989)
  • Corazón tan blanco (Anagrama, 1992)
  • Mañana en la batalla piensa en mí (Anagrama, 1994)
  • Negra espalda del tiempo (Alfaguara, 1998)
  • Tu rostro mañana (Alfaguara, 2009)
  • Los enamoramientos (Alfaguara, 2011)
  • Así empieza lo malo (Alfaguara, 2014)
  • Berta Isla (Alfaguara, 2017)
  • Tomás Nevinson (Alfaguara, 2021)

Fortellinger

[rediger | rediger kilde]
  • Cuentos únicos (Volumen 25 de El Ojo sin Párpado, Siruela, 1989;
  • Mientras ellas duermen (Anagrama, 1990)
  • Cuando fui mortal (Alfaguara, 1996)
  • Mala índole (Plaza & Janés, 1998)[19]
  • Mala índole. Cuentos aceptados y aceptables (Alfaguara, 2012)
  • Vidas escritas (Siruela, 1992)
  • El hombre que parecía no querer nada (Espasa-Calpe, 1996)
  • Miramientos (Alfaguara, 1997)
  • Faulkner y Nabokov: dos maestros (Debolsillo, 2009)
  • Las huellas dispersas (Contemporánea, 2013)
  • El Quijote de Wellesley: notas para un curso en 1984 (Alfaguara, 2016)
  • Entre eternidades y otros escritos (2018)

Artikkelsamlinger

[rediger | rediger kilde]
  • Pasiones pasadas (Anagrama, 1991)
  • Literatura y fantasma (Siruela, 1993)
  • Vida del fantasma (Aguilar, 1995)
  • Mano de sombra (Alfaguara, 1997)
  • Seré amado cuando falte (Alfaguara, 1999)
  • Salvajes y sentimentales. Letras de fútbol (Aguilar, 2000)
  • A veces un caballero (Alfaguara, 2001)
  • Harán de mí un criminal (Alfaguara, 2003)
  • El oficio de oír llover (Alfaguara, 2005)
  • Donde todo ha sucedido. Al salir del cine (Galaxia Gutenberg, 2005)
  • Demasiada nieve alrededor (Alfaguara, 2007)
  • Aquella mitad de mi tiempo. Al mirar atrás (Galaxia Gutenberg, 2008)
  • Lo que no vengo a decir (Alfaguara, 2009)
  • Los villanos de la nación. Letras de política y sociedad (Libros del Lince, 2010)
  • Ni se les ocurra disparar (Alfaguara, 2011)
  • Lección pasada de moda. Letras de lengua (Galaxia Gutenberg, 2012)
  • Tiempos ridículos (Alfaguara, 2013)
  • Juro no decir nunca la verdad (Alfaguara, 2015)
  • Cuando los tontos mandan (Alfaguara, 2018)
  • Cuando la sociedad es el tirano (Alfaguara, 2019)
  • ¿Será buena persona el cocinero? (Alfaguara, 2022)

Barnebøker

[rediger | rediger kilde]
  • Ven a buscarme (Alfaguara, 2011)

Oversettelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Javier Marias, Munzinger IBA 00000021887, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marias-javier[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0555908, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RTVE, «Muere Javier Marías, figura clave de la narrativa española de los últimos 50 años», verkets språk spansk, utgitt 11. september 2022, besøkt 25. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «E' morto lo scrittore Javier Marias», verkets språk italiensk, besøkt 11. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210405, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 120688015, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7097443, Wikidata Q16744133 
  11. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.culturaydeporte.gob.es[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Morto lo scrittore Javier Marías
  14. ^ Marcos, J.R. (11. september 2022). «Muere Javier Marías, escritor clave de la literatura en español». El País (på spanska). 
  15. ^ a b c d «Javier Marías: a life in writing». The Guardian. 22. februar 2013. 
  16. ^ «Javier Marías mästerverk: Ditt ansikte i morgon». Sveriges Radio. 9. oktober 2017. 
  17. ^ «Javier Marías, ante tiempos ridículos». El Pais. 26. mai 2013. 
  18. ^ Spain: Award-winning author Javier Marias dies aged 70
  19. ^ Relato largo publicado originalmente, por entregas, en los seis números del diario El País entre el 19 y el 24 de agosto de 1996.