Hans Thiis Møller
| Hans Thiis Møller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. aug. 1812 | ||
| Død | 1900 | ||
| Beskjeftigelse | Kjøpmann | ||
| Barn | Ulrich Wibye Møller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Thiis Møller (født 6. august 1812 i Molde, død 1900) var en norsk kjøpmann, ett av elleve barn av Peter Ricardus Møller.[1] Han fikk sin utdanning ved Trondhjems Realskole og avla senere handelseksamen i Bergen (1834). Han giftet seg der med Else Ulricke Fritzner Wibye (1814–72) og fikk seks barn, ett av dem var stortingsrepresentant og Moldes ordfører Ulrich Wibye Møller (1853–1926).
Hans Thiis Møller overtok Moldegård etter sin fars død (1849) og var vert for blant andre sin venn Bjørnstjerne Bjørnson, og for Henrik Ibsen da sistnevnte foretok sin kjente vestlandsreise. Ellers var Møller i flere tiår leder av amtets landhusholdningsselskap, han var kemner i fire år, og senere direktør i Molde sparebank.
Møller arbeidet for at det skulle anlegges jernbane til Romsdal og Molde. Bjørnson støttet ham i dette arbeidet.[2] Møller var tilhenger av «Sunndalslinjen»: Jernbane fra Oppdal via Sunndal og Nesset til Molde. Bjørnson foreslo at det første lokomotivet på Romsdalsbanen burde døpes «Hans Thiis Møller» for hans innsats.[1]
I 1837 kjøpte han fiskeværene Ona og Lyngvær. Han drev handle med klippfisk, tørrfisk, tran, rogn og saltet sild. Blant annet solgte han tørrfisk og saltfisk til det indre Østland og rogn til Frankrike. Han satt 32 år i styret Landhusholdningsselskapet og stiftet Myrdyrkingsselskapet hvor han var første formann. Møller var venstremann og politisk radikal og tilhenger av allmenn stemmerett og republikk. Svigersønnen Schneider var redaktør og innehaver av Romsdals Budstikke som til tider fungerte som Møllers talerør. Han var havnekommissær 1838-1858, direktør i Sparebanken 1848-1858 og medlem av formannskapet 1848-1958. I 1858 fikk han økonomiske problemer og ble satt under administrasjon av skifteretten. På 1850-1860-tallet var det økonomiske vanskelige tider for Møller. Han forhandlet med Johan Jebsen (bror av Peter Jebsen) som vurderte Moldeelva som grunnlag for en bomullsfabrikk på stedet. En ingeniør kom på besøk for å gjøre oppmålinger. Brødrene Jebsen kjøpte Bergsdalselva og anla der Dale Fabrikker. I 1872 anla han en guanomølle (fiskemelfabrikk) nedert i Moldeelva, denne eksporterte godt til første verdenskrig. Guanomøllen avga sterk lukt. I 1875 satte han igang Elvebakken Tændstikkefabrikk. Møller var flittig skribent og skrev om myrdyrking, forholdene i fiskeværene, jernbane og om sildefiske. Artiklene hans ble publisert i Aftenposten, Kristianiaposten og Romsdals Budstikke (til dels uten signatur).[1]
På østsiden av Moldeelva har en gate navn etter Møller.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Fiskergård, Peter (1976). Personen bak gatenavnet. Molde: Molde kulturvern.
- ^ Amdam, Per (1960). Den unge Bjørnson: diktningen og barndomslandet. Oslo: Gyldendal.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Betty Møller, «Moldegårds historie», Årbok 2002. Red.: Jarle Sanden. Romsdalsmuseet, Molde 2002. ISSN 0057-3149. ISBN 82-90251-72-6. https://web.archive.org/web/20140222055534/http://ebok.romsdalsmuseet.no/ (s. 8–63)
- Per Gjendem, «Opplysende om Møllerne på Moldegård», artikkel på web (15.11.2005)