Ugarit
| Ugarit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Syria[1] | ||
| Sted | Lattakia | ||
| Etablert | 6. årtusen f.Kr. (Julian) | ||
| Kart | |||
 Ugarit 35°36′07″N 35°47′08″Ø | |||
Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria. Ugarit var en handelsby fram til 1200-tallet f. Kr. da byen ble ødelagt. Byen var senter for et rike som hadde en viktig selvstendig posisjon, men som til tider var under innflytelse av Egypt og hettittene.
Byens ruiner ble oppdaget i 1928. Et viktig arkeologisk funn er det rike arkiv med forskjellige tekster, blant annet med mytologisk og religiøst innhold. Dette er en viktig kilde til fortidens semittiske mytologi. Tekstene er skrevet på flere språk, men mest bemerkelsesverdig er ugarittisk, som er et helt særegent semittisk språk.
Stedet og dens utgravninger
[rediger | rediger kilde]
Ugarits beliggenhet var glemt inntil i 1928 da en bonde ved et tilfelle åpnet en gammel grav da han pløyde en åker.[2] Dette området viste seg å være Urgarits nekropolis (gravlund) som lå i den nærliggende havnen til Minet el-Beida. Utgravninger har siden avdekket en betydningsfull by som hadde sin posisjon ved siden av Ur og Eridu som en krybbe for bykulturen og med en forhistorie som strekker seg tilbake til rundt 6000 år f.Kr., kanskje på grunn av den både var en havn og en inngang til innlandets handelsruter til landene mellom Eufrat og Tigris.
De mest omfattende arkeologiske utgravningene av Ugarit ble utført av den franske arkeologen Claude Schaeffer (1898–1982) fra Det forhistoriske og gallo-romanske museum i Strasbourg.[2]
Utgravningene avdekket et kongelig palass med 90 rom som var langt ut rundt en lukket borggård, mange fremadstrebende private boliger, inkludert to private bibliotek (et som tilhørte en diplomat ved navn Rapanu) som inneholdt tekster bestående av diplomatiske, lovmessige, økonomiske, administrative, skolastiske, litterære og religiøse emner. På toppen av åsen hvor byen var bygd lå det to hovedtempler: et for Baal «kongen», sønn av El, og et for Dagon, den ktoniske gud for fruktbarhet og hvete.
Da stedet ble utgravd ble det funnet flere forekomster av leirtavler med kileskrift, og som utgjorde et palassbibliotek, et tempelbibliotek, og – tilsynelatende unikt i verden i sin tid – to private bibliotek; alle daterte seg fra Ugarits siste fase, en gang rundt 1200 f.Kr. Leirtavlene som ble funnet i dette kosmopolitiske sentrum var blitt skrevet på fire språk: sumerisk, hurrittisk, akkadisk (diplomatispråket på denne tiden i Midtøsten), og ugarittisk (som til da hadde vært ukjent). Ikke mindre en syv forskjellige skriftspråk ble benyttet i Ugarit: egyptiske og luviske hieroglyfer, og etokretisk (Kypros-minoiske), sumersk, akkadisk, hurrittisk og ugarittisk kileskrift.
I løpet av utgravninger som ble gjort i 1958 ble ytterligere et bibliotek med tavler avdekket. Disse ble dessverre solgt på svartebørsmarkedet og er ennå ikke gjenopprettet. Tavlene som kalles for «Claremont Ras Shamra» er i dag huset i det amerikanske Instituttet for oldtiden og kristendommen (Institute for Antiquity and Christianity) ved Claremont School of Theology i Claremont i California. Disse redigert av Loren R. Fisher i 1971. I 1973 ble et arkiv som inneholdt mer enn 120 tavler avdekket i løpet av redningsutgravninger; i 1994 ble ytterligere mer enn 300 tavler oppdaget på dette stedet i en større bygning. Disse dekket de siste årene av byens eksistens i bronsealderen.
Mytologi
[rediger | rediger kilde]Ugarittisk mytologi var en fruktbarhets- og naturelementreligion som har fellestrekk med andre mytologiske verdensbilder fra det gamle Midtøsten: sumerisk, hettittisk og babylonsk mytologi. De mest betydningsfulle stykkene av litteratur avdekket i Ugarit er uten tvil Baal-syklusen, som beskriver naturkraftguden Baals kamp mot skaperguden Els to sønner havguden Yammu og dødsrikeguden Motu.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på en) GeoNames, 2005, Wikidata Q830106, https://www.geonames.org/
- ^ a b Groth, Bente. «Ugarit». Store norske leksikon. Besøkt 28. april 2021.
