Informasjonsfrihet

'Informasjonsfrihet' er en forlengelse av yttringsfriheten, og innebærer retten til å høre andres ytringer^[1], eller å få innsyn i informasjon kilden frivillig gir fra seg.^[2] Informasjonsfrihet, ytringsfrihet og retten til taushet henger sammen og vernes i Norge av grunnlovens §100. ^[3] Trykkefrihet inngår som en del av informasjonsfriheten.

Informasjonsfriheten er ofte begrenset av regler om taushetsplikt, og kan komme i konflikt med retten til et privatliv. ^[2]

I 2006 hadde nesten 70 land, deriblant Norge, ^[4] offentlighetslover som sikrer tilgang til offentlig informasjon. 19 av disse hadde lover som inkluderte private selskaper. ^[5]

I praksis brukes informasjonsfrihet ofte om rett til tilgang til internett og massemedier, og om retten til å ikke bli overvåket når en bruker slike medier. Sensur av internet, eller filtrering av IP-adresser, anses av flere grupper som en begrensning av informasjonsfriheten.