Det palaiologiske dynasti

Palaiologos (Palaeologenr) var en bysantinsk ætt som tilhørte de godseierslekter som fra 1000-tallet utgjorde den mektige føydaladelen i Lilleasia.

Slekten kom til politisk innflytelse med Georgios Palaiologos, som støttet Alexios I Komnenos ved hans tronbestigning i 1081. Et århundrre senrre giftey Alexios III Angelos bort sin dstter med en Palaiologos som var titenkt som tronfølger, men det fjerde korstog omintetgjorde denne plan. Dette parets datter ble gift med Andronikos Palaiologos, høyeste befalingsmann under den nicaeanske keiser Johannes III Ducas Vatatzes under hans felttog mot Salonika og Bulgaria og deretter i Salonika stattholder over Nicaeas europeiske besittelser.

Andronikos' sønn, Mikael VIII Palaiologos med tilnavnet «Dobbeltpaleologen» på grunn av sin doble nedstamming fra palaeologene, ble stamfar for den siste bysantinske keiserætten med de følgende keiserne Andronikos II, Andronikos III Palaiologos, Mikael IX Palaiologos, Andronicos III, Johannes V Palaiologos, Andronicos IV, Johannes VII Palaiologos, Manuel II Palaiologos, Johannes VIII Palaiologos og Konstantin XI.

Etter Konstantinopels fall overlevde det paleologiske despotat i Mistra fortsatt i noen år. Despotene, Demetrios Palaiologos og Thomas Palaiologos svekket imidlertid sine krefter ved innbyrdes strider. Den tyrkiske seierherre Mehmet II tok Demetrios datter til ekte og Demetrios døde i kloster. Thomas flyktet til Roma. Hans datter Sofia giftet seg med Ivan III av Moskva, som herigjennom anså seg å kunne gjøre krav på den bysantinske trone. Sønnen Andreas solgte sin arvede keisertittel til kongene av Aragon og Frankrike, og fikk til grunne i elend. Den andree sønnen, Manuel, vendte tilbake til Konstantinopel. Hans sønn ble muhammedansk slave.

• Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1140-41.