Vitenskapsåret 1793
| Vitenskapsåret 1793 |
| 1791 | 1792 | 1793 | 1794 | 1795 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1793 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1793.
Hendelser
_-_hi_res.jpg)
- 24. oktober - Den franske revolusjonskalenderen, konstruert av Gilbert Romme, blir innført av nasjonalkonventet.
- 10. juni - Muséum national d'histoire naturelle blir formelt etablert i Paris av nasjonalkonventet i den første franske republikk.
- Christian Konrad Sprengel utgir Das entdeckte Geheimnis der Natur im Bau und in der Befruchtung der Blumen i Berlin, en pionerstudie om pollineringens økologi.
- Matthew Baillie utgir The Morbid Anatomy of Some of the Most Important Parts of the Human Body, som ansees som den første systematiske studien av patologi og den første utgivelsen på engelsk som bare omhandler dette temaet.[1] Han er kreditert for å være den første til å identifisere transposisjonen av de store arteriene og situs inversus.
- John Bell begynner i Edinburgh å utgi The Anatomy of the Bones, Muscles & Joints (første bind av The Anatomy of the Human Body, som seinere kommer ut i minst sju opplag) og Discourses on the Nature and Cure of Wounds med illustrasjoner av ham selv og hans bror Charles.[2][3]
- Gulfeber-epidemien i Philadelphia i USA.
- 15. mai - Den spanske oppfinner Diego Marín Aguilera flyr en "glideanordning" omkring 360 meter.
- Eli Whitney finner opp bomullsginmaskinen (cotton engine, bomullsmaskin) og tar patent året etter.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Ikke utdelt
Fødsler
- 8. januar – Ludwig Reichenbach, tysk botaniker og ornitolog (død 1879)
- 20. februar - Christian Pingel, dansk mineralog (død 1852)
- 8. april - Karl Ludwig Hencke, tysk astronom (død 1866)
- 15. april - Friedrich Georg Wilhelm Struve, tysk astronom (død 1864)
- April - Thomas Addison, engelsk lege og forsker (død 1860)
- 1. mai - Ernst Friedrich Glocker, tysk mineralog (død 1858)
- 13. juli - George Green, britisk fysiker og matematiker (død 1841)
- 3. oktober - Carl Johan Ekströmer, svensk kirurg (død 1860)
- 11. oktober - Henrik Johan Walbeck, finsk astronom og geodet (død 1822)
- 15. november - Michel Chasles, fransk matematiker (død 1880)
- Carl Johan Hill, svensk matematiker (død 1875)
Dødsfall
- 2. februar - William Aiton, skotsk botaniker (født 1731)
- 27. februar - Karl Friedrich Wenzel, tysk kjemiker og metallurg (født 1740)
- 21. april - John Michell, britisk naturfilosof og geolog (født 1724)
- 20. mai - Charles Bonnet, sveitisk biolog (født 1720)
- 26. juni - Gilbert White, engelsk biolog (født 1720)
- 26. september - Jean Baptiste François Pierre Bulliard, fransk mykolog (født ca. 1742)
- 16. oktober - John Hunter, skotsk kirurg, patolog og komparative anatomi (født 1728)
- 12. november - Jean Sylvain Bailly, fransk astronom (født 1730)
- Nicolaas Laurens Burman, nederlandsk botaniker (født 1734)
- Daniel Rolander, svensk botaniker, en av Linnés elever (født 1725)
Referanser
- ^ «Matthew Baillie». Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 11. august 2007.
- ^ Baston, K. Grudzien (2004). «Bell, John (1763–1820)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/2013. Besøkt 6. april 2011.
- ^ Jacyna, L. S. (2004). «Bell, Sir Charles (1774–1842)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/1999. Besøkt 6. april 2011.