Zoologi: Forskjell mellom sideversjoner

Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder. Ordet er avledet av gammelgresk ζῷον (zōon – dyr) og λόγος (logos – kunnskap). Kunnskap om dyr er trolig en av de eldste kunnskapene mennesket har, men ble først formalisert som et fag i opplysningstiden.^[1] Som med de øvrige biologiske fagene skjøt zoologien virkelig fart med Carl von Linnés klassifisering i Systema naturæ. Med Charles Darwins Artenes opprinnelse fra 1859 fikk zoologien en teoretisk underbygging som har preget zoologi og de øvrige biofagene siden.^[2]

Zoologisk forskning foregår på en rekke felter, som spenner fra arbeider på gen- og celle-nivå til arbeider som handler om hele dyrearter eller grupper av arter og deres miljø. Systematikk innenfor dyreriket omfattes også av zoologien.

Dyreadferd eller etologi er studiet av dyrs adferd under naturlige forhold, i motsetning til behaviorisme som er tar seg av dyrs adferd under laboratorieforhold.^[3] Adferdsbiologer er særlig opptatt av utviklingen av adferd og å forstå adferd i evolusjonær sammenheng. Roten til fagfeltet ble lagt av Charles Darwin i The Expression of the Emotions in Man and Animals fra 1872, og som har påvirket mange adferdsforskere.^[4] Moderne adferdsbiologi skriver seg fra arbeidene til Nikolaas Tinbergen, Konrad Lorenz og Karl von Frisch i tiårene etter andre verdenskrig.

Dyreanatomi, noen ganger kalt zootomi er læren om hvordan dyr er bygget. De forskjellige måtene dyr er bygget på, og navnene på strukturer (slik som fasettøyne, ytre skjelett, bløtdyrenes kappe og pigghudenes silplate) er alle deler av dyreanatomien.^[5] Beslektede dyr viser ofte varianter av samme bygningstrekk, og studien av disse variasjonene og hvordan enkeltorganer har forandret seg gjennom evolusjonen kalles komparativ anatomi. Studiet av slike slike trekk som kan finnes hos fossiler, slik som skalletaket hos virveldyr, er viktig i paleontologien.^[6]

Enkelte dyrearters anatomi har økonomiske betydning. Særlig gjelder dette anatomien til tamdyr, og både for eksempel hundens og hestens anatomi er egne forskningsfelter. Disse feltene er også en del av veterinærstudiet som fag.^[7]

Biogeografi er studien av fordelingen av organismer på Jorda.^[8] Fagfeltet fokuserer på hvordan platetektonikk, klima, dyrs vandinger og fylogenetikk påvirker utbredelsen til forskjellige arter. Utbredelsemønsteret av dyrearter var en viktig del av grunnlaget for evolusjonsteorien. Grunnlaget for faget ble lagt av Alfred Russel Wallace, som oppdaget evolusjonsteorien sammen med Charles Darwin.^[9]

Evolusjonær zoologi er studiet av hvordan dyrearter oppstår og er beslektet med hverandre, og hvordan artene forandrer seg over tid. Studiet baserer seg på mange disipliner, særlig paleontologi og genetikk.^[10][11] På 1980-tallet kom også studiet av fosterutvikling med i fagfeltet gjennom evolusjonær utviklingsbiologi.^[12]

Fysiologi er studiet av de mekaniske, fysiske og biokjemiske prosessene i levende organismer. Dyrefysiologi ser ikke bare på enkeltprosesser, men prøver å forstå hvordan disse virker sammen og organismen fungerer som et hele. Særlig er gangen «fra struktur og funksjon» viktig.^[5]

Fysiologi blir gjerne delt inn i dyrefysiologi og plantefysiologi, men en del av de fysiologiske prosessene er felles for alle levende organismer. Særlig gjelder dette prosesser på celle-nivå. For eksempel vil studier av mange prosessene i en gjær-celle være felles med dem i våre egne celler. Dyr som er beslektet med oss vil ha like grunnleggende fysiologiske prosesser, og mye av det vi vet om menneskets fysiologi kan studeres hos andre virveldyr (og særlig pattedyr), for eksempel nervesystemet, immunforsvaret, hormonsystemer, åndedrettssystemet og sirkulasjonssystemet.^[13]

Dyresystematikk dekker kategorisering av dyrearter og er en del av den biologiske systematikken og bygger på evolusjonært slektskap mellom arter. Faget strekker seg helt tilbake til antikken. Dyresystematikken dekker både navngiving av nye dyrearter og plassering av artene i et hierarkisk system (biologisk klassifikasjon). Det finnes flere innfallsvinkler til systematikk, særlig linnéisk systematikk og fylogenetisk nomenklatur. Navngivingen av dyr er styrt av International Code of Zoological Nomenclature.^[14]

Zoologien blir gjerne videre delt inn i grupper, som for eksempel:

• entomologi – læren om insekter (ev. leddyr)
• herpetologi – læren om krypdyr og amfibier
• iktyologi – læren om fisker
• konchologi eller malakologi – læren om bløtdyr
• mammalogi – læren om pattedyr
• ornitologi – læren om fugler
• kynologi – læren om hundedyr (tamhund, ulv og rødrev)

• Norsk Zoologisk Forening

• Hanno Sandvik: Dyrenes evolusjon – en innføring i systematisk zoologi og dyrenes stamtre. Tapir Akademisk Forlag 2001 ISBN 82-519-1676-3 206s.

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av zoolog Arkivert 26. juli 2009 hos Wayback Machine.
• Artikler på Forskning.no om zologi