Agnes Håkonsdatter: Forskjell mellom sideversjoner
Hennes ektefødte sønner fikk plass i arverekken. |
Lovendring som ga Agnes' sønner plass i arverekken. |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Agnes Håkonsdatter''' var uekte barn av kong [[Håkon V Magnusson]] (1270–1319).<ref>{{NBL}}</ref> Hennes eksakte alder og leveår er ukjent, men hun omtales fra 1302–1312. |
'''Agnes Håkonsdatter''' var uekte barn av kong [[Håkon V Magnusson]] (1270–1319).<ref>{{NBL}}</ref> Hennes eksakte alder og leveår er ukjent, men hun omtales fra 1302–1312. |
||
Hun giftet seg i 1302 med [[lendmann]]en [[Havtore Jonsson]] (ca 1275–1320) til [[Sørum|Sudrheim]] og [[Borregaard Hovedgård|Borregård]]. |
Hun giftet seg i 1302 med [[lendmann]]en [[Havtore Jonsson]] (ca 1275–1320) til [[Sørum|Sudrheim]] og [[Borregaard Hovedgård|Borregård]]. [[ ]], [[ ]] . |
||
Havtore Jonsson var [[sysselmann]] på [[Romerike]] og eide en rekke [[gods]] og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve [[Sarpefossen]]. |
|||
Deres to sønner, Håkon Magnussons barnebarn [[Jon Havtoresson|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson|Sigurd]], omtalt som «Havtoresønnene», spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen [[Magnus Eriksson]] som var deres fetter. |
|||
| ⚫ | Selv om kong Håkon anerkjente Agnes som sin datter, var |
||
| ⚫ | Selv om kong Håkon anerkjente Agnes som sin datter, var så avgjørende viktig at et fyrstelig ekteskap ikke kom på tale for henne, slik det ville vært så sent som på 1100-tallet. Men utover henne hadde kong Håkon ikke andre barn enn Ingebjørg, hans ektefødte datter., , i norske https://snl.no/Agnes_H%C3%A5konsdatter</ref> |
||
Håkon innstilte seg på at han ikke kom til å få noen mannlig arving. Det var aldri tale om at Ingebjørg skulle få en norsk ikke-kongelig ektemann, så hennes ekteskap ble et storpolitisk anliggende. Men dermed trengte det fremtidige norske riksstyret et vern, og Håkon la best mulig til rette for denne situasjonen gjennom en ''skipan'' («forordning») i 1302, der også Agnes' sønner fikk plass i arverekken. Han endret arvefølgen, slik at den ble mer kvinnevennlig enn [[Magnus Lagabøte]]s tronfølgelov, til og med mer kvinnevennlig enn norsk grunnlov før [[1990]]. Håkon lovfestet at en ektefødt kongedatter kunne bli regjerende dronning, samtidig som ektefødt datters sønn (Ingebjørgs fremtidige sønner) ble «tredje arv», dvs. bare etter ektefødt sønn og dennes ektefødte søn. Også uektefødt datters ektefødte sønn (Agnes' sønner) kom inn i arverekken, på niende plass.<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 197-98), [[Universitetsforlaget]], ISBN 82-00-12938-1 </ref> |
|||
I 1312 foretok kong Håkon et [[makeskifte]], slik at Agnes' [[medgift]] i spredte gårder ble omgjort til en samlet eiendom på Sorknes i [[Solør]] med en [[landskyld]] på 6 markebol.<ref>Bjørkvik, Halvard; ''Norsk biografisk leksikon'': «Havtore Jonsson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [https://snl.no/Havtore_Jonsson]</ref> |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Siste sideversjon per 23. jul. 2024 kl. 14:40
| Agnes Håkonsdatter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1290 | ||
| Død | 1319 | ||
| Ektefelle | Havtore Jonsson | ||
| Far | Håkon V Magnusson[1] | ||
| Mor | Katharina Sigurdsdatter[2] | ||
| Søsken | Ingebjørg Håkonsdatter | ||
| Barn | Jon Havtoresson Sigurd Havtoresson | ||
Agnes Håkonsdatter var uekte barn av kong Håkon V Magnusson (1270–1319).[3] Hennes eksakte alder og leveår er ukjent, men hun omtales fra 1302–1312.
Hun giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson (ca 1275–1320) til Sudrheim og Borregård. Han tilhørte Sudrheimsætten som nedstammet fra en uektefødt datter av Harald Gille.[4] Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen.
Deres to sønner, Håkon Magnussons barnebarn Jon og Sigurd, omtalt som «Havtoresønnene», spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter.
Selv om kong Håkon anerkjente Agnes som sin datter, var det å være barn av gifte foreldre så avgjørende viktig at et fyrstelig ekteskap ikke kom på tale for henne, slik det ville vært så sent som på 1100-tallet. Men utover henne hadde kong Håkon ikke andre barn enn Ingebjørg, hans ektefødte datter.[5]
Håkon innstilte seg på at han ikke kom til å få noen mannlig arving. Det var aldri tale om at Ingebjørg skulle få en norsk ikke-kongelig ektemann, så hennes ekteskap ble et storpolitisk anliggende. Men dermed trengte det fremtidige norske riksstyret et vern, og Håkon la best mulig til rette for denne situasjonen gjennom en skipan («forordning») i 1302, der også Agnes' sønner fikk plass i arverekken. Han endret arvefølgen, slik at den ble mer kvinnevennlig enn Magnus Lagabøtes tronfølgelov, til og med mer kvinnevennlig enn norsk grunnlov før 1990. Håkon lovfestet at en ektefødt kongedatter kunne bli regjerende dronning, samtidig som ektefødt datters sønn (Ingebjørgs fremtidige sønner) ble «tredje arv», dvs. bare etter ektefødt sønn og dennes ektefødte søn. Også uektefødt datters ektefødte sønn (Agnes' sønner) kom inn i arverekken, på niende plass.[6]
I 1312 foretok kong Håkon et makeskifte, slik at Agnes' medgift i spredte gårder ble omgjort til en samlet eiendom på Sorknes i Solør med en landskyld på 6 markebol.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Agnes Håkonsdatter» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Bratberg, Terje: «Sudreimsætten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [1]
- ^ Helle, Knut; Norsk biografisk leksikon; Salvesen, Helge: «Agnes Håkonsdatter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [2]
- ^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 197-98), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1
- ^ Bjørkvik, Halvard; Norsk biografisk leksikon: «Havtore Jonsson» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [3]