Hopp til innhold

Shahrisabz: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 44: Linje 44:
I 1038 tok Ibrahim ibn Nasr, som også var kjent som [[Böritigin]], sønn av erobreren av [[Transoxiana]], [[Chaghaniyan]], og herfra han invaderte sentrale Transoxiana. I 1040 erobret han Kesh.
I 1038 tok Ibrahim ibn Nasr, som også var kjent som [[Böritigin]], sønn av erobreren av [[Transoxiana]], [[Chaghaniyan]], og herfra han invaderte sentrale Transoxiana. I 1040 erobret han Kesh.


På 1000-tallet hadde Karakhanid-staten et litterært språk som videreførte tradisjonene til gamle turkiske skrevne tekster. Det offisielle [[karakhanidspråket]] på 1000-tallet var basert på det grammatiske systemet til eldgamle [[Karluk-språk|Karluk]]-dialekter.<ref>ИСТОРИЯ И КУЛЬТУРА ТЮРКОВ В ЛИТВ Samling av vitenskapelige artikler fra den internasjonale konferansen. Vilniaus universiteto leidykla VILNIUS 2014, с.157-160</ref> [[Spredning av islam|islamisering]] av karakhanidene og deres turkiske undersåtter spilte en stor rolle i den kulturelle utviklingen av [[turkisk kultur]]. På slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet ble [[Tafsir]], en kommentar til [[Koranen]], for første gang i historien til de [[tyrkiske folkene]], oversatt til det tyrkiske språket.< ref>Боровков, А.К. Leksika sredneasiatskogo tefsira: XII-XIII вв. М., 1963</ref> Den lærde fra 1000-tallet [[Mahmud al-Kashgari|Mahmud Kashgari]] la grunnlaget for turkisk lingvistikk. Han lister opp navnene på mange [[tyrkiske stammekonføderasjoner|tyrkiske stammer]] i [[Sentral-Asia]].
På 1000-tallet hadde Karakhanid-staten et litterært språk som videreførte tradisjonene til gamle turkiske skrevne tekster. Det offisielle [[karakhanidspråket]] på 1000-tallet var basert på det grammatiske systemet til eldgamle [[Karluk-språk|Karluk]]-dialekter.<ref>ИСТОРИЯ И КУЛЬТУРА ТЮРКОВ В ЛИТВ Samling av vitenskapelige artikler fra den internasjonale konferansen. Vilniaus universiteto leidykla VILNIUS 2014, с.157-160</ref> av karakhanidene og deres turkiske undersåtter spilte en stor rolle i den kulturelle utviklingen av [[turkisk kultur]]. På slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet ble [[Tafsir]], en kommentar til [[Koranen]], for første gang i historien til de [[tyrkiske folkene]], oversatt til det tyrkiske språket.< ref>Боровков, А.К. Leksika sredneasiatskogo tefsira: XII-XIII вв. М., 1963</ref> lærde 1000-tallet [[Mahmud al-Kashgari|Mahmud Kashgari]] la grunnlaget for turkisk lingvistikk. Han lister opp navnene på mange [[tyrkiske stammekonføderasjoner|tyrkiske stammer]] i [[Sentral-Asia]].


En av de kjente forskerne var historikeren Majid al-Din al-Surhakati, som skrev "Turkestans historie", som skisserte historien til Karakhanid-dynastiet.<ref>Introduksjon til The Jawami u'l-hikayat wa Lawami'ur- riwayat av Sadidu'u-din Muhammad al-Awfi av Muhammad Nizamu'd-din. London: Luzac & Co, 1929</ref>
En av de kjente forskerne var historikeren Majid al-Din al-Surhakati, som skrev "Turkestans historie", som skisserte historien til Karakhanid-dynastiet.<ref>Introduksjon til The Jawami u'l-hikayat wa Lawami'ur- riwayat av Sadidu'u-din Muhammad al-Awfi av Muhammad Nizamu'd-din. London: Luzac & Co, 1929</ref>

Sideversjonen fra 25. feb. 2024 kl. 21:30

Shahrisabz
Kok-Gumbaz-moskéen i Shahrisabz
LandUsbekistans flagg Usbekistan
ProvinsQashqadaryo
Grunnlagt7. ��rhundre f.Kr. (Julian)
Areal240 hektar
Befolkning100 300[1] (2014)
Bef.tetthet417,92 innb./hektar
Høyde o.h.622 meter
Kart
Shahrisabz
39°03′00″N 66°50′00″Ø
Shahrisabz på Commons

Shahrisabz (også Shahr-e Sabz, med mange skrivemåter; fra persisk شهرسبز med betydningen «den grønne by»; eldre tider kjent som Kish eller Kesh; i antikken Nautaca) er en by i Usbekistan. Den ligger omkring 80 kilometer sør for Samarkand og er regionsenter i Qashqadaryo-regionen i det sørlige Usbekistan.[2]

Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen (ECO) har valgt Shakhrisabz som sin turisthovedstad for 2024.[3]

Byen ligger omtrent 80 km sør for Samarkand, i en høyde av 622 moh. Befolkningen er 140 500 (2021).[4]

Historisk kjent som Kesh eller Kish, var Shahrisabz en gang en storby i Sentral-Asia og et viktig bysentrum i Sogdiana, en provins i Achaemenid-riket i Persia. Det er først og fremst kjent i dag som fødestedet til Turco-Mongol, erobreren Timur Lenk, fra 1300-tallet.[5]

Inngangspartiet til Ak Saray, Timur Lenks sommerpalass

Timur Lenks sommerpalass Ak Saray fra sist på 1300-tallet er et av byens severdigheter.

Den gamle bykjernen med sine mange bygninger fra Timurid-dynastiets tid er siden 2000 av UNESCO klassifisert som verdensarv.[6]

Historie

Shakhrisyabz Suzani fra første halvdel av 1800-tallet. Suzani var et tekstil som spilte en sentral rolle i livet for Usbekerne. Denne suzanien er spesielt vakker med sin store andel av lyse og strålende farger: gylden gul, oransje, oker og lyseblå.

Byen var tidligere kjent som Kesh eller Kish ("hjertebehaglig") og forsøksvis identifisert med den gamle Nautaca, er Shahrisabz en av Sentral-Asias eldste byer. Byen ble grunnlagt for mer enn 2700 år siden og utgjorde en del av Det persiske riket fra det 6. til 4. århundre f.Kr. Gjennom denne perioden var Kesh en viktig by i Sogdiana, en stor provins i riket. Byens murer ble reparert på denne tiden.[7] Det har vært kjent som Shahrisabz siden Timurid-tiden.[8]

Alexander den stores general Ptolemaios fanget satrapen til Bactria og pretendent til den persiske tronen, Bessus. Dette var slutten på det en gang så store Achaemenide-riket. Alexander den store valgte å tilbringe vintrene sine og møtte sin kone Roxanna i området i 328-327 f.Kr.

Mellom 567 og 658 e.Kr. betalte herskere av Kesh skatt til khagans av tyrkiske og vest-tyrkiske khaganater. I 710 ble byen erobret av araberne[7] og etter den mongolske erobringen av Khwarezmia på 1200-tallet kom regionen under kontroll av Barlas-stammen.[9]

Som en del av det turkiske kaganatet

Fra 600- til 800-tallet var Kesh en del av de tyrkiske Khaganatene. På 800-tallet var herskeren-malik av Khuzar (Kesh) Turk Subugra. Under Ton-Yabgu-Kagan (618-630) styrket turkernes sin makt i Sogdia. Felttog mot Tokharistan og Afghanistan utvidet statens grenser inn i det nordvestlige India. Ton-Yabgu Kagan gjennomførte administrative reform og utnevnte sine representanter - tuduner - i regionene, inkludert Sogdia, til å overvåke og kontrollere. Det antas at han utstedte mynter med inskripsjonen "Tun yabgu kagan".

En eldgammel turkisk stamme var Khalaj-folket, som i tidlig middelalder bodde i Tokharistan – de moderne territoriene i det sørlige Usbekistan, Tadsjikistan og det nordlige Afghanistan.[10]

Turkerne i Sentral-Asia tilbad følgende guddommer: Tengri (himmelen), Umai (modergudinnen), Yer-sub (jordvann) og Erklig (helvetes herre), blant dem hadde Tengri den dominerende posisjonen. Tengri var den viktigste.[11]

Arabiske erobringer

Kesh ble erobret av araberne på 800-tallet. Under den arabiske invasjonen var Kashkadarya-dalen og spesielt Kesh episenteret for en anti-arabisk og anti-islamsk frigjøringsbevegelse ledet av Al-Muqanna, kjent i historien som "Revolt of the Men in White Clothes".

Motstanden førte til slutt til hovedstadens tilbakegang. I 701-704 var det kamper mellom tyrkere og arabere ved Nessef og Kesh.[12]

Under Samanid-dynastiet flyttet bylivet gradvis til sørvest for gamle Kesh, stedet for den store landsbyen Barknon.

Karakhanid-epoken

I 1038 tok Ibrahim ibn Nasr, som også var kjent som Böritigin, sønn av erobreren av Transoxiana, Chaghaniyan, og herfra han invaderte sentrale Transoxiana. I 1040 erobret han Kesh.

På 1000-tallet hadde Karakhanid-staten et litterært språk som videreførte tradisjonene til gamle turkiske skrevne tekster. Det offisielle karakhanidspråket på 1000-tallet var basert på det grammatiske systemet til eldgamle Karluk-dialekter.[13] Islamisering av karakhanidene og deres turkiske undersåtter spilte en stor rolle i den kulturelle utviklingen av turkisk kultur. På slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet ble Tafsir, en kommentar til Koranen, for første gang i historien til de tyrkiske folkene, oversatt til det tyrkiske språket.< ref>Боровков, А.К. Leksika sredneasiatskogo tefsira: XII-XIII вв. М., 1963</ref> En av de lærde på 1000-tallet Mahmud Kashgari la grunnlaget for turkisk lingvistikk. Han lister opp navnene på mange tyrkiske stammer i Sentral-Asia.

En av de kjente forskerne var historikeren Majid al-Din al-Surhakati, som skrev "Turkestans historie", som skisserte historien til Karakhanid-dynastiet.[14]

Under Karakhanidenes regjeringstid ble den nye hovedstaden i middelalderens Kesh endelig dannet. Under hegemoniet til Khwarazmshah-ene (begynnelsen av 1200-tallet), ble Kesh-Shakhrisabz først omsluttet av forsvarsmurer.

Moderne historie

Under andre verdenskrig, i 1942, ble 6. infanteridivisjon av den polske Anders' Army stasjonert og organisert i Shahrisabz, før den ble evakuert fra Usbekistan for å kjempe mot Nazi-Tyskland. Det er en polsk militærkirkegård i byen.[15]

Fødestedet til Timur

Kesh var fødestedet til Timur i 1336, til familien til en mindre lokal Barlas-høvding, og i løpet av de første årene av Timurid-dynastiet nøt byen hans betydelige beskyttelse. Timur betraktet Kesh som sin "hjemby" og planla at det til slutt skulle være stedet for graven hans.

Under hans regjeringstid flyttet imidlertid aktivitetssenteret til Samarkand i stedet. I Timur-tiden ble det bygget mesterverk av verdensarkitektur: Ak-Saray-palasset og Dorusiodat-minnekomplekset.[16]

Byen kjempet for autonomi under bukharisk styre og russerne hjalp den bukhariske emiren med å erobre byen i 1870.

Referanser

  1. ^ http://www.citypopulation.de/Uzbekistan.html.
  2. ^ «Classification system of territorial units of the Republic of Uzbekistan» (på usbekisk og russisk). The State Committee of the Republic of Uzbekistan on statistics. July 2020.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ «ECO declares Shakhrisabz as its tourism capital for 2024». Daryo.uz (på engelsk). Besøkt 18. desember 2022. 
  4. ^ -aholisi-soni.pdf «By- og landbefolkning etter distrikt» Sjekk |url=-verdien (hjelp) (PDF). Qashqadaryo regionale statistikkavdeling. 
  5. ^ Pickett, James (2018). «Skrevet i innlevering: Revurdering av suverenitet through a Forgotten Eurasian Dynasty». The American Historical Review. 123 (3): 819. doi:10.1093/ahr/123.3.817. «Nå en provinsby i den moderne delstaten Usbekistan, Shahrisabz huskes først og fremst som fødestedet til Timur – hvis det i det hele tatt huskes.» 
  6. ^ «Historic Centre of Shakhrisyabz». UNESCO. Besøkt 25. februar 2023. 
  7. ^ a b Pavel Lurje, (2009), 'KEŠ ' Encyclopaedia Iranica (online)
  8. ^ uzbekistan/center/shahrisabz/ «Shahrisabz Travel Guide» Sjekk |url=-verdien (hjelp). Caravanistan (på engelsk). 13. april 2021. Besøkt 13. april 2021. 
  9. ^ B.F. Manz, The rise and rule of Tamerlane, Cambridge University Press, Cambridge 1989, s. 156–7
  10. ^ Bartold V. В., Сочинения т.5.М.,1968
  11. ^ Стеблева И. В. Til gjenoppbyggingen av det gamle turkiske religiøst-mytologiske systemet // Тюркологический сборник 1971 года. M., 1972
  12. ^ Табари. Historie — Т., 1987 год, с. 85
  13. ^ ИСТОРИЯ И КУЛЬТУРА ТЮРКОВ В ЛИТВ Samling av vitenskapelige artikler fra den internasjonale konferansen. Vilniaus universiteto leidykla VILNIUS 2014, с.157-160
  14. ^ Introduksjon til The Jawami u'l-hikayat wa Lawami'ur- riwayat av Sadidu'u-din Muhammad al-Awfi av Muhammad Nizamu'd-din. London: Luzac & Co, 1929
  15. ^ Ziółkowska, Ewa (2002). "Polskie groby w Uzbekistanie i Kazachstanie. W 60. rocznicę polskiego wychodźstwa z ZSRR". Wspólnota Polska (in Polish). No. 3–4 (116–117). p. 65. ISSN 1429-8457.
  16. ^ Golombek, L. Wilber, D. The Timurid Architecture of Iran and Turan. Vol 1. Princeton, N.J.: Princeton University Press. 1988


Se også

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shahrisabz&oldid=24295162»