Lotteri: Forskjell mellom sideversjoner

Lotteri, også kalt lotto, er et sjansespill der deltakerne kan få en gevinst etter loddtrekning.^[1] Lotteri er totalforbudt i mange land, mens det i andre land er tillatt, og til og med driftes av staten selv.^[2] Et eksempel på sistnevnte er Norge, som har monopolisert lottovirksomhet gjennom det statlige aksjeselskapet Norsk Tipping.

Vinnersjansene i et lotteri bestemmes av flere faktorer: antall mulige numre, antall vinnernumre som trekkes, hvorvidt rekkefølgen er relevant, og hvorvidt trukkede numre returneres til «sekken». Lotteriarrangøren har på forhånd beregnet sannsynligheten for de forskjellige vinnerkombinasjoner slik at det er høy sannsynlighet for fortjeneste for selskapet. I en del lotterier – som Lotto – sørger arrangøren for at det aldri deles ut så mye penger at man går med underskudd. Det gjøres for eksempel ved at førstepremiepotten deles på antallet førstepremievinnere.

I Norge reguleres lotterier gjennom lotteriloven, pengespilloven og lov om veddemål.^[3] Lovene forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.^[4]

Norsk lovgivning deler lotteri inn i tre typer:^[5]

• Basar – en enkel form for lotteri som ikke krever godkjenning.^[6] Arrangeres gjerne av frivillige organisasjoner som samler inn penger til egen drift eller til andre prosjekter. Det selges lodd, og foretas loddtrekning om gevinstene som er loddet ut, som loddvinnerne får. Man trenger i utgangspunktet ikke tillatelse fra Lotteritilsynet for å holde basar. Basarer har vært en viktig inntektskilde for frivillige organisasjoner i Norge.
• Smålotteri – lotterier med en årlig omsetning på inntil 200 000 kroner.^[7]
• Stort lotteri – lotterier med årlig omsetning mellom 200 000 og 100 millioner kroner.^[8]

I Norge går overskuddet til Norsk Tipping til veldedige og allmennyttige formål.^[9]

Basar er en enkel form for lotteri og spilles gjerne i forbindelse mindre tilstelninger i regi av lokale lag og foreninger. Spillet foregår ved at spillerne kjøper lodd, deretter trekkes det numre, og spillerne som har de trukne nummerne, har vunnet. Premiene er vanligvis enkle gjenstander som håndarbeider, kaker eller fruktkurver. Inntektene går gjerne til veldedige formål eller lokale lag, og basarer har vært en viktig inntektskilde for frivillige organisasjoner i Norge.

Navnet basar stammer fra persisk og betyr samlingsplass eller salgsplass. Ordet er internasjonalt i bruk som benevnelse på torg, markedsplasser eller en sammenbygget rekke av småbutikker.^[10]

I norsk lovgiving anses basar som den enkleste formen for lotteri, og basarer skal ikke meldes inn til Lotteritilsynet.^[11] Foreninger og lag kan arrangere basarer så lenge arrangementet gjennomføres i løpet av én dag og samlet gevistverdi ikke overstiger 40 000 kroner. En enkeltpremie kan heller ikke ha en verdi på over 8000 kroner. Et basarlodd kan maksimalt koste 5 kroner, og det er ikke tillatt selge lodd før treningsdagen. Gevinstene må også trekkes samles og når spillerne er til stede.^[11]

Såkalt lynlotteri – som for eksempel kakelotteri – regnes under disse forutsetningene som basar.^[11]

• Tombola
• Bingo
• Viking Lotto
• Det spanske julelotteriet