Hopp til innhold

Kvikkleire: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
732 813 redigeringer
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta)
Linje 9: Linje 9:
==Kvikkleireskred i Norge==
==Kvikkleireskred i Norge==
Ifølge kart fra [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] (NVE) bor ca. 64 000 mennesker i kvikkleireområder i Norge,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-15-20112012.html?id=676526 Hvordan leve med farene – om flom og skred] – Stortingsmelding 15 (2011–2012)</ref> over 33 000 av disse i de to [[trøndelag]]sfylkene.<ref>''Adresseavisen'' 8. oktober 2012</ref>
Ifølge kart fra [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] (NVE) bor ca. 64 000 mennesker i kvikkleireområder i Norge,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-15-20112012.html?id=676526 Hvordan leve med farene – om flom og skred] – Stortingsmelding 15 (2011–2012)</ref> over 33 000 av disse i de to [[trøndelag]]sfylkene.<ref>''Adresseavisen'' 8. oktober 2012</ref>
[[File:Stokke UBT-TO-082347 01 1.jpg|thumb|Leirskred på Stokke i [[Melhus]], 1867.<ref>https://ntnu.tind.io/record/90410#?c=0&m=0&s=0&cv=0&z=-0.4802%2C-0.0145%2C1.824%2C0.9827</ref> {{byline|Charles Foss/NTNU UB, CC BY-SA 4.0}}]]

Det har vært mange kvikkleireskred i Norge i historisk tid. Fra Trøndelag rapporteres om kvikkleireskred i [[Børsa (kommune)|Børsa]] i 1254, 1822 og 1823 og [[Buvika]] i 1702 og 1864.<ref>[http://www.geo365.no/sfiles/2/62/6/file/GEO03Skredhistorien.pdf Veibygging avdekker skredhistorien]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – ''GEO''</ref> Et ras nedenfor [[Kristiansten festning]] i Trondheim i 1625 dannet Duedalen og krevde 20 menneskeliv. Minst tre mennesker omkom i et nytt ras omtrent samme sted i 1634.<ref>[http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2006/056/Post.aspx Trondheim bygd på gammel sjøbunn]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref> [[Tiller-raset]] [[7. mars]] [[1816]] i [[Tiller]] sørvest for Trondheim tok med seg kirken i bygda, flere gårder med 500 [[daa]] jord, møller, sagbruk og bruer. 15 personer og et ukjent antall husdyr havnet i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og omkom.<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Tillerskredet Tillerskredet] – WikiStrinda, Strinda historielag</ref>
Det har vært mange kvikkleireskred i Norge i historisk tid. Fra Trøndelag rapporteres om kvikkleireskred i [[Børsa (kommune)|Børsa]] i 1254, 1822 og 1823 og [[Buvika]] i 1702 og 1864.<ref>[http://www.geo365.no/sfiles/2/62/6/file/GEO03Skredhistorien.pdf Veibygging avdekker skredhistorien]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – ''GEO''</ref> Et ras nedenfor [[Kristiansten festning]] i Trondheim i 1625 dannet Duedalen og krevde 20 menneskeliv. Minst tre mennesker omkom i et nytt ras omtrent samme sted i 1634.<ref>[http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2006/056/Post.aspx Trondheim bygd på gammel sjøbunn]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref> [[Tiller-raset]] [[7. mars]] [[1816]] i [[Tiller]] sørvest for Trondheim tok med seg kirken i bygda, flere gårder med 500 [[daa]] jord, møller, sagbruk og bruer. 15 personer og et ukjent antall husdyr havnet i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og omkom.<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Tillerskredet Tillerskredet] – WikiStrinda, Strinda historielag</ref>


Sideversjonen fra 15. jul. 2018 kl. 14:01

Kvikkleire er en spesiell type leire som forekommer i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska under marin grense. Dette er leire som er avsatt med en intern gitterstruktur i et marint miljø, deretter har salt blitt vasket ut av ferskt grunnvann etter at landområdene hevet seg etter siste istid. Når saltet som sørger for elektrostatiske bindinger mellom leirepartiklene er vasket bort, regnes leiren som kvikk.[1]

Dannelse av kvikkleireskred

Dersom kvikkleire utsettes for belastning eller omrøring som følge av naturlig eller menneskelig påvirkning, kan gitterstrukturen i leirmassene kollapse og bli en flytende suppe i sitt eget porevann. Kvikkleireskred kan raskt forplante seg bakover i over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser.[2]

Svensk statistikk over kvikkleireskred viser økt hyppighet av skred i perioder når grunnvannsnivået stiger, men ingen økt hyppighet i regnværsperioder.[3] Norges Geotekniske Institutt rådgir kommuner og grunneiere mht fare for kvikkleireskred, og har utført risikokartlegging av kvikkleireområder i Norge på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat.[4] International Centre for Geohazards utfører forskning på blant annet kvikkleireskred og forebygging av løsmasseskred av alle slag.[5]

Kvikkleireskred i Norge

Ifølge kart fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bor ca. 64 000 mennesker i kvikkleireområder i Norge,[6] over 33 000 av disse i de to trøndelagsfylkene.[7]

Leirskred på Stokke i Melhus, 1867.[8]
Foto: Charles Foss/NTNU UB, CC BY-SA 4.0

Det har vært mange kvikkleireskred i Norge i historisk tid. Fra Trøndelag rapporteres om kvikkleireskred i Børsa i 1254, 1822 og 1823 og Buvika i 1702 og 1864.[9] Et ras nedenfor Kristiansten festning i Trondheim i 1625 dannet Duedalen og krevde 20 menneskeliv. Minst tre mennesker omkom i et nytt ras omtrent samme sted i 1634.[10] Tiller-raset 7. mars 1816 i Tiller sørvest for Trondheim tok med seg kirken i bygda, flere gårder med 500 daa jord, møller, sagbruk og bruer. 15 personer og et ukjent antall husdyr havnet i Nidelva og omkom.[11]

Den 15. april 1768 omkom 16 mennesker da gården Skjea i Sørum ble tatt av et kvikkleireskred. Ni av dem ble funnet i elva Rømua. Sju personer overlevde, men flere av dem ble skadet. 26 bygninger og en del dyr ble tatt av leirmassene.[12][13]

Verdalsraset i 1893 var det største kvikkleireskredet i Norge i historisk tid. 55 millioner kubikkmeter raste ut og 116 mennesker omkom.[14] I 1944 omkom fire mennesker i et kvikkleireskred i et tettbebygd område på Lade i Trondheim.[15] I Bekkelagsraset i 1953 omkom fem personer. Leirskredet i Sokkelvika i 1959 på vestsiden av Reisafjorden i Nord-Troms var et kvikkleireskred som startet på sjøbunnen og forplantet seg inn på land. Ni menneskeliv gikk tapt.

14. september 1962 raste to millioner kubikkmeter ut i et kvikkleireras i Skjelstadmark i Stjørdal. En toårig gutt omkom.[14]

I Trøgstad i Østfold skjedde to ras i 1967 og 1974. Ved raset i 1967 raste én million kubikkmeter ut og fire mennesker mistet livet.[14] I 1978 skjedde Rissaraset som var det største kvikkleireskredet som rammet Norge på 1900-tallet. 5–6 millioner kubikkmeter leire raste ut fra et område på 330 mål og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer. Over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset og én person omkom. Raset gikk ut i innsjøen Botn og skapte en flodbølge på tre meter.

I Balsfjord omkom to mennesker i et leirskred i 1988. I 1996 mistet fire mennesker livet i et kvikkleireskred i Finneidfjord i Nordland.[16]

Den 10. november 2016 omkom tre skogsarbeidere i et kvikkleireskred i Sørum.[17][18]

Andre kvikkleireras uten tap av menneskeliv skjedde ved Kattmarka i Namsos i 2009,[19] ved Lyngseidet i Troms i 2010[20] og på Byneset i Trondheim 1. januar 2012.

I dokumentet Nasjonalt risikobilde 2013 beskriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kvikkleireskred i et byområde som én av 17 katastrofer som kan ramme Norge. Øvre Bakklandet i Trondheim brukes som eksempel på et slikt byområde.[21]

Se også

Referanser

  1. ^ Retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar" Arkivert 1. februar 2012 hos Wayback Machine.- NVE
  2. ^ NVE Arkivert 1. februar 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ SGI
  4. ^ Jord og fjellskred Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine. – NGI
  5. ^ ICG Arkivert 2. mars 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ Hvordan leve med farene – om flom og skred – Stortingsmelding 15 (2011–2012)
  7. ^ Adresseavisen 8. oktober 2012
  8. ^ https://ntnu.tind.io/record/90410#?c=0&m=0&s=0&cv=0&z=-0.4802%2C-0.0145%2C1.824%2C0.9827
  9. ^ Veibygging avdekker skredhistorien[død lenke] – GEO
  10. ^ Trondheim bygd på gammel sjøbunn[død lenke] – Norges geologiske undersøkelse
  11. ^ Tillerskredet – WikiStrinda, Strinda historielag
  12. ^ «28 mennesker har mistet livet i ras». www.rb.no. 17. mars 2009. Besøkt 10. november 2016. 
  13. ^ «Sørum-Speilet» (PDF). 2002. Besøkt 11. november 2016. 
  14. ^ a b c Odd Gregersen, NGI. «Kvikkleire – en utfordring for geoteknikere» (PDF). danskgeotekniskforening.dk. Besøkt 15. september 2012. [død lenke]
  15. ^ Adresseavisen 23. oktober 2012
  16. ^ Skredfarer på sjøbunnen granskes Arkivert 2007-10-22, hos Wayback Machine. – forskning.no
  17. ^ «Stort leireras på Romerike - tre personer er antatt omkommet». TV 2. Besøkt 10. november 2016. 
  18. ^ «Graver etter de omkomne». Dagbladet.no. 11. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  19. ^ http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6523653
  20. ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036049
  21. ^ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, s. 66–69.

Litteratur

  • Ivan Th. Rosenqvist: Investigations into the clay -electrolyte -water system. Norges Geotekniske Institutt. Publikasjon nr. 9 1953.
  • G. W. Brindley & G. Brown: Crystal Srtucture of Clay Minerals and their X-Ray Identification. Mineral Society London. 1980.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kvikkleire&oldid=18692956»