Israel i Eurovision Song Contest: Forskjell mellom sideversjoner
Forandret feil-informasjon angående hvor mange vinnere Israel har hatt i Eurovision under en bildetekst. |
|||
Linje 468: | Linje 468: | ||
File:20150516 ESC 2015 Nadav Guedj 8106.jpg|Nadav Guedj i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] |
File:20150516 ESC 2015 Nadav Guedj 8106.jpg|Nadav Guedj i [[Wien]] [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] |
||
File:ESC2016 - Israel 01.jpg|Hovi Star i Stockholm ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) |
File:ESC2016 - Israel 01.jpg|Hovi Star i Stockholm ([[Eurovision Song Contest 2016|2016]]) |
||
File:Eurovision Song Contest 2017, Semi Final 2 Rehearsals. Photo 272.jpg|IMRI i Kiev ([[Eurovision Song Contest 2017|2017]]) |
File:Eurovision Song Contest 2017, Semi Final 2 Rehearsals. Photo 272.jpg|IMRI i Kiev ([[Eurovision Song Contest 2017|2017]]) |
||
File:ESC2018 - Israel 01.jpg|[[Netta Barzilai]] i Lisboa ([[Eurovision Song Contest 2018|2018]])</gallery> |
|||
== Eurovision Song Contest i Israel == |
== Eurovision Song Contest i Israel == |
Sideversjonen fra 7. jul. 2018 kl. 21:20
Israel i Eurovision Song Contest | |||
---|---|---|---|
Kringkaster | Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan) (2018–) Israel Broadcasting Authority (IBA) (1973–2017) | ||
Nasjonal finale | Den neste stjernen (2015–)
Kdam Eurovision (1978–2013) | ||
Deltakelse | |||
Deltatt | 41 ganger (35 finaler) | ||
Første år | 1973 | ||
Beste resultat | Førsteplass (1978, 1979, 1998, 2018) | ||
Dårligste resultat | Nest sist i finale (1986, 1993, 2006) 24. i semifinale (2007) |
Israel debuterte i Eurovision Song Contest i 1973 og har deltatt 41 ganger. Landet har vunnet konkurransen fire ganger, i 1978, 1979, 1998 og 2018. I tillegg har Israel to andreplasser og en tredjeplass i konkurransen. Israel har aldri kommet sist i Eurovision Song Contest, men etter innføringen av semifinaler i 2004, har landet blitt slått ut i semifinalen ved seks av femten anledninger.[1]
Historikk
Israel har historiske og kulturelle tette bånd til Europa, og landet har vært en ivrig og trofast deltaker i Eurovision Song Contest siden debuten i 1973. Selv om Israel ikke ligger i Europa, har landet deltatt i og med at kringkasterne IBA og Kan er medlemmer i Den europeiske kringkastingsunion. Israel ligger også innenfor det geografisk definerte europeiske kringkastingsområdet, og landet oppfyller dermed kravene som stilles for å delta i konkurransen. Flere andre ikke-europeiske land har også deltatt; Marokko deltok i 1980, og Libanon hadde konkrete planer om å delta i 2005. Dessuten kan land som Irak, Egypt og Jordan delta i Eurovision Song Contest, siden også de ligger innenfor Det europeiske kringkastingsområdet.[2]
Ny kringkaster
Frem til og med 2017 var det den israelske allmennkringkasteren IBA som plukket ut landets representant, og som sendte konkurransen i Israel. Dagen etter konkurransen i 2017 ble IBA lagt ned, og landets fremtidige deltakelse var lenge uavklart. Da Israels poengoppleser, Ofer Nachshon, skulle lese de israelske jurypoengene i 2017, åpnet han med å takke for 44 år i Eurovision og tok deretter farvel med Israels deltakelse i konkurransen.[3]
Den nåværende kringkasteren, Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan), startet sendinger i mai 2017, men er per mai 2018 fortsatt ikke fullverdig medlem av EBU.[4] I utgangspunktet har Israel derfor ikke rett til å delta i konkurransen, men i 2017 signerte Kan og EBU en avtale som likevel sikret Israel deltakelse i Eurovision Song Contest 2018.[5] EBU vurderer fortsatt om den nye kringkasteren skal innvilges medlemskap, noe som vil gi Israel rett til å delta samt arrangere finalen i 2019.[6][7][8]
Starten
Israels debut kom i Luxembourg i 1973. Landets bidrag «Ey sham» endte på en fjerdeplass, og de neste årene endte Israel midt på resultatlisten. Landets første seier kom allerede i 1978 med discolåten «A-ba-ni-bi», og på hjemmebane året etter, vant Israel igjen med evergreenen «Hallelujah». Den israelske vinnersangen ble en stor hit over hele Europa og lå på topp på VG-lista i elleve uker. Dette er fremdeles den største Eurovision-hiten i Norge gjennom tidene.[9][10]
Israel beste periode var i årene 1978–1985, med to seire, to andreplasser og en femteplass. Israel var nær ved å vinne igjen i 1991 og fikk en sjetteplass i 1992. Landet vant sin tredje og hittil siste seier i 1998 med Dana International og «Diva». Etter årtusenskiftet har Israel hatt varierende resultater i konkurransen. Landets beste resultater er en fjerdeplass i 2005 og to niendeplasser i 2008 og 2015. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Israel blitt slått ut i semifinalen seks av femten ganger.[1] De siden 2015 har Israel kvalifisert seg til finalen hvert år, og i 2018 lyktes Israel å vinne sin fjerde seier med Netta og «Toy».
Fravær
Israel har deltatt 41 ganger siden debuten i 1973 og har stått utenfor konkurransen ved fem anledninger. I 1980 ba Israel om at et annet land skulle arrangere konkurransen, siden det ville bli for dyrt for IBA å arrangere to finaler på rad. Etter mye om og men tok Nederland på seg arrangørjobben.[11] Finalen i 1980 ble imidlertid lagt til samme dag som Jom Hazikaron, den israelske minnedagen for landets falne soldater. Dermed trakk Israel seg fra konkurransen for første gang. Det samme gjentok seg i 1984, og også da trakk landet seg fra konkurransen.[12]
Også i 1994, 1996 og 1997 var Israel fraværende fra Eurovision Song Contest. Fraværet i 1994 skyldtes landets dårlige plassering året før, mens fraværet i 1996 kom av at landets bidrag ikke kvalifiserte seg fra EBUs forhåndskvalifisering. I 1997 falt Eurovision Song Contest på samme dag som Jom Hashva, Israels minnedag for holocaust. Israel sto dermed over konkurransen, men har deltatt hvert år siden.
De israelske bidragene har stort sett alltid blitt fremført på hebraisk, men etter opphevelsen av språkregelen i 1999 har landets bidrag som regel blitt fremført både på hebraisk og engelsk. I 2009 sang Israel på arabisk for første gang, da den jødisk-arabiske duoen Noa og Mira Awad sang låten «There Must Be Another Way» på hebraisk, engelsk og arabisk.[13] I 2015 var det første gang Israel ikke sang på hebraisk, siden bidraget «Golden Boy» ble fremført fullt ut på engelsk. Siden da har alle israelske bidrag blitt fremført på engelsk.
Arabiske reaksjoner
Den israelske deltakelsen har vært gjenstand for flere kontroverser på grunn av landets rolle i Midtøsten-konflikten. Særlig har de arabiske landene vært kritiske og negative til at Israel får delta i Eurovision Song Contest. Allerede ved debuten i 1973 sørget den israelske deltakelsen for tidenes største sikkerhetsoppbud i konkurransen til da. Ryktene sa også at landets deltaker, Ilanit, opptrådte med en skuddsikker vest under kjolen, noe Ilanit har tilbakevist i ettertid.[14][15]
I 1978 sendte flere arabiske land konkurransen på fjernsyn. Da det israelske bidraget ble fremført, viste den jordanske kringkasteren i stedet et bilde av blomster. Da det ble klart at Israel ville vinne, avbrøt jordansk tv hele sendingen under påskudd av at de hadde tekniske problemer. Dagen etter erklærte landets tv-kanal at andreplassen Belgia hadde vunnet.[16]
I 1979 arrangerte Israel finalen i Jerusalem, og Tyrkia skulle delta med låten «Seviyorum». Etter sterkt press fra sine arabiske allierte, valgte imidlertid Tyrkia å trekke seg fra konkurransen kort tid før finalen.[17][18]
Den israelske deltakelsen har også gjort at flere arabiske land har nektet å delta i Eurovision Song Contest. Da Israel var fraværende i 1980, valgte Marokko å delta, men landet har ikke deltatt siden. I 2005 skulle også Libanon delta for første gang. Libanesisk lovgiving forbyr imidlertid landets medier å kringkaste programmer med israelsk innhold. Dette gjorde at den libanesiske kringkasteren ikke kunne sende Israels bidrag eller opprette et telefonnummer der tv-seerne kunne ringe inn og stemme på Israel. Til slutt måtte Libanon trekke seg fra konkurransen, og landet har ikke gjort noen forsøk på å delta siden.[19]
Deltakere
År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1973 | Ilanit | «Ey sham» (אי שם) | Et sted | 4 | 97 | Ingen semifinaler | |
1974 | Kaveret | «Natati la khayay» (נתתי לה חיי) | Jeg ga henne livet mitt | 7 | 11 | ||
1975 | Shlomo Artzi | «At va'ani» (את ואני) | Du og jeg | 11 | 40 | ||
1976 | Chocolate, Menta, Mastik | «Emor shalom» (אמור שלום) | Si hallo | 6 | 77 | ||
1977 | Ilanit | «Ahava hi shir lishnayim» (אהבה היא שיר לשניים) | Kjærlighet er en sang for to | 11 | 49 | ||
1978 | Izhar Cohen og Alphabeta | «A-ba-ni-bi» (א-ב-ני-בי) | Jeg (på barnespråk) | 1 | 157 | ||
1979 | Gali Atari og Milk and Honey | «Hallelujah» (הללויה) | Halleluja | 1 | 125 | ||
1980 | The Brothers & the Sisters | «Pizmon chozer» (פזמון חוזר) | Refreng | Trukket | |||
1981 | Hakol Over Habibi | «Halayla» (הלילה) | I kveld | 7 | 56 | ||
1982 | Avi Toledano | «Hora» (הורה) | Hora (en folkedans) | 2 | 100 | ||
1983 | Ofra Haza | «Hi» (חי) | Lever | 2 | 136 | ||
1984 | Ilanit | «Balalaika» (בללייקה) | – | Trukket | |||
1985 | Izhar Cohen | «Ole, ole» (עולה, עולה) | Stiger, stiger | 5 | 93 | ||
1986 | Moti Giladi og Sarai Tzuriel | «Yavo yom» (יבוא יום) | En dag vil komme | 19 | 7 | ||
1987 | Lazy Bums | «Shir habatlanim» (שיר הבטלנים) | Latsabbenes sang | 8 | 73 | ||
1988 | Yardena Arazi | «Ben adam» (בן אדם) | Menneske | 7 | 85 | ||
1989 | Gili og Galit | «Derekh hamelekh» (דרך המלך) | Kongeveien | 12 | 50 | ||
1990 | Rita | «Shara barkhovot» (שרה ברחובות) | Synger i gatene | 18 | 16 | ||
1991 | Duo Datz | «Kan» (כאן) | Her | 3 | 139 | ||
1992 | Dafna Dekel | «Ze rak sport» (זה רק ספורט) | Det er bare idrett | 6 | 85 | ||
1993 | Sarah'le Sharon og gruppen Shiru | «Shiru» (שירו) | Syng | 24 | 4 | ||
1994 | Deltok ikke | ||||||
1995 | Liora | «Amen» (אמן) | Amen (la det skje) | 8 | 81 | ||
1996 | Galit Bell | «Shalom olam» (שלום עולם) | Hei, verden | Ikke kvalifisert | 28 | 12 | |
1997 | Deltok ikke | Ingen semifinaler | |||||
1998 | Dana International | «Diva» (דיווה) | – | 1 | 172 | ||
1999 | Eden | «Yom huledet (Happy Birthday)» (יום הולדת) | Fødselsdag (Gratulerer med dagen) | 5 | 93 | ||
2000 | PingPong | «Sameach» (שמח) | Lykkelig | 22 | 7 | ||
2001 | Tal Sondak | «En davar» (אין דבר) | Det var ingenting | 16 | 25 | ||
2002 | Sarit Hadad | «Nadlik beyakhad ner (Light a Candle)» (נדליק ביחד נר) | Vi skal tenne et lys sammen (Tenn et lys) | 12 | 37 | ||
2003 | Lior Narkis | «Milim la'ahava» (מילים לאהבה) | Ord for kjærlighet | 19 | 17 | ||
2004 | David D'Or | «Leha'amin» (להאמין) | Å tro | Ikke kvalifisert | 12 | 57 | |
2005 | Shiri Maimon | «Hasheket shenish'ar» (השקט שנשאר) | Stillheten som forblir | 4 | 154 | 7 | 158 |
2006 | Eddie Butler | «Together We Are One» | Sammen er vi én | 23 | 4 | Topp 11 året før | |
2007 | Teapacks | «Push the Button» | Trykk på knappen | Ikke kvalifisert | 24 | 17 | |
2008 | Boaz Mauda | «The Fire In Your Eyes» | Ilden i øynene dine | 9 | 124 | 5 | 104 |
2009 | Noa og Mira Awad | «There Must Be Another Way» | Det må være en annen måte | 16 | 53 | 7 | 75 |
2010 | Harel Skaat | «Milim» (מילים) | Ord | 14 | 71 | 8 | 71 |
2011 | Dana International | «Ding Dong» (דינג דונג) | – | Ikke kvalifisert | 15 | 38 | |
2012 | Izabo | «Time» | Tid | 13 | 33 | ||
2013 | Moran Mazor | «Rak bishvilo» (רק בשבילו) | Bare for ham | 14 | 40 | ||
2014 | Mei Finegold | «Same Heart» | Samme hjerte | 14 | 19 | ||
2015 | Nadav Guedj | «Golden Boy» | Gullgutt | 9 | 97 | 3 | 151 |
2016 | Hovi Star | «Made of Stars» | Laget av stjerner | 14 | 135 | 7 | 147 |
2017 | IMRI | «I Feel Alive» | Jeg føler meg levende | 23 | 39 | 3 | 207 |
2018 | Netta | «Toy» | Leketøy | 1 | 529 | 1 | 283 |
Stemmehistorikk
Siden debuten i 1973 og per 2016 har Israel gitt flest poeng til:
Israel har fått flest poeng fra:
|
Poengene i tabellene over omfatter bare poeng fra finalene. Poeng gitt og fått i semifinalene, er ikke tatt med i tabellene.[1]
Norge har til sammen fått 84 poeng fra Israel. Norge fikk 12 poeng i 1985 da Bobbysocks vant, og i 2009 da Alexander Rybak vant. Israel ga 10 poeng til Norge i 1995, da Secret Garden gikk seirende ut av konkurransen.
Galleri
-
David D'Or i Istanbul (2004)
-
Teapacks i Helsingfors 2007
-
Hovi Star i Stockholm (2016)
-
IMRI i Kiev (2017)
-
Netta Barzilai i Lisboa (2018)
Eurovision Song Contest i Israel
År | By | Arena | Programledere |
---|---|---|---|
1979 | Jerusalem | International Convention Center | Yardena Arazi og Daniel Pe'er |
1999 | Dafna Dekel, Sigal Shachamon og Yigal Ravid | ||
2019 |
Kommentatorer og poengopplesere
Israelsk fjernsyn sender vanligvis sendingen uten kommentatorer. Bare to ganger har landet hatt en kommentator til å kommentere Eurovision Song Contest.
År | Kommentator | Poengoppleser |
---|---|---|
1973 | Ingen kommentator | Ingen poengoppleser |
1974 | Yitzhak Shim'oni | |
1975 | ||
1976 | ||
1977 | ||
1978 | ||
1979 | Yoram Arbel | Dan Kaner |
1980 | Ikke sendt | Israel deltok ikke |
1981 | Ingen kommentator | Dan Kaner |
1982 | Yitzhak Shim'oni | |
1983 | ||
1984 | Israel deltok ikke | |
1985 | Yitzhak Shim'oni | |
1986 | ||
1987 | ||
1988 | ||
1989 | ||
1990 | ||
1991 | ||
1992 | Daniel Pe'er | |
1993 | Daniel Pe'er | Danny Rup |
1994 | Ingen kommentator | Israel deltok ikke |
1995 | Daniel Pe'er | |
1996 | Israel deltok ikke | |
1997 | Ikke sendt | |
1998 | Ingen kommentator | Yigal Ravid |
1999 | Yoav Ginai | |
2000 | ||
2001 | ||
2002 | Michal Zoharetz | |
2003 | ||
2004 | Merav Miller | |
2005 | Dana Herman | |
2006 | ||
2007 | Jason Danino-Holt | |
2008 | Noa Barak-Weshler | |
2009 | Ofer Nachshon | |
2010 | ||
2011 | ||
2012 | ||
2013 | ||
2014 | ||
2015 | ||
2016 | ||
2017 | ||
2018 | Semifinale 1: Asaf Liberman og Shir Reuven Semifinale 2: Asaf Herman og Goel Pinto Finalen: Erez Tal og Idit Hershkowitz (Kan 11) |
Lucy Ayoub |
Se også
Referanser
- ^ a b c «Israel – Eurovision Song Contest'». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «Hvorfor deltar Israel i en europeisk sangkonkurranse?». Norsk-israelsk handelskammer og Answers.com. 2010. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ Walker, Harry (13. mai 2017). «Eurovision: Viewers left STUNNED as Israel announces it will no longer compete in contest». Express.co.uk (på engelsk). Besøkt 14. mai 2017.
- ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (på engelsk). Besøkt 13. mai 2018.
- ^ Granger, Anthony (6. juli 2017). «Israel: IPBC Can Still Compete in EBU Contests Despite Lacking Full Membership». eurovoix.com. Besøkt 7. juli 2017.
- ^ Sue Surkes (26. oktober 2016). «New public broadcaster says it’s ready to launch on January 1». The Times of Israel. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «IBA says goodbye to Eurovision, prompting confusion». The Jerusalem Post | JPost.com. Besøkt 14. mai 2017.
- ^ «Israeli Public Broadcasting Corporation Application pending». ebu.ch. EBU. 24. mai 2017. Besøkt 24. mai 2017.
- ^ «VG-lista for 'Hallelujah'». VG Nett. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ Thomas Talseth (14. mai 2016). «Tidenes største Eurovision Song Contest-hits i Norge». VG Nett. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «Eurovision Song Contest 1980». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «Eurovision Song Contest 1984». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ Rory McCarthy (26. februar 2009). «Israel's Jewish and Arab Eurovision duet criticised». The Guardian. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ Josh Hamerman (8. mai 2007). «Debunking a Eurovision Myth». Ynetnews Culture. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ Eriksen, Espen (6. april 1973). «Dyster skygge over Melodi Grand Prix». Verdens Gang. s. 14.
- ^ «Eurovision Song Contest 1978». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ O'Connor, John Kennedy (2007). The Eurovision Song Contest: The Official History. Storbritannia: Carlton Books. ISBN 978-1-84442-994-3.
- ^ «Eurovision Song Contest 1979». eurovision.tv. Besøkt 17. desember 2016.
- ^ «Nul points as Lebanon quits contest». The Scotsman. 20. mars 2005.