Hopp til innhold

Sven Sømme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 5: Linje 5:


==Andre verdenskrig==
==Andre verdenskrig==
[[File:Midfjorden Tautra.jpg|thumb|Sømme ble oppdaget da han fotograferte tyske torpedobatteri på Klauset (til høyre) ved [[Mifjorden]].]]
[[File:Midfjorden Tautra.jpg|thumb|Sømme ble oppdaget da han fotograferte tyske torpedobatteri på Klauset (til høyre) ved [[]].]]
I august 1940 ble han tilsatt som styrer på Statens Fiskarfagskole, [[Aukra]].<ref name=":0" /> Størstedelen av øya [[Gossa]] ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flatmark, Jan Olav | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945 | isbn = 8291024049 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Nytt i ukas forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100069 | side = }} </ref> Skolen ble okkupert som tysk hovedkvarter på øya Gossen, og fiskerfagskolen måtte flytte til Midsund sommeren 1941.<ref name=":0" /> Der ble Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU av E3,<ref name=":2">XU-stasjoner under Sømme høsten 1941. ''Romsdals Budstikk'', 24. desember 2016, 47.</ref> [[Edvard K. Barth]] i sentralledelsen. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Luihn, Hans | utgivelsesår = 1999 | tittel = Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi | isbn = 8279650105 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalbiblioteket | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100010 | side = }} </ref> i strid med XUs retningslinjer for mostandsarbeid.{{tr}} Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i [[Romsdalen]],<ref>Winstad, Asbjørn: HEMMELEG ETTERRETNINGSARBEID FOR XU i Nord-Gudbrandsdalen. ''Vigga'', 22. desember 2016, s.38</ref><ref name=":2" /> og i 1944 hadde han ledelsen for rundt 80 hemmelige etterretningsagenter. Han var trolig den av XU-lederne som sendte størst antall meldinger som havnet i Forsvarets Overkommndos kontor FOII i London.{{tr}}
I august 1940 ble han tilsatt som styrer på Statens Fiskarfagskole, [[Aukra]].<ref name=":0" /> Størstedelen av øya [[Gossa]] ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flatmark, Jan Olav | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945 | isbn = 8291024049 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Nytt i ukas forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100069 | side = }} </ref> Skolen ble okkupert som tysk hovedkvarter på øya Gossen, og fiskerfagskolen måtte flytte til Midsund sommeren 1941.<ref name=":0" /> Der ble Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU av E3,<ref name=":2">XU-stasjoner under Sømme høsten 1941. ''Romsdals Budstikk'', 24. desember 2016, 47.</ref> [[Edvard K. Barth]] i sentralledelsen. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Luihn, Hans | utgivelsesår = 1999 | tittel = Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi | isbn = 8279650105 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalbiblioteket | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100010 | side = }} </ref> i strid med XUs retningslinjer for mostandsarbeid.{{tr}} Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i [[Romsdalen]],<ref>Winstad, Asbjørn: HEMMELEG ETTERRETNINGSARBEID FOR XU i Nord-Gudbrandsdalen. ''Vigga'', 22. desember 2016, s.38</ref><ref name=":2" /> og i 1944 hadde han ledelsen for rundt 80 hemmelige etterretningsagenter. Han var trolig den av XU-lederne som sendte størst antall meldinger som havnet i Forsvarets Overkommndos kontor FOII i London.{{tr}}

For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av [[Otrøya]], først ved [[Julsundet]] (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri.<ref>Harnes, Per Arnt og Brit Sundsbø: Ergan kystfort - en avdeling av Romsdalsmuseet. ''Romsdalsmuseet årbok 2007''. Utgitt av Stiftelsen Romsdalsmuseet.</ref>


===Arrestasjon og flukt===
===Arrestasjon og flukt===

Sideversjonen fra 27. jan. 2018 kl. 17:10

Sven Sømme
Født19. nov. 1904Rediger på Wikidata
Ringsaker
Død2. des. 1961Rediger på Wikidata (57 år)
Molde
BeskjeftigelseZoolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (1936)
SøskenIacob Sømme
NasjonalitetNorge
Medlem avXU

Sven Sømme (født 19. november 1904,[1] død 2. desember 1961 på Tøndergård ved Molde[2]) var en norsk biolog, zoolog, fiskeriinspektør og lakseforsker. Sømme var aktiv under andre verdenskrig i den norske etterretningsorganisasjonen XU.[3] Han var leder for fiskeriforskningen fra 1945,[4] og inspektør for ferskvannsfisket fra 1946 til 1952.[2]

Han var sønn av Jacob Dybwad Sømme og Helene Sofie Sørensen. Sømme tok realartium i Molde i 1923 , ble cand.real. innenfor zoologi i 1932 og tok doktorgrad i 1936. Han ble gift med Olaug Mathisen i 1932.[5] Søsteren Ingerid var gift med Sigval Bergesen d.y..[6] Broren Iacob D. Sømme ble henrettet på Trandum i mars 1944.[7][8]

Andre verdenskrig

Sømme ble oppdaget da han fotograferte tyske torpedobatteri på Klauset (til høyre) ved Midfjorden.

I august 1940 ble han tilsatt som styrer på Statens Fiskarfagskole, Aukra.[8] Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet.[9] Skolen ble okkupert som tysk hovedkvarter på øya Gossen, og fiskerfagskolen måtte flytte til Midsund sommeren 1941.[8] Der ble Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU av E3,[10] Edvard K. Barth i sentralledelsen. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten[11] i strid med XUs retningslinjer for mostandsarbeid.[trenger referanse] Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen,[12][10] og i 1944 hadde han ledelsen for rundt 80 hemmelige etterretningsagenter. Han var trolig den av XU-lederne som sendte størst antall meldinger som havnet i Forsvarets Overkommndos kontor FOII i London.[trenger referanse]

For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri.[13]

Arrestasjon og flukt

Sømme stakk av fra fangetransporten da rutebåten lå til kai ved Åndalsnes (foto fra etterkrigstiden)

XUs plan var at Sømme skulle organisere etterretningsarbeidet på Romsdalskysten. Etter at to agenter var avslørt i 1942 og sendt i konsentrasjonsleir gikk ikke Sømme i dekning slik planen var. Sømme begrenset etter dette virksomheten til ytre Romsdal. Sømme spesialiserte seg på fotografering. De militære anleggene hadde en sikkerhetssone på 400 meter som gjorde fotografering vanskelig, men soldatene så gjennom fingrene med småbåter som trafikerte strekningene mellom Molde og øyene utenfor. Sømme gjorde seg ærend til Gossa og kranglet med tyskerne om inventar fra skolen de hadde rekvirert. Han hadde også fotografert torpedobatteriet på Klauset på Otrøya.[3] Sømme ble oppdaget i juni 1944 da han fotograferte tyske anlegget på Klauset på Otrøya i Romsdal. Han rakk å gjemme kameraet og ble først sluppet fri, men soldatene fant kameraet[14] og da han ville rømme med båt ble innhentet og arrestert.[8][15]

Han fikk beskjed om dødsdom og ble sendt med håndjern og fulgt av væpnet vakt i rutebåten «Hankø» fra Molde til toget på Åndalsnes. Sømme stakk (20. juni[16]) av på Åndalsnes fra vakten som hadde sovnet på rutebåten. Vakten sovnet trolig etter at han hadde blitt skjenket full[17] eller stuerten hadde hatt sovemedisin i ølet hans for å hjelpe Sømme. Med hjelp av blant andre Arne Randers Heen kom han seg over det bratte fjellet til Eikesdalen og gikk over høyfjellet til Atna i Østerdalen og videre til Sverige. Han kom til Sverige etter 40 dager på flukt med etterlysning i hele landet.[18] Flukten gikk langs Aura opp Eikesdalen langs Aursjøen. Sømme tok også med seg etterretningsmateriell og melding fra Heen til Stockholm.[8]

Hans bror Knud hjalp ham med grenselos deler av strekningen fra Atna til til Sverige. En student hadde da syklet fra Molde med et falsk pass utstedt av en hjelpsom og pålitelig betjent på politikontoret.På svensk side traff han kona Olaug,broren Knud med familie og søstra Ingrid. Hun flyktet til Sverige i 1942 og organiserte hjelpesendinger for skolemåltid i norske byer. Olaug var varslet da Sven ble arrestert, fikk hjelp av grenselos og Knud rodde fra Hvaler til Sverige med familien etter å ha hjulpet Sven.[trenger referanse]

Etter krigen

Fra Sverige reiste han til Storbritannia og kom tilbake til Norge med samme båt som kong Haakon. I England hadde han giftet seg på nytt og barna vokste dels opp i England etter at faren døde.[17]

Sømme etterlot seg et manuskript på engelsk om hendelsene under andre verdenskrig.[2] Dette ble oversatt til norsk med tittelen En biolog på flukt. Sømmes datter fant et stort arkiv etter Sømme i Devonshire, England, da hun gikk gjennom morens (Sømmes enke) etterlatte eiendeler.[19][10] Saken ble da slått opp i britisk presse.[20][21][22] Gjenstandene ble levert til Hjemmefrontmuseet. Etter krigen var Sømme først inspektør for ferskvannsfiskeriene i Norge, og etter at han giftet seg med Primrose Tozer flyttet de til Molde.Derfra drev han utstrakt forskning i de fleste større norske lakseelver, og Sømme regnes for å være den som knekte laksekoden.Ved hjelp av merking på utvandrende smolt og gjenfangst av merkene kunne han bevise at laks kom tilbake til fødeelven for å gyte.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ Dybwad, Bertram (1911). Familien Dybwad med sidegrene. Christiania. 
  2. ^ a b c Molde og Romsdals turistforening: 75 år 1889-1964. Molde: Turistforeningen. 1964. 
  3. ^ a b Krigsår og fredsfeiring. Aukra: [Aukra sogenemd]. 1995. 
  4. ^ Fiskeforskning i hundre år. Nationen, 26. juni 2012
  5. ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933. 
  6. ^ https://nbl.snl.no/Sigval_Bergesen_-_1
  7. ^ https://nbl.snl.no/Iacob_D_S%C3%B8mme
  8. ^ a b c d e Krigsminne frå Midsund. [Midsund]: [Midsund sogenemnd]. 1995. 
  9. ^ Flatmark, Jan Olav (2000). Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945. [Ålesund]: Nytt i ukas forl. ISBN 8291024049. 
  10. ^ a b c XU-stasjoner under Sømme høsten 1941. Romsdals Budstikk, 24. desember 2016, 47.
  11. ^ Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi. Oslo: Nasjonalbiblioteket. ISBN 8279650105. 
  12. ^ Winstad, Asbjørn: HEMMELEG ETTERRETNINGSARBEID FOR XU i Nord-Gudbrandsdalen. Vigga, 22. desember 2016, s.38
  13. ^ Harnes, Per Arnt og Brit Sundsbø: Ergan kystfort - en avdeling av Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet årbok 2007. Utgitt av Stiftelsen Romsdalsmuseet.
  14. ^ Sæter, Einar (1995). XU: i hemmeleg teneste 1940-1945. [Oslo]: Samlaget. ISBN 8252145353. 
  15. ^ «Fant farens spionarkiv fra krigen». Aftenposten. 4. april 2013. Besøkt 19. august 2017. 
  16. ^ Bolstad, Jakob (1995). Krigsdager og okkupasjonsår i Molde og Romsdal: dagboksnotater fra aprildagene 1940 og okkupasjonstiden. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169469. 
  17. ^ a b Flyktet fra tyskerne med lånte sko. Romsdals Budstikke, 27. desember 2008, s. 31.
  18. ^ Gjelstenli, Iver (1988). Arne Randers Heen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252132723. 
  19. ^ Dette ga dødsdom. Sven Sømmes datter fant spionmateriale fra krigen. Romsdals Budstikke, 5. april 2013, s. 3.
  20. ^ http://www.rbnett.no/nyheter/article7342077.ece
  21. ^ «Incredible bravery of Norwegian spy who leapt from tree to tree to hide his tracks as he trekked 200 miles across snowy mountains while being hunted by Nazis». Mail Online. 3. april 2013. Besøkt 27. januar 2018. 
  22. ^ Burgess, Kaya (4. april 2013). «Sven Sømme: the spy who escaped through the cold». The Times (på engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 27. januar 2018. 

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sven_Sømme&oldid=18215986»