Hans-Jürgen Wischnewski: Forskjell mellom sideversjoner

Hans-Jürgen Wischnewski
Født		24. juli 1922[1][2][3][4] Olsztyn[5]
Død		24. feb. 2005[1][2][3][4] (82 år) Köln[6]
Beskjeftigelse		Politiker, fagforeningsperson, frimerkesamler
Embete		Medlem av Europaparlamentet medlem av den tyske forbundsdagen (Den 3. tyske forbundsdag, 1957–1961) statssekretær Bundesgeschäftsführer der SPD (1968–1971) varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1973–1974) medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, 1961–1965) medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, Cologne I, 1965–1969) medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1987–1990) medlem av den tyske forbundsdagen (10th German Bundestag, 1983–1987) medlem av den tyske forbundsdagen (9th German Bundestag, 1980–1983) medlem av den tyske forbundsdagen (8th German Bundestag, 1976–1980) medlem av den tyske forbundsdagen (6th German Bundestag, 1969–1972) medlem av den tyske forbundsdagen (7th German Bundestag, 1972–1976)
Ektefelle		Katharina Wischnewski (1978–2000) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7]
Parti		Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Melaten-Friedhof
Utmerkelser		6 oppføringer Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (1992) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1977) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1969) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1979) Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1978) Sieger Prize (1999) (for verk: 150 Jahre Deutschland auf Briefmarken: Mein Land, unsere Geschichte, sammen med: Jan Karásek)[8]
Hans-Jürgen Wischnewski på Commons

Hans-Jürgen Wischnewski (født 24. juli 1922 i Allenstein, Østpreussen, død 24. februar 2005 i Köln) var en tysk politiker (SPD). Han var tysk bistandsminister fra 1966 til 1968 i Kurt Georg Kiesingers storkoalisjon.

Etter Abitur i 1941 i Berlin tjenestegjorde han som soldat og senere offiser (premierløytnant). Etter krigen arbeidet han i metallindustrien og var aktiv i fagforeningsvirksomhet. I 1946 meldte han seg inn i SPD, og var mellom 1957 og 1968 formann for SPD i Köln og samtidig fra 1959 formann for partiets ungdomsorganisasjon. Han var innvalgt i det tyske parlamentet mellom 1957 og 1990, og fra 1961 til 1965 var han dessuten medlem av Europaparlamentet. Fra 1968 til 1972 var han forretningsfører for SPD og tilhørte fra 1970 sentralstyret. Han var parlamentarisk statssekretær og deretter statsminister i utenriksministeriet fra 1974 til 1976, deretter var han statsminister ved kanslerkontoret og fullmektig for riksregjeringen. Fra 1979 til 1982 var han viseformann for SPD og fra 1984/1985 kasserer.

Under den algeriske frigjøringskrigen mot franskmennene hadde Wischnewski gode kontakter til den algeriske siden. Han ble ofte brukt til særlige misjoner. Etter statskuppet i Chile fikk han løslatt fengslede tyske statsborgere i landet og hjulpet personer som var flyktet inn i europeiske ambassader å forlate landet. En stor rolle spilte han i forbindelse med kapringen av Lufthansamaskinen Landshut i 1977. Han var også virksom i meglingsforsøk i Nicaragua mellom Contra og sandinistene. For sin kjennskap til afrikanske og arabiske anliggender oppnådde Wischnewski stor anerkjennelse. Han bidro i stor grad til å utvikle det gode forholdet Tyskland har til de arabiske land, og gikk inn for selvbestemmelsesrett for det palestinske folket. I Latin-Amerika gikk han under navnet «Commandante Hans».

• (en) Hans-Jürgen Wischnewski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hans-Jürgen Wischnewski – galleri av bilder, video eller lyd på Commons