Hopp til innhold

Fort Amsterdam (Curaçao): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ooo86 (diskusjon | bidrag)
kat
Linje 11: Linje 11:
Fortet ble designet med tre meter brede vegger og fem [[Bastion|bastioner]], men bare fire ble bygget. Fortet hadde kanoner som ble plassert først og fremst til sjøsiden.
Fortet ble designet med tre meter brede vegger og fem [[Bastion|bastioner]], men bare fire ble bygget. Fortet hadde kanoner som ble plassert først og fremst til sjøsiden.


I 1804 traff en kanonkule kirken, den ble skutt ut av den britiske kapteinen [[John Bligh (Royal Navy officer)|John Bligh]], fra hans skip [[HMS «Theseus»]]. Bligh ledet en liten skvadron inntok fanget fort i februar 1804. Kanonkulen sitter fortsatt i den sørvestlige veggen av fortkirken.<ref name="Kateman2012"/>
I 1804 traff en kanonkule kirken, den ble skutt ut av den britiske kapteinen [[John Bligh (Royal Navy officer)|John Bligh]], fra hans skip [[HMS «Theseus»]]. Bligh ledet en liten skvadron inntok fanget i februar 1804. Kanonkulen sitter fortsatt i den sørvestlige veggen av fortkirken.<ref name="Kateman2012"/>


=== Raid ===
=== Raid ===

Sideversjonen fra 3. jun. 2017 kl. 13:46

Fort Amsterdam sett fra sjøen.

Fort Amsterdam er et fort som ligger i Willemstad på Curaçao. Det ble bygget i 1634 av Det nederlandske vestindiske kompani og tjenestegjorde ikke bare som et militært fort, men også som hovedkvarteret til Det nederlandske vestindiske kompani. For tiden brukes bygningen av regjeringen og Curaçaos guvernør. Fortet har fått sitt navn etter Amsterdam-avdelingen av Det nederlandske vestindiske kompani og ble ansett som hovedfortet blant de åtte fortene på øya.

Historie

Konstruksjon, utforming og bruk

I 1630-årene var Det nederlandske vestindiske kompani på leting etter en ny utpost i Karibia. Selskapet var interessert i Curaçao, som da var en spansk besittelse. I 1634 gikk den nederlandske admiralen Johannes van Walbeeck, sammen med 200 soldater, i land på øya og bekjempet 32 spanske tropper, som overga den 21. august 1634, etter å motsatt seg i tre uker.[1]

Van Walbeeck beordret byggingen av et fort ved munningen av Sint Anna Bay. Nederlandske soldater og slaver fra Angola bygget fortet, som ble hovedkvarteret til Det nederlandske vestindiske kompani fra begynnelsen av. Forholdene i fortet var fattigslig, på grunn av mangel på drikkevann og mat. Soldatene begynte nesten et mytteri som en høyning i lønn og bedre rasjoner kvalte. I 1635[2] eller 1636 var byggingen av fortet ferdig. Mesteparten av befolkningen begynte å leve i fortet, mens byen Willemstad til slutt vokste opp utenfor det.[3]

Fortet ble designet med tre meter brede vegger og fem bastioner, men bare fire ble bygget. Fortet hadde kanoner som ble plassert først og fremst til sjøsiden.

I 1804 traff en kanonkule kirken, den ble skutt ut av den britiske kapteinen John Bligh, fra hans skip HMS «Theseus». Bligh ledet en liten skvadron inntok fortet og fanget dets befolkning i februar 1804. Kanonkulen sitter fortsatt i den sørvestlige veggen av fortkirken.[4]

Raid

Den 8. juni 1929 inntok den venezuelanske rebellen Rafael Simón Urbina fortet med 250 soldater.[5] Venezuelanerne plyndret våpen, ammunisjon og øyas rikdommer.[6] De klarte også å ta til fange guvernøren på øya, Leonardus Albertus Fruytier, og dro ham med seg til Venezuela på et stjålet amerikanske skip «Maracaibo». Som en følge av raidet bestemte den nederlandske regjeringen seg for å permanent stasjonere marinejegere og skip er på øya.

Dagens bruk

Fortet er i dag en del av UNESCOS Verdensarv «Det historiske området i Willemstad, indre by og havn på Curaçao». Kontorene til regjeringen og guvernøren på Curaçao ligger i fort. Det er også noen offentlige kontorer og et museum av det protestantiske samfunnet som ligger i fortkirken.

Referanser

Eksterne lenker

Autoritetsdata