Donjonen på Huth: Forskjell mellom sideversjoner
m Fjerner hardkodet antall kolonner, skifter til references-tagg |
+commonscat |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
| dekor = |
| dekor = |
||
| diverse = |
| diverse = |
||
| kategori = |
| kategori = |
||
}} |
}} |
||
'''Donjonen på Huth''', også bare kalt '''Donjonen''' på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]] er en en del av festingsverket oppført i 1683. Den ble som resten av festningen [[Fredning_(kulturminnevern)#Forskriftsfredning_og_landsverneplaner|administrativt fredet]] i 1928. |
'''Donjonen på Huth''', også bare kalt '''Donjonen''' på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]] er en en del av festingsverket oppført i 1683. Den ble som resten av festningen [[Fredning_(kulturminnevern)#Forskriftsfredning_og_landsverneplaner|administrativt fredet]] i 1928. |
||
Sideversjonen fra 9. sep. 2015 kl. 19:44
| Donjonen på Huth | |||
|---|---|---|---|
 Donjonen på Huth | |||
| Generelt | |||
| Sted | Fredriksten festning, Halden | ||
| Byggeår | 1683 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | ukjent | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Materiale | Bruddsteinsmurer, teglstein i hvelv | ||
| Beliggenhet | |||
 Donjonen på Huth 59°07′16″N 11°23′52″Ø | |||
Donjonen på Huth, også bare kalt Donjonen på Fredriksten festning i Halden er en en del av festingsverket oppført i 1683. Den ble som resten av festningen administrativt fredet i 1928.
Beskrivelse
Donjonen ligger lengst nord på festningen, i hjørnet der Vestre kontreeskarpe og Ytre kontreeskarpe møtes. Tårnet ble bygget av murmester Johan Olsen i 1683. Tårnet gjennomgikk mange reparasjoner opp gjennom årene, og det var også uenighet om tårnet hadde noen verdi forsvarsmessig, noen mente også at det snarere var til hinder for forsvaret. Det var flere ganger problemer med råteskader i gulvet, og i 1786 ble det endelig murt hvelv i stedet for tregulvet som hadde vært brukt før.[1] Skuret over tårnet var en av de få bygninger på festningen som ikke ble rammet av brannen 18. juni 1826.[2][3]
Bruk
Donjonen var opprinnelig bygd som en kanonstilling for å beskyte åssiden ned mot Tistedal. Under stillingen var det dekningsrom og lager for ammunisjon og mat.[4] I 1880 var rommene ikke lenger i bruk, men i 1899 foreslo Befestningskomitéen å utstyre donjonen med en 7,5 cm hurtigskytende festningskanon traversert mot Svinesund, evt. å rive donjonen og sette opp en 12 cm festningskanon i dreietårn. Dette ble det ikke noe av, men i 1902-03 i forbindelse med reetableringen av festningen ble det igjen foreslått montere en 7,5 cm kanon uten at dette ble gjennomført. Det ble derimot lagd ny dør, gjenmurt gammel dør og vindu, og installert sengeplass for 10 mann i hvelvingen. [5] På 1980-tallet ble det satt inn en bod med teknisk utstyr for radio- og TV-signaler inne i tårnet.
Referanser
- ^ Widerberg 1963, s. 198
- ^ Widerberg 1963, s. 226
- ^ Verneplan 2006, s. 195
- ^ Verneplan 2006, s. 193
- ^ Verneplan 2006, s. 195
Litteratur
- Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans (2006). Verneplan Fredriksten Festning (på Norsk (bokmål)). Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. ISBN 82-7972-030-08 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - Widerberg/Kavli (1963). «Byen og dens hus». I Riksantikvaren. Halden : Festningen og byen (på Norsk (bokmål)). Oslo: H. Aschehoug & Co.
Eksterne lenker
(no) «Fredriksten festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.