Moderat Ungdom: Forskjell mellom sideversjoner

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Moderat Ungdom var en tverrpolitisk utenomparlamentarisk menneskerettighetsorganisasjon for ungdom, som ble stiftet 1.juli 1975, og døde vekk på midten av 80-tallet. Organisasjonen ble stiftet fordi en rekke ungdommer så et behov for en motvekt til den ytterliggående venstresiden, blant annet representert ved AKP (m-l), som støttet diktatorer som Stalin, Mao og Pol Pot. De ville bruke sin fritid på å kjempe for menneskerettigheter, mot autoritære ideologier, og mot statlige monopoler og brudd på næringsfriheten. Formålsparagrafen lød slik: «Foreningens navn er Moderat Ungdom. Moderat Ungdoms formål er å skape en bredest mulig folkeopinion i Norge for menneskerettighetene, mot alle former for diktatur, det være seg kommunisme, fascisme, nazisme eller rasisme. Moderat Ungdom skal politisk og økonomisk være uavhengig av politiske partier, og på fritt, uavhengig og tverrpolitisk grunnlag søke å oppfylle foreningens målsetting.»

Flere av de sentrale ungdommene bak Moderat Ungdom har senere fått fremtredende stillinger i samfunnet, og flere har vært stortingsrepresentanter. Det gjelder eksempelvis Dag Danielsen, Jan Simonsen, og Fridtjof Frank Gundersen. Peter N. Myhre, senere Oslo-ordfører, var også en sentral person i organisasjonen. Det samme var kjendisadvokat Per Danielsen.

Professor Fridtjof Frank Gundersen var medlem av Moderat Ungdoms Råd, et rådgivende organ som bestod av flere voksne samfunnsengasjerte mennesker. Blant annet var der mange tidligere helter fra den norske motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten, som Max Manus, Odd Øyen, professor Jan Jansen, professor Ole Jacob Malm, høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt og skuespiller Knut Wigert.

Politisk markerte Moderat Ungdom seg blant annet som sterke forsvarere av staten Israel, og støtte til norsk medlemskap i NATO. Organisasjonen kjørte flere kampanjer mot det den kalte «kommunazismen». Moderat Ungdom mente at likhetene mellom de autoritære ideologiene var mer slående enn forskjellene. Dermed hisset de på seg både de høyreekstreme i det daværende Norsk Front og marxist-leninistene i AKP.

Moderat Ungdom ble også noe uglesett i Unge Høyre, som fryktet at organisasjonen kunne utvikle seg til et politisk parti, og dessuten mislikte at aktiv samfunnsengasjert ungdom engasjerte seg i Moderat Ungdom i stedet for i deres egen organisasjon.

Moderat Ungdom søkte om tillatelse til å drive nærradio flere år før det ble lovlig i Norge, og fikk avslag. Moderat Ungdom gikk deretter til rettssak mot NRK og staten, for å få monopolet prøvet mot FNs menneskerettighetserklæring og den norske grunnloven. Moderat Ungdom tapte, men debatten i forbindelse med rettssaken var med på å presse frem en lovendring, som opphevet det gamle kringkastingsmonopolet.