Vis kilden til Pakistan

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden fordi:
IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt blokkert på alle Wikimedia-wikier.
Blokkeringen ble gjort av ‪EPIC‬. Årsaken som ble oppgitt var Open proxy/Webhost: See the help page if you are affected.
Blokkeringen startet: 2. jul. 2024 kl. 09:48
Blokkeringen utløper: 2. jul. 2025 kl. 09:48
Din nåværende IP-adresse er 206.189.44.186. Det blokkerte IP-intervallet er 206.189.32.0/20.
⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen Ingen åpne proxyer.
Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang på Meta-Wiki. Du kan også sende en e-post til forvalternes VRT-kø på stewards@wikimedia.org. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.
Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden:
{{Portal|Pakistan}}
{{Koord|29|N|69|E|type:country_region:PK|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = اسلامی جمہوریت پاکستان<br />Islami Jamahuriat Pakistan
| norsknavn = Den islamske republikken Pakistan
| flagg = Flag of Pakistan.svg
| våpen = Coat of arms of Pakistan.svg
| våpenstørrelse = 84px
| motto = ''Iman, Ittehad, Nazaam''<br />([[urdu]]: Tro, enhet, disiplin)
| antallspråk = 2
| språk = [[engelsk]] og [[urdu]]
| hovedstad = [[Islamabad]]
| innbyggernavn = Pakistaner, pakistansk‌
| styreform = [[Føderasjon|Føderal]] [[parlamentarisk]] [[islamsk republikk]]
| leder1t = [[Liste over Pakistans statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[Asif Ali Zardari]]
| leder2t = [[Liste over Pakistans statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Shehbaz Sharif]]
| arealrang = 34
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 3,1
| befolkningsrang = 6
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[14. august]] [[1947]]
| valuta = [[Pakistansk rupi]]
| valutakode = PKR
| tidssone = +5
| nasjonaldag = [[23. mars]]
| nasjonalsang = [[Pak Sar Zameen Shaad Baad]]<br>[[Fil:Pakistan anthem - United States Navy Band.ogg|160px]]
| ISO 3166 = PK
| toppnivådomene = [[.pk]]
| plassering = Pakistan
| kart = Pk-map.png
}}
'''Pakistan''',{{efn|[[Urdu]]: پاکستان, ''Pākistān''}} offisielt '''Den islamske republikken Pakistan''',{{efn|urdu: اِسلامی جُمہُوریۂ پاكِستان, ''Islāmī Jumhūriya'eh Pākistān''}} er en uavhengig stat i [[Sør-Asia]] på [[Det indiske subkontinent]]. Landet er det sjette [[Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse|mest befolkede]] landet i verden. Pakistan har en 1046&nbsp;km lang kystlinje langs [[Arabiahavet]] og [[Omanbukta]] i sør, og grenser mot [[India]] i øst, [[Afghanistan]] i vest og nord, [[Iran]] i sørvest og [[Kina]] lengst nordøst. Landet er adskilt fra [[Tadsjikistan]] av [[Wakhankorridoren]] mot nord. Pakistan deler også en [[marin grense]] med Oman. Grenseområdene i [[Kashmir]] er et uløst stridstema med India.<ref name="faktum">{{Kilde bok|forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel|utgivelsesår = 2000|tittel = Land i Øst-Asia|isbn = 8254002800|utgivelsessted = Oslo|forlag = Faktum Orfeus forl.|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111007515}}</ref>

Det nåværende Pakistan var opprinnelig [[Vest-Pakistan]] som ble en selvstendig stat da føderasjonen med [[Øst-Pakistan]] ble oppløst og [[Bangladesh]] etablert i 1971. [[Dominionen Pakistan]] ble i 1947 skilte ut fra den britiske kolonien [[Britisk India]] da denne fikk uavhengighet, til en selvstendig [[Islam|muslimsk]] stat takket være Quaid-E-Azam [[Muhammad Ali Jinnah]]. Landet er delt opp i fire provinser: [[Punjab (Pakistan)|Punjab]], [[Sind (Pakistan)|Sind]], [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjistan]] og [[Khyber Pakhtunkhwa]].

Hovedstaden i Pakistan er [[Islamabad]]. Andre store byer: [[Karachi]], [[Lahore]], [[Quetta]] og [[Peshawar]]. Det høyeste fjellet er [[K2]] ({{formatnum:8611}} moh.). Dette er også verdens nest høyeste fjell.<ref>{{Kilde www|url=https://www.worlddata.info/highest-mountains.php|tittel=The highest mountains in the world|besøksdato=2022-09-06|språk=en|verk=Worlddata.info}}</ref>

Pakistan er et multietnisk land. 95 % av landets befolkning er muslimer. Det nasjonale språket er [[urdu]], i tillegg snakkes de fire provinsspråkene punjabi, pashto, [[Sindhi (språk)|sindhi]] og baluchi. Urdu og engelsk er begge anerkjent som offisielle språk.<ref>https://snl.no/Pakistan</ref> Pakistan har hatt en sterk befolkningsvekst.<ref name="faktum" /> Landet hadde ved uavhengigheten omkring 30 millioner innbygger og hadde omkring 235 millioner i 2022.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Pakistan|tittel=Pakistan {{!}} History, Population, Religion, & Prime Minister {{!}} Britannica|besøksdato=2022-09-09|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Fra tidlig 1900-tall til 2020 økte landets befolkning med omkring 1000 %. Befolkningsveksten økte fra 2,6 % årlig rundt 1960 til 3,5 % i 1980-årene (sammenlignet med 0,3 % i Norge), hvorpå [[Fødselsrate|fødselsraten]] falt og dermed folkeveksten (2,5 % årlig ved år 2000). I 1980-årene ble det født rundt 7 barn for hver kvinne og ved år 2000 hadde dette falt til nær 4 barn. I 1960 var forventet levealder 43–44 år, i år 2000 rundt 61 år.<ref name="Feeney">{{Kilde artikkel|tittel=New Estimates and Projections of Population Growth in Pakistan|publikasjon=Population and Development Review|doi=10.1111/j.1728-4457.2003.00483.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1728-4457.2003.00483.x|dato=2003|fornavn=Griffith|etternavn=Feeney|etternavn2=Alam|fornavn2=Iqbal|serie=3|språk=en|bind=29|sider=483–492|issn=0098-7921|besøksdato=2022-09-09}}</ref>

Etter at Pakistan ble en uavhengig stat, har landets historie vært preget av militærstyre, politisk ustabilitet og stadige [[Indo-pakistanske kriger og konflikter|konflikter med nabolandet India]].<ref name="verdensland" /> Landet møter fortsatt utfordrende problemer som terrorisme, fattigdom, analfabetisme og korrupsjon. Pakistan var med i dannelsen av Den islamske konferanse (det nåværende [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]]), og er medlemsstat i [[De forente nasjoner|FN]] (siden 1947),<ref name="Gleditsch1988" /> [[Samveldet av nasjoner]], [[Next Eleven]], [[Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen|SAARC]], [[Economic Cooperation Organization|ECO]], [[D-8]] og G20 for utviklingsland. Pakistan ligger i et krysningspunkt for de strategisk viktige regionene Sør-Asia, [[Sentral-Asia]] og [[Vest-Asia]].{{tr}}

{| class="infobox borderless"
|+ Pakistans nasjonalsymboler
|-
! '''Nasjonaldyr'''
|
|[[Fil:Markhor.jpg|50px]]
|-
! '''Nasjonalfugl'''
|
|[[Fil:Keklik.jpg|50px]]
|-
! '''Nasjonaltre'''
|
|[[Fil:Pedrengo cedro nel parco Frizzoni.jpg|50px]]
|-
! '''Nasjonalblomst'''
|
|[[Fil:Jasminum officinale.JPG|50px]]
|-
! '''Nasjonalarvdyr'''
|
|[[Fil:Snow Leopard 13.jpg|50px]]
|-
! '''Nasjonalarvfugl'''
|
|[[Fil:Vándorsólyom.JPG|50px]]
|-
! '''Nasjonalt havpattedyr'''
|
|[[Fil:Platanista gangetica.jpg|50px]]
|-
! '''Nasjonalreptil'''
|
|[[Fil:Persiancrocodile.jpg|50px]]
|-
! '''Nasjonalamfibie'''
|
|[[Fil:Bufo stomaticus04.jpg|50px]]
|-
! '''Nasjonalfrukt'''
|
|[[Fil:Chaunsa.JPG|50px]]
|-
! '''Nasjonalmoské'''
|
|[[Fil:Shah Faisal Mosque (Islamabad, Pakistan).jpg |50px]]
|-
! '''Nasjonalmausoleum'''
|
|
|-
! '''Nasjonalelv'''
|
|[[Fil:Indus river from karakouram highway.jpg|50px]]
|-
! '''Nasjonalfjell'''
|
|[[Fil:K2, Mount Godwin Austen, Chogori, Savage Mountain.jpg|50px]]
|-
|}

==Etymologi==
Navnet Pakistan ble konstruert i 1933 som ''Pakstan'' av Choudhry Rahmat Ali.<ref name="nowornever">{{Cite web|url=http://www.columbia.edu/itc/mealac/pritchett/00islamlinks/txt_rahmatali_1933.html|title=Now or never: Are we to live or perish for ever?|author=Choudhary Rahmat Ali|publisher=Columbia University|date=28. januar 1933|accessdate=6. oktober 2014}}</ref> Det er et [[akronym]] for de fem nordlige regionene av [[Britisk India|britisk Sør-Asia]], [[Punjab|'''P'''unjab]], [[Khyber Pakhtunkhwa|'''A'''fghania]], [[Kashmir|'''K'''ashmir]], [[Sind (Pakistan)|'''S'''ind]] og [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjis'''tan''']].<ref name="Now or Never">{{Cite journal|author=Choudhary Rahmat Ali|title=Now or Never. Are we to live or perish forever?|date=28. januar 1933|url=http://en.wikisource.org/wiki/Now_or_Never;_Are_We_to_Live_or_Perish_Forever%3F}}</ref><ref name="Ikram1995">{{Cite book|author=S.M. Ikram|title=Indian Muslims and partition of India|url=http://books.google.com/books?id=7q9EubOYZmwC&pg=PA177|accessdate=6. oktober 2014|date=1. januar 1995|publisher=Atlantic Publishers & Dist|isbn=978-81-7156-374-6|pages=177–}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |title=Rahmat Ali ::Now or Never |publisher=The Pakistan National Movement |accessdate=6. oktober 2014 |author=Rahmat Ali |page=2 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110419012150/http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |archivedate=2011-04-19 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-06 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110419012150/http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |arkivdato=2011-04-19 |url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-06 |arkiv-dato=2011-04-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110419012150/http://www.chaudhryrahmatali.com/now%20or%20never/index.htm |url-status=unfit }}</ref> Så ble '''i'''-en lagt til for å lette uttale og for å forme et meningsfullt språklig ord.<ref name="davison">{{Cite journal|author=Roderic H. Davidson |title=Where is the Middle East? |url=https://archive.org/details/sim_foreign-affairs_1960-07_38_4/page/665 |journal=Foreign Affairs |volume=38 |pages=665–675 |year=1960 |doi=10.2307/20029452 |issue=4 |issn=0015-7120}}</ref>

En annen etymologi er at navnet Pakistan betyr «de renes land» på urdu, fra persisk پاک (transkriberes pak).<ref>{{Kilde www|url=https://glosbe.com/ku/en/pak|tittel=pak i engelsk|besøksdato=2022-07-16|verk=glosbe.com|forlag=Kurdisk-Engelsk Ordbok {{!}} Glosbe}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=YJbiDwAAQBAJ&pg=PA490&dq=pakistan+clean+word&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiYrP2u-cDwAhVrxIsKHRU5DP0Q6AEwBHoECAUQAg#v=onepage&q=pakistan%20clean%20word&f=false|tittel=Intelligent Technologies and Applications: Second International Conference, INTAP 2019, Bahawalpur, Pakistan, November 6–8, 2019, Revised Selected Papers|etternavn=Bajwa|fornavn=Imran Sarwar|etternavn2=Sibalija|fornavn2=Tatjana|etternavn3=Jawawi|fornavn3=Dayang Norhayati Abang|dato=2020-05-08|utgiver=Springer Nature|isbn=978-981-15-5232-8|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=eBEHEAAAQBAJ&pg=PA7&dq=%22it+originates+from+%E2%80%9CPak%E2%80%9D,+an+Urdu+word+with+a+Persian+origin+which+means%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjj5erj-MDwAhVy-yoKHbmDDXMQ6AEwAHoECAAQAg#v=onepage&q=%22it%20originates%20from%20%E2%80%9CPak%E2%80%9D,%20an%20Urdu%20word%20with%20a%20Persian%20origin%20which%20means%22&f=false|tittel=United States and Pakistan in the 21st Century: Geostrategy and Geopolitics in South Asia|etternavn=Raza|fornavn=Syed Tahseen|dato=2020-11-11|utgiver=Taylor & Francis|isbn=978-1-000-21813-8|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=AMYZAQAAIAAJ&q=pakistan+meaning+clean&dq=pakistan+meaning+clean&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjY8tGD-cDwAhWMtYsKHaHDAGM4FBDoATABegQIBBAC|tittel=Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania: M to Z|etternavn=West|fornavn=Barbara A.|dato=2009|utgiver=Facts On File|isbn=978-0-8160-7109-8|språk=en}}</ref>

== Geografi ==
Pakistan har totalt et areal som er {{formatnum:803940}}&nbsp;km² stort, litt mindre enn [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] til sammen. Pakistan har utstrekning mellom 25° og 37° nord og 60 og 70° øst.<ref name="geografiskleksikon">{{Kilde bok|utgivelsesår = 1982|tittel = Geografisk leksikon|isbn = 8202044472|utgivelsessted = Oslo|forlag = Cappelen|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900083}}</ref>

Pakistan ligger i Sør-Asia og er av og til regnet som del av det utvidede [[Midtøsten]]. I sør ligger [[Arabiahavet]] som Pakistan har 1046&nbsp;km kystlinje til. Øst for Pakistan ligger [[India]] med en grense på 2912&nbsp;km. I vest ligger [[Iran]] som deler 909&nbsp;km med grense. I nordvest ligger [[Afghanistan]] med 2430&nbsp;km grense. [[Kina]] ligger i nordøst med 523&nbsp;km grense. [[Peshawardalen]] i nord danner inngangen til [[Khyberpasset]] med forbindelse til Afghanistan. Veien mellom Kabul og Peshawar går gjennom dette passet som i mange hundre år har vært viktig vei mellom øst og vest.<ref name="faktum" />

Hovedstaden Islamabad er en relativt liten by anlagt i 1961. Karachi er landets største by og har vært en verdens raskest voskende byer. Karachi var hovedstad fra 1947 til 1959.<ref name="faktum" /> I hver provins ligger det hovedbyer av en viss størrelse: I Punjab den gamle byen Lahore samt [[Faisalabad]] og [[Multan]]; nord i landet er Peshawar den viktigste byen; i Balutsjistan ligger den noe mindre byen [[Quetta]]; og i Sind ligger Hyderabad.<ref name="geografiskleksikon" />

===Landformer og natur===
Topografisk består landet av fire hovedområder:<ref name="geografiskleksikon" />
* Grenseområdene i nordvest med [[Himalaya]]s vestligste gren med fjellkjeden [[Hindukush]]. De høyeste fjellene er på 5000 til 7500 meter, sør for Khyberpasset går fjellene opp til 2500 meter over havet.
*Balutsjistan og de sørvestlige områdene består av kalksteinsbergarter med fjell over 3000 meter og ved grensen mot Iran dominerer sandsteinsberg. Disse områdene er til dels svært ugjestmilde.
* Sind er Pakistans ene lavlandsområde og omfatter den sørligste delen av Indus-bekkenet i form av en helt flat slette uten forhøyninger samt Indus-deltaet. Havet kan strømme inntil 30 kilometer inn i landet og skape store ødeleggelser.
* Lavlandet Punjab er Pakistans sentrale område. Dette er hovedsakelig et flatt og lavt område stort sett under 175 meter over havet.

Indussletten utgjør store deler av landet. I sørøst er det ørken og i nord/nordvest er høyfjell blant verdens høyeste. Det er mer nedbør i fjellene enn i lavlandet.<ref name="verdensland" /> Rundt Indus er det store fruktbare sletter i midtre deler av landet (Punjab) mens det i sør er ørkenområder. Indus munning i havet danner et stort [[Delta (landform)|delta]] preget av [[sump]]er.<ref name="faktum" /><ref>{{Kilde bok|forfatter = Rødevand, Øivind|utgivelsesår = 1964|tittel = Verden i vekst: økonomisk geografi for ungdomsskolen|utgivelsessted = Oslo|forlag = Gyldendal|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204053}}</ref>

De nordlige og vestlige delene av Pakistan, deriblant de Pakistanskstyrte områdene av [[Kashmir]], er fjellrike og inneholder noen av de høyeste fjellene i verden. Her ligger den vestligste delen av [[Himalaya]] med [[Nanga Parbat]] (8125 [[moh.]]), i tillegg til fjellkjedene [[Karakorum (fjellkjede)|Karakorum]], [[Hindu Kush]] og deler av [[Pamir]]. Karakoram har mer enn 60 fjell som strekker seg over 7000 meter over havet. Fire av disse er over 8000 meter, deriblant [[K2]] (8611 moh.), verdens nest høyeste fjell.

Nordlige Pakistan pleier å få mer regn enn de sørlige delene av landet og har områder av bevarte fuktige tempererte skoger. I sørøst passerer Pakistans grenser med India gjennom en flat [[ørken]], som blir kalt ''Cholistan'' eller ''Thar''-ørkenen. Det vestlige sentral-Balutsjistan har et høyt ørkenplatå, avgrenset av lave fjellrekker. Mesteparten av Punjab, og deler av Sind, er fruktbare sletter hvor landbruk er av stor betydning.

=== Vegetasjon ===
Det er for en stor del beskjeden naturlig vegetasjon i Pakistan. I Balutsjistan er det spredte tørre busker i sanddynene og grusslettene, mens [[einer]] og [[oliven]] vokser i [[Sulaimanfjellene]], [[sedertre]] og [[kristtorn]] finnes i fjellene i nordvest; i de nordlige dalførene vokser det løvtrær blant annet [[platan]] og [[Poppelslekten|poppel]].<ref name="geografiskleksikon" />

=== Elver ===
[[Fil:Sukkur Barrage in daylight.jpg|miniatyr|[[Sukkur]]-deminingen brukes til å reguler vannstrømmen.]]
Den viktigste vannåren i Pakistan er [[Indus]]-elven som begynner i Himalaya og renner delvis gjennom [[India]] før den krysser grensen over til Pakistan. Den flyter gjennom alle Pakistans provinser med unntak av [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutjistan]]. Flere større elver ([[Sutlej]], [[Beas]], [[Ravi (elv)|Ravi]], [[Chenab (elv)|Chenab]] og [[Jhelum (elv)|Jhelum]]), sammenbundet av verdens største system av landbrukskanaler, renner ut i Indus før den flyter ut i [[Det arabiske hav]] nær Karachi. Indus renner mellom [[Thar]]-ørknene og Balutsjistan før den når havet.<ref name="aschehougs10" /> Hele Pakistan blir drenert av Indus-vassdraget. Vannføringen varierer sterkt i løpet av året for eksempel ved Sukkur-demningen ble i forbindelse med flommen i juli-august 1973 målt {{formatnum:25000}} m<sup>3</sup>/s, mot 500 m<sup>3</sup>/s ved liten vannføring. Noen sideelver kommer fra India og det har derfor vært vanskelig å komme til en ordning med regulering av vannføringen.<ref name="geografiskleksikon" />

=== Klima === 
Pakistan er for en stor del subtropisk med stor forskjeller gjennom døgnet og året. I Sind kan temperaturen om sommeren komme opp i 50° [[Grad Celsius|C]]. I den lavere delen av Peshawar-dalen er middeltemperaturen på 10° C og det forekommer frost om vinteren. I fjellområdene er høyde over havet avgjørende for temperatureforholdene og feriebyer («[[Hill Station|fjellstasjoner]]») har blitt anlagt på steder med moderate sommertemperaturer.<ref name="geografiskleksikon" />

Den 26. mai 2010 ble det målt 53,5° [[Grad Celsius|C]] i [[Mohenjo-Daro]]. Ikke bare er dette den høyeste temperaturen som er registrert i Pakistan, men også den høyeste pålitelig målte temperaturen som er registrert på kontinentet Asia.<ref>{{Kilde www|url = http://www.wunderground.com/blog/JeffMasters/comment.html?entrynum=1559&tstamp= |tittel = Dr. Jeff Masters' WunderBlog|forfatter = Jeff Masters|dato = 30. juli 2010 |besøksdato = 5. mars 2014}}</ref> Siden Pakistan ligger på en stor landmasse nord for [[Krepsens vendekrets]] (mellom 25° og 35° nord) har landet et [[Innlandsklima|kontinentalklima]] preget av ekstreme variasjoner i temperatur, både sesongmessig og daglig. På grunn av landets [[topografi]] kan klimaet variere likevel fra [[Tropisk klima|tropisk]] til [[Temperert klima|temperert]], med tørre forhold langs kysten i sør. 

Klimaet er sterkt preget av [[monsun]]en. I sommerhalvåret er det overveiende vind fra sør og i vinterhalvåret fra nordvest og nordøst; de store fjellene i nord skjermer mot den kald luft fra indre høylandet i Asia.<ref name="aschehougs10" /> Det er en [[monsun]]sesong med hyppige oversvømmelser som følge av kraftig regn, og en tørr sesong med betydelig mindre eller ingen nedbør i det hele tatt. Det er fire årstider: en kjølig, tørr vinter fra desember til februar, en varm, tørr vår fra mars til mai, sommeren får regntiden fra juni til september, og den trekker går over til monsunperioden i oktober og november. Veldig store høyder påvirker klimaet i de kalde, snødekte fjellene i nord, temperaturene på [[Balutsjistan]]platået er noe høyere. Langs kyststripen påvirkes klimaet av vinder fra havet. I resten av landet kan temperaturene nå store høyder om sommeren, middeltemperaturen i løpet av juni er 38&nbsp;°C på slettene og maksimumstemperaturen kan overstige 47&nbsp;°C. Om sommeren blåser varme vinder kalt [[Loovind]] over slettene i løpet av dagen. Trærne kaster bladene for å unngå tap av fuktighet. Det tørre, varme været brytes tidvis av støvstormer og tordenvær som midlertidig senker temperaturen. Om kvelden er det kjølig, variasjon i temperaturen på dagtid kan være så mye som 11° til 17&nbsp;°C. Vintrene er kalde med minimum middeltemperatur i Punjab på ca 4&nbsp;°C i januar, og minusgrader i nord og [[Balutsjistan]]. 
{{Weather box
|location = Islamabad (1961–1990) 
|metric first = Y 
|single line = Y 
|Jan record high C = 26.1 
|Feb record high C = 30.0 
|Mar record high C = 34.0 
|Apr record high C = 40.6 
|May record high C = 45.6 
|Jun record high C = 46.0 
|Jul record high C = 44.4 
|Aug record high C = 42.0 
|Sep record high C = 38.1 
|Oct record high C = 36.7 
|Nov record high C = 32.2 
|Dec record high C = 27.2 
|Jan high C = 17.1 
|Feb high C = 19.1 
|Mar high C = 23.9 
|Apr high C = 30.1 
|May high C = 35.3 
|Jun high C = 38.7 
|Jul high C = 35.0 
|Aug high C = 33.4 
|Sep high C = 33.5 
|Oct high C = 30.9 
|Nov high C = 25.4 
|Dec high C = 19.7 
|year high C = 28.5 
|Jan mean C = 10.1 
|Feb mean C = 12.1 
|Mar mean C = 16.9 
|Apr mean C = 22.6 
|May mean C = 27.5 
|Jun mean C = 31.2 
|Jul mean C = 29.7 
|Aug mean C = 28.5 
|Sep mean C = 27.0 
|Oct mean C = 22.4 
|Nov mean C = 16.5 
|Dec mean C = 11.6 
|Jan low C = 2.6 
|Feb low C = 5.1 
|Mar low C = 9.9 
|Apr low C = 15.0 
|May low C = 19.7 
|Jun low C = 23.7 
|Jul low C = 24.3 
|Aug low C = 23.5 
|Sep low C = 20.6 
|Oct low C = 13.9 
|Nov low C = 7.5 
|Dec low C = 3.4 
|year low C = 14.1 
|Jan record low C = −3.9 
|Feb record low C = -2.0 
|Mar record low C = −0.3 
|Apr record low C = 6.1 
|May record low C = 11.0 
|Jun record low C = 15.0 
|Jul record low C = 17.8 
|Aug record low C = 17.0 
|Sep record low C = 13.3 
|Oct record low C = 5.7 
|Nov record low C = −0.6 
|Dec record low C = −2.8 
|Jan precipitation mm = 56.1 
|Feb precipitation mm = 73.5 
|Mar precipitation mm = 89.8 
|Apr precipitation mm = 61.8 
|May precipitation mm = 39.2 
|Jun precipitation mm = 62.2 
|Jul precipitation mm = 267.0 
|Aug precipitation mm = 309.9 
|Sep precipitation mm = 98.2 
|Oct precipitation mm = 29.3 
|Nov precipitation mm = 17.8 
|Dec precipitation mm = 37.3 
|Jan sun = 195.3 
|Feb sun = 189.3 
|Mar sun = 201.5 
|Apr sun = 252.0 
|May sun = 313.1 
|Jun sun = 300.0 
|Jul sun = 263.5 
|Aug sun = 251.1 
|Sep sun = 261.0 
|Oct sun = 275.9 
|Nov sun = 249.0 
|Dec sun = 195.3 
|year sun = 2947.0 
|source 1 = HKO <ref name= HKO >{{Cite web
|url = http://www.hko.gov.hk/wxinfo/climat/world/eng/asia/westasia/islamabad_e.htm
|title = Climatological Normals of Islamabad
|publisher = Hong Kong Observatory
|accessdate = 2011-05-02
|archive-date = 2019-10-23
|archive-url = https://web.archive.org/web/20191023174621/http://www.hko.gov.hk/wxinfo/climat/world/eng/asia/westasia/islamabad_e.htm
|url-status = yes
}}</ref>
|source 2 = NOAA (extremes, daily mean temeperatures, 1961-1990) <ref name= NOAA>{{Cite web
|url = ftp://ftp.atdd.noaa.gov/pub/GCOS/WMO-Normals/RA-II/PK/41571.TXT
|title = Islamabad Climate Normals 1961-1990
|publisher = National Oceanic and Atmospheric Administration
|accessdate = 16. januar 2012}}</ref>
|date= August 2010 
}}
<gallery caption="Landskap og klima"> 
Fil:Nanga parbat, fairy medow, Pak by gul791.jpg|Utsikt mot [[Nanga Parbat]] med [[barskog]] i forgrunnen. 
Fil:Manora Beach 1100641.JPG|Manorastranden nær [[Karachi]]. 
Fil:MangoTree.jpeg|[[Mango]]plantasje i [[Multan]]. 
Fil:Thar Khuri.jpg|[[Thar]]ørkenen mellom Pakistan og [[India]]. 
</gallery>

== Demografi ==
===Sosiale forhold===
I 1982 var [[forventet levealder]] 59 år mens Norge hadde 76 år; [[spedbarnsdødelighet]]en var 131 per 1000 levendefødte (omtrent som India og Sudan) mot 8 for Norge. [[Legetetthet]]en var 1 lege per 3200 innbyggere, mot 1 per 500 i Norge og 1 per 270 i [[Sovjetunionen]]. I 1981 kunne 26 % av innbyggerne lese og skrive, mot 99 % eller høyere i Nord-Europa og Sovjetunionen.<ref name="Gleditsch1988" /> I 1961 kunne 24 % av mennene lese og skrive, mens blant kvinnene var andelen 7 %.<ref name="geografiskleksikon" /> I Balutsjistan var analfabetismen på 98 % i 1950-årene.<ref name="aschehougs14">{{Kilde bok|utgivelsesår = 1959|tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 14.|utgivelsessted = Oslo|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070703020}}</ref> Analfabetisme har vært svært utbredt og på nivå med de aller fattigste landene i verden. Spedbarnsdødeligheten har vært blant den høyeste i verden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Pakistan: langt fra drømmen | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NORAD | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438062 | side = }}</ref>
[[Fil:Pakistan population density.png|miniatyr|Befolkningstetthet i Pakistan.]]

[[Fil:Kalasha women.jpg|miniatyr|[[Kalash-folket]] i det nordlige Pakistan har unike tradisjoner og egen religion.]]

=== Folketall ===
Per 2023 hadde Pakistan 247 millioner innbyggere, og var med dette verdens femte største befolkning, etter Indonesia, men foran Brasil.<ref>https://www.nationsonline.org/oneworld/population-by-country.htm</ref><ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/pakistan/#people-and-society</ref> Landets befolkningsvekst på 2 prosent per år er høyest blant [[Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen|SAARC]]s medlemsland, og utgjør en årlig befolkningsvekst på 3,6 millioner innbyggere. Pakistans innbyggertall var estimert til å nå 210 millioner innbyggere i 2020, og dobling fra 2012 til 2045. I 1947 hadde Pakistan 32,5 millioner innbyggere.<ref name=young>[http://www.finance.gov.pk/survey/chapter_10/16_Population.pdf «Population, Labour Force and Employment»] {{Wayback|url=http://www.finance.gov.pk/survey/chapter_10/16_Population.pdf |date=20130929144355 }}, av N.S. Nizami, Pakistans finansdepartement, 2010, ss. 1, 2, 9, 20. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref><ref>[https://archive.today/20120924165008/www.dailytimes.com.pk/default.asp?page=2011%5C07%5C12%5Cstory_12-7-2011_pg7_9 «'High population growth rate affecting economy'»], dailytimes.com.pk, 12. juli 2011. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> I 2022 hadde folketallet nådd 235 millioner.<ref name=":4" /> Fra 1990 til 2009 var befolkningsveksten 57,2 prosent.<ref>[http://iea.org/co2highlights/co2highlights.pdf «CO<sub>2</sub> Emissions from Fuel Combustion»] {{Wayback|url=http://iea.org/co2highlights/co2highlights.pdf |date=20120106205757}}, [[Det internasjonale energibyrået]], Paris 2011, s. 68. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> Det er forventet at Pakistan vil ha passert [[Indonesia]] som det største landet med en majoritet av muslimske innbyggere i 2030.<ref>[http://www.aina.org/news/20110127104753.htm «World Muslim Population Doubling, Report Projects»] {{Wayback|url=http://www.aina.org/news/20110127104753.htm |date=20110724230920}}, av Richard Allen Greene/CNN, ''Assyrian International News Agency'', 27. januar 2011. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref><ref>[http://www.samaa.tv/newsdetail.aspx?ID=27990 «Pakistan set to become most populous Muslim nation»] {{Wayback|url=http://www.samaa.tv/newsdetail.aspx?ID=27990 |date=20110226230233}}, samaa.tv, 27. januar 2011. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> Pakistan har en relativ ung befolkning; 104 millioner av landets innbyggere var i 2010 under tretti år, og median for innbyggernes alder er 22 år. Pakistans [[Samlet fruktbarhetstall|samlede fruktbarhetstall]] er 3,07, og er dermed høyere enn for nabolandene [[India]] (2,57) og [[Iran]] (1,73). Om lag 35 prosent av Pakistans innbyggere er under 15 år.<ref name=young/> I 1971 var 45 % av befolkningen under 15 år. I 1972 ble det anslått at befolkningen ville nå 170 millioner ved år 2000.<ref name="Burki1973" /> 

Folketettheten i Pakistan er omtrent som tett befolkede områder av Vest-Europa.<ref name="Gleditsch1988" /> Befolkningen er særlig konsentrert 
i de fruktbare områdene rundt Indus og de stor sidelvene. Pakistanske myndigheter har fremmet familiplanlegging for å senke fødsesltallene.<ref name="kulturgeografi">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Kulturgeografi | isbn = 8203117309 | utgivelsessted = | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010805050 | side = }}</ref> Punjab ([[Lahore]]-området) og Karachi-området er særlig tett befolket. Store deler av det sørlige Balutsjistan er svært tynt befolket og til dels ubebodd. I 1961 bodde knapt ¼ av innbyggerne i byer, og urbaniseringen økte sterkt etter uavhengigheten. De fleste tilflytterne fra indiske side av grensen slo seg ned i de store byene. Særlig Karachi hadde en voldsomt vekst fra under en halv million i 1947 til 3,5 millioner i 1972 og 15 millioner i 2022 (og med det en av [[Liste over byer etter innbyggertall|verdens mest folkerike byer]]).<ref name="geografiskleksikon" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Karachi|tittel=Karachi {{!}} History, Population, Climate, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2022-09-11|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Storbyområdet ble i 2011 anslått til 21 millioner.<ref name="Gayer" /> 

Karachis folkevekst fra 1947 er den raskeste som er registrert for noen storby. Det første tiåret var det muslimer som flyktet fra India slik at Karachi gikk fra å være hindudominert til å ha nesten utelukkende muslimske innbyggere; samtidig ble urdu det dominernede språket mens [[Sindi (språk)|sindi]] tidligere var i flertall. Senere var det for en stor del arbeidssøkende av punjabi og [[Pasjtunere|pasjtunsk]] bakgrunn som flyttet til byen. På 1980-tallet kom en stor del pasjtunske flyktninger fra Afghanistan til Karachi.<ref name="Gayer">Gayer, L. (2014). ''Karachi: Ordered disorder and the struggle for the city''. Oxford University Press, s.2, 23.</ref>

{| class="wikitable"
|+ Befolkning i millioner
|-
! År!! Folketall<ref name="Feeney" /><ref name=young /><ref name=":4" /><ref name="Burki1973" /><ref name="Gleditsch1988">{{Kilde bok|forfatter = Gleditsch, Nils Petter|utgivelsesår = 1988|tittel = Norge i verdenssamfunnet: en statistisk håndbok|isbn = 8253014244|utgivelsessted = Oslo|forlag = Pax|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090701062}}</ref>
|-
|1901||17
|-
|1911||19
|-
|1921||21
|-
|1931||24
|-
|1941 ||28
|-
|1947 ||32
|-
|1951||43
|-
|1965||49
|-
|1970 ||56
|-
|1975 ||65
|-
|1980||76
|-
|1983||90
|-
|1985||91
|-
|1990||108
|-
|1991||126<ref name="verdensland" />
|-
|1995||125
|-
|2000||142
|-
|2023||247
|}

I forbindelse med uavhengigheten og adskillelsen fra India innvandret i siste del av 1947 omkring 7,5 millioner fra indisk side av grensen og 5,5 ikke-muslimer utvandret; det var særlig knyttet til delingen av Punjab. Dette er en av største folkeforflytningene i moderne tid, ved siden av [[fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig]]. Etter uavhengigheten gjennomgikk Karachi en rask industrialisering og befolkningen der vokste 144 % på ti år. Den første folketellingen etter frigjøringen ble avholdt i 1951 og konkluderte med 43 millioner innbyggere, 27 % høyere enn i 1947.<ref name="kulturgeografi" /><ref name="aschehougs14" /><ref name="Burki1973">{{Kilde artikkel|tittel=Rapid Population Growth and Urbanization: The Case of Pakistan|publikasjon=Pakistan Economic and Social Review|url=https://www.jstor.org/stable/25824759|dato=1973|fornavn=SHAHID JAVED|etternavn=BURKI|serie=3|bind=11|sider=239–276|issn=1011-002X|besøksdato=2022-09-09}}</ref>

Majoriteten av det sørlige Pakistans innbyggere bor langs elven [[Indus]]. Pakistan har om lag [[Liste over byer i Pakistan|100 byer]] med over {{formatnum:100000}} innbyggere, og den mest folkerike er [[Karachi]].<ref>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=91009748 «The Urban Frontier — Karachi»], National Public Radio, 2. juni 2008. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> I den nordlige halvdelen av landet er befolkningen kosentrert langs en bue av byer, bestående av [[Lahore]], [[Faisalabad]], [[Rawalpindi]], [[Islamabad]], [[Gujranwala]], [[Sialkot]], [[Gujrat]], [[Jhelum]], [[Sargodha]], [[Sheikhupura]], [[Nowshera]], [[Mardan]] og [[Peshawar]]. I perioden 1990 til 2008 utgjorde innbyggerne i byene 36 prosent av landets befolkning. Pakistan er dermed det mest urbaniserte landet i det sørlige Asia.<ref name=young/><ref name="ciafactbook">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/pk.html «Pakistan»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/pk.html |date=20200524220650}}, ''World Factbook'', [[Central Intelligence Agency]]. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> 50 prosent av Pakistans innbyggere bor dessuten i tettbygde områder med {{formatnum:5000}} eller flere innbyggere.<ref>[http://www.theguardian.com/world/2008/aug/17/pakistan «Pakistan looks to life without the general»], av Jason Burke, ''[[The Guardian]]'', 17. august 2008. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref>

=== Folkegrupper ===
[[Fil:Bhangra_Dance_punjab.jpg|miniatyr|Punjabi folkedans.]]
Etnisk regnes størstedelen av befolkningen som indo-ariske. [[Brahui]]stammen i nordvest taler et [[dravidisk]] språk (som eller brukes i Sør-India og på Sri Lanka) og det antas at brahuiene og deres språk ble værende etter at indo-ariske stammer fortrengte eller assimilerte de øvrige.<ref name="geografiskleksikon" /> [[Punjabi]]ere utgjør den største etniske gruppen i landet, med [[pashtun]]ere som nummer to. Andre viktige etniske grupper er [[urdu]]-talende, [[seraik]]ere, [[sindhere]], [[hindko]]waner, [[Kashmir|kasjmirere]], [[balutsjere]] og [[muhaj]]ere.<ref>{{kilde www |url=https://tribune.com.pk/story/1719994/headcount-finalised-sans-third-party-audit |tittel=Headcount finalised sans third-party audit |utgiver=The Express Tribune|dato=27. mai 2018}}</ref> Det er også er et lite antall [[brahui]]ere og [[bengal]]ere <ref>{{Kilde www|url=http://beta.dawn.com/news/1019505/iraqi-refugees-leading-an-uncertain-life|tittel=Iraqi refugees – leading an uncertain life|besøksdato=2022-07-16|dato=2013-06-20|språk=en|verk=dawn.com}}</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.dawn.com/news/1020631 |tittel=Iraqi refugees protest against UNHCR |utgiver=Dawn |dato=25. juni 2013}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rfi.fr/en/middle-east/20170101-who-are-kurds|tittel=Mid-East Junction - Who are the Kurds?|besøksdato=2022-07-16|dato=2017-10-28|språk=en|verk=RFI}}</ref>.<ref>{{kilde www |url=http://herald.dawn.com/news/1153771 |tittel=The woes of Bengalis, Burmese and Iranians of Karachi |utgiver=Herald |dato=14. september 2017 |språk=en}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Kurdish Drive for Self-Determination|publikasjon=Middle East Journal|url=https://www.jstor.org/stable/4324022|dato=1966|fornavn=Israel T.|etternavn=Naamani|serie=3|bind=20|sider=279–295|issn=0026-3141|besøksdato=2022-07-16}}</ref> Befolkningen i fjellområdene i nord er etnisk forbundet med Afghanistan.<ref name="faktum" />

Punjaberne har lenge dominert militæret og statsadministrasjonen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Pakistan: langt fra drømmen | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NORAD | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438062 | side = }}</ref>

=== Språk ===
[[Urdu]] og [[engelsk]] er begge anerkjente som offisielle språk i Pakistan. Engelsk brukes over hele landet.<ref name="faktum" /> Urdu blir snakket av mange, men er morsmålet til bare 8 %. Engelsk brukes til offisielle formål, i administrasjonen, i næringslivet og av den utdannede, urbane eliten. Urdu er kommunikasjonsspråket ([[lingua franca#I betydningen 'fellesspråk'|lingua franca]]) blant folket. Utenom disse snakker nesten alle pakistanere beslektede indoeuropeiske språk. De vanligste er [[punjabi]], [[pashto]], [[persisk]], [[sindhi (språk)|sindhi]], [[hindko]], [[balutsji (språk)|balutsji]].

=== Religion ===
Majoriteten av befolkningen er [[muslim]]er, 95-97 % av befolkningen tilhører [[islam]]. De fleste muslimene i Pakistan er [[sunni islam|sunnimuslimer]] (75 %) og [[sjiaislam|sjiamuslimer]] (20 %), selv om et antall mindre sekter eksisterer. Pakistan har en liten ikke-muslimsk befolkning, for det meste bestående av [[sikher]], [[kristen|kristne]], [[hinduisme|hinduer]] og [[animisme|animister]] i de fjerne nordlige områdene. Islam er en viktig fellesskapsfaktor i landet, samtidig er det vesentlige forskjeller i livsstil mellom stammer og områder. Det er også forskjeller mellom by og land, og store økonomiske forskjeller.<ref name="geografiskleksikon" />

=== Utdannelse ===
[[Fil:UIS Literacy Rate Pakistan population plus15 1980 2015.png|ramme|sentrer|Lesekyndighet hos voksne i Pakistan 1980–2015. Kilde: [[UNESCO]]]]

== Historie ==
{{se også|Liste over kriger Pakistan har deltatt i}}
===Forhistorie===
{{se også|Induskulturen}}
Pakistan inngår i [[det indiske subkontinentet]] hvor avanserte sivilisasjoner kan spores tilbake til 4000 år f.Kr. i form av [[Induskulturen]]. Persiske styrker erobret området 500 år f.Kr. og senere kom området under indisk og arabisk styre. I perioden 700–1000 gikk området helt over til islam og inngikk i et rike med sentrum i [[Dehli]].<ref name="verdensland" />

Dagens Pakistan deler sin historie med [[India]] (se [[Indias historie]]). Området ligger mellom [[Midtøsten]] og [[Indusdalen]]s silvilisasjon og grenser til [[Sentral-Asia]]. I [[antikken]] ble Pakistan erobret av mange grupper, blant andre [[Akamenide-dynastiet|perserne]], [[Antikkens Hellas|grekere]], [[gresk-baktrianere]], [[kushaner]], [[hunere]] og [[Skytia|skytere]]. Pakistan er delvis separert fra resten av [[Indiske subkontinent|subkontinentet]] av [[Kutchranden]] og den 800&nbsp;km lange [[Thar-ørkenen]], derfor gikk ikke mange av disse gruppene inn i moderne [[India]].{{tr}} I vesten ble «India» lenge brukt som fellesbetegnelse for hele det store området fra Iran til Kina, inkludert Indonesia og Filippinene. Pakistan regnes naturgeografisk med i det indiske subkontinentet.<ref name="aschehougs10">{{Kilde bok|utgivelsesår = 1958|tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 10.|utgivelsessted = Oslo|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030101067}}</ref>

[[Aleksander den store]] nedkjempet [[Porus]] ved [[slaget om Hydaspeselven]] (nær dagens [[Jhelum]] i Pakistan) og erobret mye av [[Punjab]]. Greske kolonister slo seg ned ved [[Khyber]]-passet og i Punjab. [[Seleukide-dynastiet|Seleukidene]] styrte området frem til den østlige delen rev seg løs og dannet det [[gresk-bactriske kongedømmet]] i det 3.århundret f.Kr. [[Islam]]s fremvekst så ankomsten til [[arabere]] og sentralasiatiske [[tyrkere]]. [[Sufismen]] spredte seg fra Sentral-Asia som appellerte til den buddhistiske befolkningen i Pakistan. Gradvis ble befolkningen omvendt til islam. Fra midten av 1500-tallet ble Pakistan del av [[mugal-riket]] som for en tid hadde hovedstaden i [[Lahore]].

===Selvstendighet===
{{se også|Delingen av Britisk India|Den første indisk-pakistanske krig}}
[[Storbritannia|Britene]] erobret mesteparten av Pakistan i midten av det 19.århundret og det forble del av [[Britisk India]] inntil [[14. august]] [[1947]]. I begynnelsen av 1900-årene begynte en bevegelse å ta form som ønsket å opprette en egen stat for muslimene i [[Britisk India]]. Blant de første som krevde en egen muslimsk stat var forfatteren og filosofen [[Allama Iqbal]] som i en tale til den [[muslimske liga]] i 1939 sa at han følte en separat nasjon for muslimene var essensielt i et ellers [[hindu]]-dominert subkontinent. Sindh-forsamlingen gjorde det til et krav i 1935 i en resolusjon.
[[Fil:Photograph of President Truman and Prime Minister Liaquat Ali Khan of Pakistan in Washington during the Prime... - NARA - 200197.jpg|miniatyr|[[Liaquat Ali Khan]] sammen USAs president [[Harry S. Truman]] (til venstre), [[Washington D.C.]], 3. mai 1950.{{byline|Abbie Rowe}}]]
[[Fil:Queen Elizabeth II wearing her Coronation robes and regalia.jpg|miniatyr|[[Elizabeth II av Storbritannia]] var Pakistans monark fra hun tiltrådte i 1952 til grunnloven av 1956. Foto fra 1953 der Pakistans symboler (hvete, bomull og [[jute]]) brodert inn i kroningsantrekket (''coronation gown'').]]
I [[1940]] kalte [[Muhammad Ali Jinnah]] sammen en generalforsamling i [[Lahore]] for å diskutere situasjonen som oppstod da regjeringen i [[Britisk India]] sluttet seg til [[andre verdenskrig]] uten å rådføre seg med de ikke-britiske lederne. Generalforsamlingen ble enige om en resolusjon som også sa at «de områdene hvor muslimer er i flertall, som i det nordvestlige og østlige sonene av India, burde utgjøre ''uavhengige stater'' hvor de konstitusjonelle enhetene skal være autonome og suverene». Jinnahs bevegelse var særlig bygget på støtte fra vestpakistanske godseiere og motstand mot [[Kongresspartiet]]. Jinnah døde i 1948 og ble etterfulgt av [[Liaquat Ali Khan]] som ble myrdet i 1951.<ref name="Bjol352" /> [[Labour]]-regjeringen i London ønsket i 1945 å gi Britisk India selvstendighet. [[Ceylon]] (Sri Lanka) ble selvstendig samtidig med India og Pakistan. Burma ble selvstendig i 1948 og gikk ut av Samveldet.<ref name="Stang1961">{{Kilde bok|forfatter = Stang, Nic.|utgivelsesår = 1961|tittel = 90 år verdenshistorie 1870-1960: for handelsgymnaset|utgivelsessted = Oslo|forlag = Tanum|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014063008080}}</ref>

Det bor over 1 million personer av pakistansk opphav i Storbritannia, den tidligere kolonimakten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/creativediversity/nuance-in-bame/pakistani/bbc.com/creativediversity/nuance-in-bame/pakistani/|tittel=BAME We're Not the Same: Pakistani|besøksdato=2022-09-08|språk=en|verk=www.bbc.com|url-status=yes}}</ref>

Den nye statens ledere var for en stor del innvandret fra India med liten kontakt og oppslutning befolkningen.<ref name="det20">{{Kilde bok |utgivelsesår = 1995|tittel = Det 20. århundre|isbn = 8203170390|utgivelsessted = Oslo|forlag = Aschehoug|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012}}</ref>

Navnet ble satt sammen av den muslimske nasjonalisten og [[Cambridge]]-studenten [[Choudhary Rahmat Ali]]. Han så på navnet som et akronym laget av navnene til muslimene i Sør-Asia. P for [[Punjab]], A for de [[pashtoer|afghanske]] områdene, K for [[Kashmir]], S for [[Sind (Pakistan)|Sindh]] og ''tan'' for [[Balutsjistan]].{{tr}} En «I» ble senere lagt til den engelske utgaven for å lette uttalen.{{tr}} Senere fanget en også de [[persisk språk|persiske]] betydningene fra ordene «pak» (''ren'') og «stan» (''land'' eller ''hjem'') som dermed ga betydningen «de renes land».{{tr}}

Da britene ga uavhengighet i august 1947 sluttet de to landene seg til [[Samveldet av nasjoner|Det britiske samveldet]] som selvstyrende områder.<ref>{{Kilde bok|forfatter = Bjøl, Erling|utgivelsesår = 1974|tittel = Menneskenes liv og historie: verdenshistorien etter 1945|isbn = 8202027330|utgivelsessted = [Oslo]|forlag = Cappelen|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042206035|side = 322}}</ref> I dagene med uavhengighet migrerte mer enn to millioner mennesker over den nye grensen og mer enn {{formatnum:100000}} døde.
Pakistans uavhengighet ble vunnet gjennom en demokratisk og konstitusjonell kamp. Selv om landet har hatt delte erfaringer med parlamentarisk demokrati, har Pakistan vendt tilbake til denne styreformen. Pakistans politisk historie er delt inn i vekslende perioder med autoritære militærregimer og demokratiske sivile/parlamentarisk valgte regjeringer. I tillegg har Pakistan vært i konstant konflikt med India over territoriet [[Kashmir|Kashmir,]] og til tider med [[Afghanistan]] over [[Durand-linjen]].

Ved uavhengigheten forble [[den britiske monarken]] landets statsoverhode representert ved en [[Generalguvernører og visekonger av India|generalguvernør]] som var fungerende statsoverhode. Ved uavhengigheten fortsatte Pakistan å bruke den britiske Government of India Act (1935) som forfatning inntil landet fikk utarbeidet sin egen grunnlov; dermed fortsatte Pakistan et konstitusjonelt monarki og ''[[dominion]]'' i samveldet.<ref>{{Kilde bok|forfatter = Helle, Egil|utgivelsesår = 1951|tittel = Britisk kolonipolitikk|utgivelsessted = Bergen|forlag = Chr. Michelsens institutt for videnskap og åndsfrihet : I kommisjon hos Grieg|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051907039}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter = Laird, Dorothy|utgivelsesår = 1961 |tittel = Dronning Elizabeth II|utgivelsessted = Oslo|forlag = Lutherstiftelsen |url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041701009}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The UK's foreign policy approach to Afghanistan and Pakistan: fourth report 2010-11|utgiver=The Stationery Office/House of Commons|år=2011|utgivelsessted=London}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Historical Dictionary of Pakistan|etternavn=Burki|fornavn=Shahid Javed|utgiver=Bowman & Littlefield|år=2015}}</ref><ref name=":3">Gupta, O. (2006). ''Encyclopaedia of India, Pakistan and Bangladesh''. Gyan Publishing House.</ref> Jinnah var den første generalguvernøren og som «landsfader» styrte han med særlig autoritet. Jinnahs raskt sviktende helse gjorde at han i praksis ikke var så involvert i styringen av landet som han hadde tenkt.<ref>Sayeed, K. B. (1955). The Governor-General of Pakistan. ''Pakistan Horizon'', 8(2), 330-339.</ref><ref name=":3" /> [[Louis Mountbatten]], den siste [[visekonge av India]], skal planlagt å selv bli generalguvernør av Pakistan, men Jinnah ville selv ha dette vervet.<ref>Kux, D. (2001). ''The United States and Pakistan, 1947-2000: Disenchanted Allies.'' Woodrow Wilson Center Press.</ref>

==== Grunnlov av 1956 ====
I 1954 oppløste generalguvernør Ghulam Mohammad grunnlovsforsamlingen og innførte unntakstilstand, og i 1955 ble det innkalt en ny grunnlovgivende forsamling. Militæret tvang i 1955 Ghulam Mohammad og statsminister Mohammad Ali til å gå av og [[Iskandar Mirza]] ble innsatt som generalguvernør og Mirza ble president da Pakistan ble omdannet til republikk i 1956.<ref name="aschehougs14" />

Statusen som [[dominion]] i det britske samveldet opphørte i [[1956]] da landet fikk sin grunnlov, og ble erklært som den islamske republikken Pakistan<ref>{{Kilde bok|forfatter = Nyman, Olle|utgivelsesår = 1967|tittel = Statsforfatninger|utgivelsessted = Oslo|forlag = Tiden|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051400025}}</ref> og med ble forbindelsen til det britiske monarkiet brutt.<ref>{{Kilde bok|tittel=UK Country Study Guide Volume 1 Strategic Information and Developments|utgiver=Lulu|år=2011}}</ref><ref>Choudhury, G. W. (1956). The constitution of Pakistan. ''Pacific Affairs,'' 29(3), 243-252.</ref> Presidenten hadde med denne grunnloven primært en seremoniell rolle, mens den utøvende makten lå hos statsministeren.<ref name=":2" />

Militæret under general [[Ayub Khan]] tok kontroll i et ublodig kupp 7. oktober [[1958]]<ref>Wilcox, W. A. (1965). The Pakistan Coup d'état of 1958. ''Pacific Affairs'', 38(2), 142-163.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter = Plogvall, Hans|utgivelsesår = 1966|tittel = Kashmir-konflikten|utgivelsessted = Bergen|forlag = Chr. Michelsens institutt|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042001027}}</ref> og holdt makten i 10 år. Ayub Khan var utdannet i den britiske hæren og fremsto som svært britisk i utseende og manerer, noe som trolig ga ham en del godvilje i vesten. Økonomien bedret seg i 1960-årene og med bistand fra Verdensbanken ble det inngått en traktat med India om vanningssystemene i Punjab. Khan satt i 1959 i gang en mindre jordreform. I utviklingsplanen 1961–1965 gikk Khan inn for familiplanlegging. [[Zulfikar Ali Bhutto]] var utenriksminister under Khan. I 1962 sørget Khan for en ny forfatning inspirert av [[Charles de Gaulle]]s franske: Presidenten skulle han sterk stilling og bli valgt av {{formatnum:80000}} valgmenn fra lokalsamfunnene. Ayub Khan ble i 1965 valgt etter dette systemet i konkurranse med [[Fatima Jinnah]] (søster av «landsfader» [[Muhammad Ali Jinnah]]).<ref name="menneskene" /> Feltmarskalk [[Ayub Khan]] ble valgt til president og forholdet til [[USA]] vokste seg sterkere. 

Etter et nasjonalt opprør i [[1969]] trådte Ayub Khan til side, og ga makten til general [[Yahya Khan]] som lovte å gjennomføre valg på slutten av [[1970]]. I desember 1970 ble for første gang holdt frie valg etter etableringen av staten Pakistan. De dominerende partiene var Ali Bhuttos Folkeparti i Vest-Pakistan og [[Sheikh Mujibur Rahman]]s ''Liga'' i Bengal. Mujibur Rahman var tilhenger av vidtgående selvstyre for Øst-Pakistan blant annet kontroll over egne valuta- og skatteinntekter. Bengalerne i Øst-Pakistan mente de ble behandlet som en koloni av Vest-Pakistan som dominerte i hæren og statsadministrasjonen; mens Øst-Pakistan sto for en stor del av landets eksport. I november 1970 ble Øst-Pakistan rammet av en [[syklon]] og stormflod som skapte store oversvømmelser i deltaområdet for Ganges og Brahmaputra; dødstallene anslås til opp mot {{formatnum:200000}}. Naturkatastrofen tilskyndet Øst-Pakistans krav om løsrivelse i form av staten Bangladesh.<ref name="menneskene" />

Den britiske kolonimaketen hadde opparbeidet et omfattende vanningssystem i [[Indus]]-dalen, noe Pakistan dro nytte av. Grunnvannet begynte å stige og i de lavtliggende områdene kom det opp til overflaten og etterlot et lag av salt når det fordampet i den sterk solen. Pakistan var tidligere selvforsynt og måtte fra 1952 importere matkorn. I 1961 ba de pakistanske myndighetene USA om hjelp til å gjenvinne store forsumpede og saltholdige jordbruksarealer. De viktigste eksportvarene var jute og bomull, og prisen på disse ble halvert tidlig i 1950-årene. Pakistan hadde en betydelig befolkningsvekst<ref name="Bjol352" /> som fortsatte i siste halvdel av 1900-tallet.<ref name="det20" />

====Øst- og Vest-Pakistan====
{{se også|Dominionen Pakistan}}
Pakistan besto fra 1947 av to deler [[Øst-Pakistan]] og [[Vest-Pakistan]] helt adskilt av India i mellom, det var 1700 kilometer mellom det to delene. Fellesskapet mellom delene besto særlig av motstanden mot det [[hindu]]dominerte India. [[Muhammad Ali Jinnah]] regnes som statens grunnlegger. De dominerende kretsene i Vest-Pakistan ville gjøre [[urdu]] (som da ble brukt av rundt 7 % av innbyggerne) til statens offisielle språk. Urdu er nært beslektet med [[punjabi]]m det mest utbredte språket, og forslaget om urdu møttet derfor lite motstand. I Øst-Pakistan snakket over halvparten av befolkningen [[bengali]] som ligner lite på urdu. I 1956 ble urdu og bengali likestilt som offisielle språk. I Vest-Pakistan var det vanlig å se på ned på bengalene som skilte seg ut blant annet med mørkere hudfarge. Pakistan var overveiende muslimsk og islam vektlegger likhet, i kontrast til de dominenrende religionene og normene i India. Pakistan var et klassesamfunn med stor avstand mellom høy og lav i samfunnet.<ref name="Bjol352">{{Kilde bok|forfatter = Bjøl, Erling|utgivelsesår = 1974|tittel = Menneskenes liv og historie: verdenshistorien etter 1945|isbn = 8202027330 |utgivelsessted = [Oslo]|forlag = Cappelen|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042206035|side =352}}</ref>

====Kashmir-konflikten====
{{se også|Den andre indisk-pakistanske krig}}
I [[1965]] brøt det ut krig med India over Kasjmir og Kutchranden. I 1965 sørget Pakistan for at det ble smuglet væpnede geriljasoldater inn i den indiske delen av [[Kashmir]] der de ble møtt i flere trefninger med indiske soldater. Pakistan gikk 1. september 1965 til angrep med panservogner i [[Chamba]]-området. Indiske styrker gikk til motangrep i Punjap i retning Lahore for å lette presset mot Chamba. I de påfølgende kampene mistet Pakistan en tredjedel av sine panserstyrker og India en fjerdedel, før kampene ble innstilt 22. september. Panservåpenene var amerikanske og da USA innstilte leveranse av reserverdeler var Pakistan ikke i stand til å føre en lang krig. India hadde egen våpenindustri og kunne holde de gående lenger. Indiske myndigheter var urolige for kinesisk støtte til Pakistan.<ref>{{Kilde bok|forfatter = Bjøl, Erling|utgivelsesår = 1974|tittel = Menneskenes liv og historie: verdenshistorien etter 1945|isbn = 8202027330|isbn = 8202027349|isbn = 8202027357|utgivelsessted = [Oslo]|forlag = Cappelen|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042206035|side = 343}}</ref>

Krigen varte fra april til september og ble provosert frem av Khan. Ayub Khan og [[Lal Bahadur Shastri]] tok mot et sovjetisk tilbud om megling og møttes i [[Tasjkent]] i januar 1966. Statsminister [[Aleksej Kosygin]] ledet meglingen fra sovjetisk side. Forhandlingene brakte ikke en endelig løsning, men styrkene ble trukket tilbake på begge sider. Shastri døde i Tasjkent noen timer etter at avtalen var undertegnet. Shastris kiste ble båret til flyet av blant andre Kosygin og Khan. Etter et kort mellomspill ble [[Indira Gandhi]] Indias statsminister.<ref name="menneskene">{{Kilde bok|forfatter = Bjøl, Erling|utgivelsesår = 1974|tittel = Menneskenes liv og historie: verdenshistorien etter 1945|isbn = 8202027330|isbn = 8202027349|isbn = 8202027357|utgivelsessted = [Oslo]|forlag = Cappelen|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042206035|side = 342, 355–365}}</ref>

====Deling fra Bangladesh====
{{se også|Den bangladeshiske frigjøringskrigen}}
Fra 14. august 1947 til [[1971]] bestod landet av to deler, [[Vest-Pakistan]] og [[Øst-Pakistan]], geografisk separert med over 1600 km med India mellom områdene. Valget viste tydelig at landet var delt i to. I øst vant [[Awami ligaen|Awami-ligaen,]] ledet av [[Sheikh Mujibur Rahman]], flertall i nasjonalforsamlingen med 169 av de øst-pakistanske representantene, men ingen representanter fra Vest-Pakistan, hvor [[Pakistans Folkeparti]] ledet av [[Zulfikar Ali Bhutto]] vant 85 representanter. I vest nektet Bhutto å la Mujibur få makten, og Mujibur svarte med å oppfordre til sivil ulydighet. 

Det hele endte med at major [[Ziaur Rahman]], en dekorert bengalsk krigsveteran, erklærte [[Bangladesh]] for uavhengig på vegne av Mujib som hadde måttet flykte til India. En geriljakrig brøt ut og varte i ni måneder.{{tr}} Bengalske avdelinger i det pakistanske heimevernet gjorde mytteri. Omkring 1 million flyktet til India under urolighetene og vestpakistanske styrker massakrerte et stort antall bengalere i 1971.<ref name="menneskene" /> India støttet bengalske frihetskrigere med trening og våpen, og da Pakistans hær begynte å bli svekket og trett av geriljakrigen slo India til [[6. desember]] [[1971]] med et massivt angrep inn i Øst-Pakistan.<ref name="menneskene" /> I undertall og overrumplet overga den pakistanske hæren seg til India [[16. desember]] i en av de største overgivelsene etter andre verdenskrig, nesten {{formatnum:90000}} soldater ble [[krigsfange]]r.{{tr}} De vestpakistanske soldatene ble deretter beskyttet av indiske styrker mot hevnaksjon. Mujibur Rahman satt internert i Vest-Pakistan og [[Yahya Khan]] ønsket ham henrettet. Ali Bhutto kom til makten da nederlaget i Øst-Pakistan var et faktum og Bhutto satte Mujibur Rahman fri.<ref name="menneskene" /> Resultatet var opprettelsen av den nye nasjonen [[Bangladesh]], og [[Yahya Khan]] trakk seg som president etter ydmykelsen. Det antas at krigen i Øst-Pakistan kostet 1,5 millioner mennesker livet.<ref name="Pax7" />

[[Karachi]]s voldsomme vekst etter uavhengigheten var en del av bakgrunnen for at Islamabad ble anlagt fra grunnen av (fra 1961) som ny hovedstad.<ref name="geografiskleksikon" /> I Karachi har relasjon mellom sindier og muslimer tilflyttet fra India skapt gnisninger og uroligheter med tap liv.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Pakistan: langt fra drømmen | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NORAD | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438062 | side = }}</ref>

==== Pakistan etter 1971 ====

Sommeren 1972 møttes Ali Bhutto og Indira Ghandi i [[Simla]], og de ble enige om at India trakk seg ut et erobret del av Punjab mens India fikk beholde et mindre område i Kashmir.<ref name="menneskene" />

General [[Muhammad Zia-ul-Haq]] tok makten ved et statskupp i 1977 og begynte en islamisering landets styre.<ref name="verdensland">{{Kilde bok|utgivelsesår = 1992|tittel = Alle verdens land|isbn = 8257305499 |utgivelsessted = Oslo|forlag = Kunnskapsforlaget|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112904035}}</ref> Fra 1980 ble Pakistan preget av [[Den afghansk-sovjetiske krig]] med flere millioner afghanske flyktninger.<ref name="verdensland" />

Da [[Benazir Bhutto]] ble statsminister i 1988, ble hun den første kvinnen som ledet et muslimsk land. Hun ble gjenvalgt i 1993, men måtte gå av i 1996 på grunn av en korrupsjonsskandale.

Fra 1999 var Pakistan et militærdiktatur med president [[Pervez Musharraf]] ved makten. Etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] har landet stått sentralt i et spenningsfelt med religiøst motiverte aktivister, særlig etter å ha inngått politiske og militære allianser med [[USA]]. Musharrafs provestlige politikk var omstridt i Pakistan og ellers i den muslimske verden. Etter urolighetene rundt drapet på Benazir Bhutto og det påfølgende valget i 2008, ble Musharraf truet med riksrett dersom han ikke gikk av frivillig, noe han til slutt gjorde 18. august 2008. I det påfølgende presidentvalget vant [[Asif Ali Zardari]] fra [[Pakistans Folkeparti]] en overlegen seier.

Ved siden av vanlige våpen er Pakistan i besittelse av [[atomvåpen]] som landet hadde arbeidet med å utvikle fra 1976.<ref name="Gleditsch1988" /> Landet gjennomførte sin første prøvesprengning i 28. mars 1998. Landet har utviklet våpen, kort- og mellomdistanseraketter og missiler opptil {{formatnum:3500}} km.

Pakistan boikottet [[sommer-OL 1980]] i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan.<ref name="Gleditsch1988" />

=== Flommen i 2022 ===
[[Fil:2022 Pakistan Floods - August 27, 2021 vs. August 27, 2022 in Sindh.jpg|miniatyr|Satelittfoto fra 27. august 2022 og samme dag ett år tidligere.]]
{{utdypende|Flommen i Pakistan 2022}}
I forbindelse med monsunregnet sommeren 2022 ble det stor flom i Pakistan og opptil en tredjedel av landet ble oversvømmet. Flommen ødela 150 broer og {{formatnum:3500}} km vei, anslagsvis {{formatnum:700000}} husdyr strøk med.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/torke-og-flom-sees-fra-verdensrommet-1.16081988|tittel=Tørke og flom sees fra verdensrommet|besøksdato=2022-09-05|dato=2022-09-03|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Over 30 millioner innbyggere er berørt<ref>{{Kilde www|url=https://www.dawn.com/news/1706862|tittel=Pakistan declares emergency in the face of calamitous floods|besøksdato=2022-09-06|dato=2022-08-26|fornavn=Zaki|etternavn=Abbas|språk=en|verk=DAWN.COM}}</ref>, nær en halv millioner bolig er skadet og 1500 har omkommet<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.in/international/news/a-third-of-pakistan-is-under-water-as-devastating-floods-kill-more-than-1500-officials-say/amp_articleshow/93883851.cms|tittel=A third of Pakistan is under water as devastating floods kill more than 1,500, officials say - Business Insider India|besøksdato=2022-09-06|verk=www.businessinsider.in}}</ref> (per 6. september 2022). Varmere atmosfære har større evne til å holde på vanndamp noe som gir mer og kraftigere regn når skyene kommer inn over land. I tillegg til regn smelter isbreer i høyfjellet og det var i 2022 flere breras enn vanlig<ref>Rascoe, Ayesha (4. september 2022). "[https://www.npr.org/2022/09/04/1120952641/how-melting-glaciers-caused-by-climate-change-led-to-to-floods-in-pakistan How melting glaciers contributed to floods in Pakistan]" . NPR.</ref>. Pakistan er særlig utsatt for konsekvenser av klimaendring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/pakistan-ser-ut-som-_sma-hav__-_-monsunregnet-er-i-kraftig-endring-1.16083464|tittel=Pakistan ser ut som «små hav»: – Monsunregnet er i kraftig endring|besøksdato=2022-09-05|dato=2022-08-30|fornavn=Kirsti Haga|etternavn=Honningsøy|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Indus med sideelver utgjør {{formatnum:7000}} kilometer med ustabile elvebredder. Indus-sletten har et omfattende system av vanningskanaler på kryss og tvers. Store deler av Pakistan er utsatt for alvorlig flommer. Flommen i 1955 berørte 6 millioner innbyggere og førte til betydelig endringer i elveløp for flere elver. Flommen i 1973 raserte {{formatnum:10000}} landsbyer og berørte 10 millioner innbyggere, hvorav nær ½ million mistet boligene sine.<ref name="Burki1973" />

== Politikk og administrasjon ==

[[Fil:Benazir Bhutto.jpg|upright|miniatyr|[[Benazir Bhutto]] ]]

Offisielt er Pakistan er føderal [[republikk]], men har hatt en lang historie av vekslende perioder med valgt demokrati og autoritære militærdiktatur. Fra 1947 til 1977 var det 4 militærkupp i Pakistan.<ref name="Gleditsch1988" /> Militære presidenter inkluderer general [[Ayub Khan]] i 1960-årene, general [[Zia-ul-Haq]] i 1980-årene og general [[Pervez Musharraf]] fra 1999 til 2008. Flertallet av Pakistans statsoverhoder og regjeringssjefer har vært valgte sivile ledere.

Pakistan er også det landet som fikk den første muslimske kvinnelige statsministeren ([[Benazir Bhutto]]), og et av de tidligste landene som fikk en folkevalgt kvinnelig leder.

=== Politiske partier ===

Pakistans to største parti er [[Pakistans Folkeparti]] og [[Pakistans Muslimske Liga]], som fikk flertall i valget [[oktober]] [[2002]]. I dette valget ble [[Muttahida Majlis-e-Amal]], en koalisjon av seks muslimske parti, det tredje største partiet med 11 % av stemmene. I en provins, [[Nordvestlige Grenseprovinsen]], fikk det 48 av 96 representanter i provinsforsamlingen. Det satte sammen en regjering i provinsen samt i [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjistan]], i koalisjon med andre partier.

[[Fil:Provinces and territories of Pakistan named es.svg|300px|miniatyr|Administrativ kart.]]

=== Administrativ inndeling ===
Pakistan har fire provinser, og administrerer deler av [[Kashmir]]. Provinsene er videre delt inn i totalt 105 distrikter.

==== Provinser ====
* [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjistan]]
* [[Khyber Pakhtunkhwa]]
* [[Punjab (Pakistan)|Punjab]]
* [[Sind (Pakistan)|Sind]]

==== Territorier ====
* [[Islamabad hovedstadsterritorium]]
* [[Pakistans føderalt administrerte stammeområder|Føderalt administrerte stammeområder]]
* To provinser, NVGP og Balutsjistan, har også PASO ([[provinsielt administrete stammeområder]].) Det er forventet at disse vil bli endret{{Når}} til regulære distrikter.

==== Pakistansk-administrerte deler av [[Kasjmir]]-regionen ====
* [[Azad Kashmir]] 
* [[Gilgit-Baltistan]]

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===

Pakistan har vært [[USA]]s alliert i store deler av statens moderne historie, fra 1950-årene og som medlem av [[CENTO]] (oppløst 1979)<ref name="Gleditsch1988" /> og den antikommunistiske [[SEATO]] (stiftet 1954, oppløst 1977).<ref>{{Kilde bok|forfatter = Svortdal, Knut|utgivelsesår = 1973 |tittel = Historiske oversikter|isbn = 8203054544|utgivelsessted = Oslo|forlag = Aschehoug|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041908020}}</ref><ref name="Gleditsch1988" /> Det er medlem av [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]]. Pakistan er det nest største muslimske landet i forhold til befolkning og dets status som atomvåpenmakt, det eneste muslimske, gjør at det spiller en viktig rolle internasjonalt. Pakistan er også ett av syv land i verden som har atomvåpen. Pakistan har ikke sluttet seg til [[ikke-spredningsavtalen]].<ref name="Pax7">{{Kilde bok|utgivelsesår = 1983|tittel = PaxLeksikon. Bind 7 : Fakta om krig og fred|isbn = 8253012888 |utgivelsessted = Oslo|forlag = Pax|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061608129}}</ref> Pakistan var i 1980-årene et av Norges hovedsamarbeidsland (sammen med India, Bangladesh, Sri Lanka, Tanzania og Zambia) for utviklingshjelp.<ref name="Gleditsch1988" /> Pakistan ble lenge støttet av USA fordi India (Pakistans hovedfiende) ble støttet av Sovjetunionen. Landet har lenge hatt et ambivalent forhold til vesten og den islamske radikaliseringen på 1980-tallet var knyttet til anti-amerikanisme. Etter krigen mellom Irak og Kuwait i 1990 ble relasjonen til USA mer anstrengt fordi pakistanerne stort sett støttet [[Saddam Hussein]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Pakistan: langt fra drømmen | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NORAD | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438062 | side = }}</ref>

=== Menneskerettigheter ===
Pakistan har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Pakistan: Homosexuals and homosexuality (pdf)|publikasjon=Landinfo Report|url=https://landinfo.no/wp-content/uploads/2018/03/Pakistan-Homosexuals-and-homosexuality-03052013.pdf|dato=2013-05-03|via=The Country of Origin Information Centre (Landinfo)|besøksdato=2022-07-16|arkiv-dato=2022-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220627212709/https://landinfo.no/wp-content/uploads/2018/03/Pakistan-Homosexuals-and-homosexuality-03052013.pdf|url-status=yes}}</ref> Landet har også hjemmel for å idømme dødsstraff for homofil praksis, men denne sanksjonen kan kun benyttes dersom den ene parten ikke har samtykket.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref><ref name=":1" />

På [[Freedom House]]s indeks for borgerretter skåret Pakistan tidlig i 1980-årene 5 på en skala fra 1 (fulle retter) til 7 (minimale retter), Nordeuropeiske land og USA samt Japan og Australia skåret 1 enn på denne indeksen.<ref name="Gleditsch1988" />

== Økonomi ==
I 1985 utgjorde Pakistans eksport 0,35 % av all internasjonal handel, sammenlignet med Norge som hadde 0,75 % og USA som hadde 18 %. [[Brutto nasjonalprodukt]] (BNP) per innbygger var i 1982 (i datidens pengeverdi) {{formatnum:2300}} kroner mot Norges {{formatnum:92000}} kroner. I 1980 var det 3 personbiler per 1000 innbyggere, mot 325 i Norge og over 500 i USA; og det var 4 telefoner per {{formatnum:1000}} innbyggere mot 500 i Norge og over 800 i Sverige.<ref name="Gleditsch1988" /> Det er store økonomisk forskjeller i landet der inntektene er konsentrert hos få personer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Pakistan: langt fra drømmen | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NORAD | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438062 | side = }}</ref>

===Kraftproduksjon===
Demningen i Tarbela (ved Rawalpindi, 1976) og Mangla (i elven Jhelum, 1967) gir en del [[vannkraft]].<ref name="geografiskleksikon" />

===Mineralutvinning===
De viktigste mineralene er [[naturgass]] (i Sui i Balutsjistan), olje, kull (fra Great Salt Range), salt, [[gips]], [[kalkstein]] og [[krom]]. Kullforekomsten er liten og av dårlig kvalitet.<ref name="det20" /><ref name="geografiskleksikon" />

===Jordbruk===
Pakistans ledende næringsvei er [[jordbruk]] der de viktigste produktene er hvete, ris, [[bomull]], [[sukker]], [[hirse]], [[mais]] og matolje. Punjab og Sind er de viktigste jordbruksområdene; mens det i Balutsjistan og andre perifere områder er vanlig med beitebasert (til dels [[nomadisk]]) jordbruk. I Punjab ble det på 1960-tallet satt i gang et program for bedring av jordbrukret med hvetesorter med stor avkastning, [[kunstgjødsel]] og vanning basert på rør (i stedet for kanaler) noe som ga raskt økende avlinger.<ref name="det20" /><ref name="geografiskleksikon" /> Bomull og bomullsprodukter er viktige eksportvarer, og Pakistan er en av verdens store bomullsprodusenter. Landet har en del tekstil- og næringsmiddelindustri.<ref>{{Kilde bok|forfatter = Amundsen, Jens|utgivelsesår = 1988|tittel = Mennesket og ressursane|isbn = 8202101697|utgivelsessted = Oslo|forlag = Cappelen|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011848023}}</ref><ref name="verdensland" /> Landet er en stor produsent av blant annet [[hvete]], [[mango]] og [[appelsiner]], appelsineksporten er blant verdens største. Pakistan dyrker også [[ris]], men er likevel en netto importør av denne viktige varen.{{tr}} I 1951 hadde landet 150 millioner [[dekar]] jordbruksareal og 194 millioner dekar i 1971. Landet hadde tidligere overskudd på kornprodukter og var i 1970-årene av hengig av import.<ref name="Burki1973" /> Jordbruket er for en stor del basert på kunstig vanning fra Indus og bielver<ref name="faktum" /> og vann er den avgjørende faktor for hvilket jordbruk som drives. Bare mindre områder i dalførene og under høyfjellene i nord klarer seg uten kunstig vanning; resten av landet er helt avhengig av kunstig vanning. Godt over 100 millioner [[dekar]] vannes kunstig særlig i Punjab og Sind. Tre demninger i Indus (Sukkur-, Ghulam Mohammad- og Gudu-demningene) står for en stor del av vannet. Kanalsystemet ble for det meste utviklet på slutten av 1800-tallet da de tidligere golde områdene mellom elvene ble gjort fruktbare. Den omfattende vanningen basert på kanaler har ført til økt saltinnhold.<ref name="geografiskleksikon" /><ref>{{Kilde bok|forfatter = Rødevand, Øivind|utgivelsesår = 1964|tittel = Verden i vekst: økonomisk geografi for ungdomsskolen|utgivelsessted = Oslo|forlag = Gyldendal|url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204053}}</ref> I 1980 sto jordbruket for over 50 % av sysselsettingen i landet, i 1950-årene var 70 % sysselsatt i jordbruket. I 1980 var 25 % jordbruksareal, mot over 60 % for Danmark og Bangladesh og 2,5 % for Norge. Det er lite skog og skogbruk.<ref name="Gleditsch1988" /><ref name="aschehougs14" />

=== Industri ===
Etter [[andre verdenskrig]] ble landet bevisst industrialisert etter løsrivelsen fra India, ikke minst for å bygge opp en forsvarsindustri. Pakistan hadde ved løsrivelsen svært få ressurser som grunnlag for utvikling av egen industri. Karachi er landets eneste havneby av betydning og sentrum for forskjellige industrier blant annet stålverk og gjenvinning av skrapjern. Noen industri ble utviklet med økonomisk og teknisk bistand fra Sovjetunionen. Fabrikker for produksjon av kunstgjødsel har blitt drevet av naturgass fra Balutsjistan.<ref name="geografiskleksikon" /> I perioden frem til løsrivelsen av Øst-Pakistan ([[Bangladesh]]), var den vestlige delen (dagens Pakistan) den del av fellesstaten som ble mest industrialisert og utviklet økonomisk. Pakistan har en avansert automotiv industri som produserer både [[bil]]er og [[kampfly]] på lisens fra Japan og USA. Den største industrien er likevel [[tekstilindustri]]en, Pakistan produserer spesielt mye sportsutstyr og sko, både på lisens og gjennom egne merkevarer.

Under general [[Pervez Musharraf|Musharraf]] ble landet åpnet for etablering av [[mobiltelefoni]], og mange lisenser gikk til utenlandske selskaper, herunder [[China Mobile]], [[Telenor Pakistan|Telenor]] (2005), og [[Etisalat]]. Landet fikk økonomiske utfordringer fra omkring [[2006]] da både ris- og oljeprisene økte. Etter gjeninnføringen av demokrati i [[2008]] har Pakistan slitt med å tiltrekke seg utenlandske investeringer, og har heller ikke maktet å gjenopprette økonomisk vekst på høyde med nabolandene. Mange produsenter har problemer med produksjonsflyten på grunn av hyppige strømbrudd. [[Energi]]-sektoren baserer seg på en del [[vannkraft]], men utbyggingene har stoppet opp etter 1990-årene. All elektrisk kraft må selges til sluttbrukerne via den statlige monopolgrossisten WPDA, og problemer med korrupsjon og ujevn betaling til produsentene har redusert viljen til å investere videre.

Hæren – som har styrt Pakistan i lengre perioder – er en stor eiendomsbesitter og eier egne bedrifter, blant annet innen forsvarsproduksjon.

===Økonomiske nøkkeltall===
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15278.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2013/cr13287.pdf IMF Ch IV Report 2013]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2008/cr0821.pdf IMF Ch IV Report 2008]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd rupee
|  8.708
| 
|  14,867
| 
| 22.379
| 
| '' 30.170 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/PK?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 137,3
| 
|  168,2
| 
|  224,6
| 
| '' 285,0 ''
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/PK?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 877,0
|
| 1.009,8
|
| 1.266,4
|
|  ''1.510,0''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/PK?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 6,2
| 
| 2,8
| 
| 3,5
|
| '' 4,5 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
|  7,8
|
|  10,1
|
| 5,9
| 
| '' 4,7''
| 
| IMF
|-
| Renter, 6 mnd 
|  8,8
|  
| 12,3
|
|  9,8
|
| ''8,8''
|
|  IMF
|-
| Investering 
|  
| 23,0
| 
| 15,8
| 
| 15,0
|
| ''15,3 ''
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet 
|  
|  
|  
|
|  
|
|
|  
|  IMF
|-
| Eksport mrd US$
| 17,1
| 
| 19,7
|  
| 24,7
| 
| '' ''
|
| IMF
|-
| Import mrd US$
| 27,0
|  
| 31,2
| 
|  39,8
|  
|
|
|   IMF
|-
| Handelsbalanse mrd US$ 
| 17,7
|  
| -16,5
|  
| -23,2
| 
| ''-24,8 ''
| '' ''
|   IMF
|-
| Betalingsbalanse mrd US$
|  -7,1
| -4,9
| -3,9
| -2,2
|  -2,5
|  -1,1
|  '' -1,5 ''
|  '' -0,5 '' 
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 0,2
| 
| -1,6
|  
|  -3,9
|
| '' 0,1 '' 
|  IMF
|}

== Helse ==
Pakistans forbruk på helse i 2011 utgjorde 2,5 prosent av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]].<ref name = WHO>[http://www.who.int/countries/pak/en/ «Pakistan»], fra [[Verdens helseorganisasjon|WHO]]s hjemmeside. Besøkt 4. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> I 2010 var forventet levealder ved fødsel 64,5 år for kvinner og 63,6 år for menn. Privat sektor tar hånd om lag 80 prosent av pasientene som oppsøker behandling. Anslagsvis 19 prosent av befolkningen, og 30 prosent av barn under fem år er underernærte.<ref name=raid>[http://www.rad-aid.org/UploadedFiles/RAD-AID%20Pakistan%20Health%20Care%20Radiology%20Report%202011.pdf «Pakistan Country Report»] {{Wayback|url=http://www.rad-aid.org/UploadedFiles/RAD-AID%20Pakistan%20Health%20Care%20Radiology%20Report%202011.pdf |date=20120112021042}} (PDF), RAD-AID, 2010, ss. 3, 7. Besøkt 11. august 2013 {{Språkikon|en}}</ref> I 2009 var dødeligheten for barn i deres fem første leveår på 72 per 1000 levendefødte.<ref name = WHO/>

==Samferdsel==
[[File:Pakistan Railways Map.png|thumb|Jernbanenettet i Pakistan med hovedlinjen mellom Karachi og Lahore via Multan i bred svart strek.]]
Landets jernbane var opprinnelig integrert med Indias. I Indusdalen har det vært vansker å vedlikehold jernbanelinjer og veier på grunn vasstrukken jord og jevnlige oversvømmelser. Ved den store flommen 1973 ble lange strekninger med vei og jernbane ødelagt, og brudd i samferdselen mellom Sind og Punjab. Indus er egnet bare for mindre båter på grunn av skiftende vannstand og mange grunner. Det er jernbaneforbindelse over grensen til Iran.<ref name="geografiskleksikon" /> Pakistans jernbaner er [[Bredspor|bredsporet]] mens Iran har [[normalspor]].

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Arkeologiske ruinene i [[Mohenjo-Daro]]
* Buddhistruinene [[Takht-i-Bahi]] og ruinene av nabobyen [[Sahri Bahlol]]
* [[Taxila]]
* [[Lahore fort]] og [[Shalimar hagen]]
* Ruinene i [[Thatta]]
* [[Rohtas fort]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2009 – [[Norouz]]
* 2016 – [[Falkoneri]]

== Se også ==
* [[Liste over naturkatastrofer i Pakistan|''Liste over naturkatastrofer i Pakistan'']]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Globalis|Pakistan}}
* [https://web.archive.org/web/20150907025255/http://www.hec.gov.pk/MediaPublication/HECPublication/PublishingImages/UOP/UOP.html Universiteter i Pakistan] - samlet oversikt 2015.

{{Hydrologi i Pakistan |state=collapsed}}
{{Asia}}
{{WTO}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{OIC}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pakistan| ]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Maler som brukes på denne siden:
Mal:, (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Abbr (rediger)
Mal:Asia (rediger)
Mal:Autoritetsdata (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Byline (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Byline/stil.css (rediger)
Mal:Cite book (rediger)
Mal:Cite journal (rediger)
Mal:Cite web (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Commonscat fra Wikidata (rediger)
Mal:Efn (rediger)
Mal:Fix (rediger)
Mal:Fix/category (rediger)
Mal:Flagg (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Flagg/ (rediger)
Mal:Fotnoter (rediger)
Mal:Globalis (rediger)
Mal:Hexadesimal (rediger)
Mal:Hlist/styles.css (rediger)
Mal:Hydrologi i Pakistan (rediger)
Mal:ISOtilNorskdato (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Ifsubst (rediger)
Mal:Infoboks/styles.css (rediger)
Mal:Infoboks 4rad (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks bilde (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks bildestørrelse (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks dobbeltbilde (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks dobbeltrad (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks geografi grunnmal (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks land (rediger)
Mal:Infoboks rad (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks slutt (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks start (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Kilde artikkel (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Kilde bok (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Kilde www (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Klimatabell (rediger)
Mal:Klimatabell/Stolpe (rediger)
Mal:Klimatabell/colp (rediger)
Mal:Klimatabell/cols (rediger)
Mal:Klimatabell/colt (rediger)
Mal:Klimatabell/enkellinje/date (rediger)
Mal:Klimatabell/linje (rediger)
Mal:Klimatabell/linje/date (rediger)
Mal:Koor URL (rediger)
Mal:Koord (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Koord+kart (rediger)
Mal:Koord/dec2dms (rediger)
Mal:Koord/dec2dms/d (rediger)
Mal:Koord/innputt/d (rediger)
Mal:Koord/lenke (rediger)
Mal:Koord/prec dec (rediger)
Mal:Koord/vis/tittel (rediger)
Mal:Linfo (rediger)
Mal:Linfo/areal/rang (rediger)
Mal:Linfo/bef/rang (rediger)
Mal:Linfo/cia-n2e (rediger)
Mal:Main other (rediger)
Mal:Maks (rediger)
Mal:Maks/12 (rediger)
Mal:Maks/2 (rediger)
Mal:Maks/3 (rediger)
Mal:Maks/4 (rediger)
Mal:Max (rediger)
Mal:Min (rediger)
Mal:Min/12 (rediger)
Mal:Min/2 (rediger)
Mal:Min/4 (rediger)
Mal:Navboks (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Navbox (rediger)
Mal:Notelist (rediger)
Mal:Nummerering (rediger)
Mal:Nummerering/style.css (rediger)
Mal:Når (rediger)
Mal:OIC (rediger)
Mal:Offisielle lenker (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Portal (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Precision (rediger)
Mal:Precision/tz (rediger)
Mal:Precision/tz/1 (rediger)
Mal:Precision1 (rediger)
Mal:Rnd (rediger)
Mal:Round (rediger)
Mal:Samveldet av nasjoner (rediger)
Mal:Se også (rediger)
Mal:Språkikon (rediger)
Mal:Tr (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Trenger referanse (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Utdypende (rediger)
Mal:Utdypende artikkel (vis kilde) (beskyttet)
Mal:WTO (rediger)
Mal:Wayback (rediger)
Mal:Weather box (rediger)
Mal:Wikidata-norsk (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:· (vis kilde) (beskyttet)
Modul:Arguments (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Check for unknown parameters (rediger)
Modul:Citation/CS1 (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Citation/CS1/COinS (rediger)
Modul:Citation/CS1/Configuration (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Citation/CS1/Date validation (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Citation/CS1/Identifiers (rediger)
Modul:Citation/CS1/Utilities (rediger)
Modul:Citation/CS1/Whitelist (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links/conf (rediger)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata (rediger)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker (rediger)
Modul:Genitiv (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:ISOtilNorskdato (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Iboks (rediger)
Modul:Mapframe (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Math (rediger)
Modul:Navbar (rediger)
Modul:Navbar/configuration (rediger)
Modul:Navbar/styles.css (rediger)
Modul:Navbox (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Navbox/configuration (rediger)
Modul:Navbox/styles.css (rediger)
Modul:Reference score (rediger)
Modul:Reference score/conf (rediger)
Modul:Reference score/i18n (rediger)
Modul:String (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Unsubst (rediger)
Modul:Wayback (rediger)
Modul:Wd-norsk (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Wd-norsk/i18n (rediger)
Modul:WikidataBilde (rediger)
Modul:WikidataCommonscat (rediger)
Modul:WikidataDato (rediger)
Modul:WikidataListe (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:WikidataListe/conf (rediger)
Modul:WikidataParameter (rediger)
Tilbake til Pakistan.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Pakistan»