Vis kilden til India

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden fordi:
IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt blokkert på alle Wikimedia-wikier.
Blokkeringen ble gjort av ‪EPIC‬. Årsaken som ble oppgitt var Open proxy/Webhost: See the help page if you are affected.
Blokkeringen startet: 2. jul. 2024 kl. 09:48
Blokkeringen utløper: 2. jul. 2025 kl. 09:48
Din nåværende IP-adresse er 206.189.44.186. Det blokkerte IP-intervallet er 206.189.32.0/20.
⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen Ingen åpne proxyer.
Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang på Meta-Wiki. Du kan også sende en e-post til forvalternes VRT-kø på stewards@wikimedia.org. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.
Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden:
{{Koord|22|55|05|N|78|34|27|E|type:country_region:IN|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| norsknavn = India<br /><small>Republikken India</small>
| lokalenavn = भारतीय गणराज्य {{Språkikon|hi}}
| flagg = Flag of India.svg
| våpen = Emblem of India.svg
| våpenstørrelse = 90px
| motto = [[Sanskrit]]: Satyameva Jayate<br />(Kun sannheten seirer)
| antallspråk = 22
| språk = [[Hindi]] og [[engelsk]]      
| hovedstad = [[New Delhi]]
| innbyggernavn = Inder, indisk
| styreform = [[Føderalisme|Føderal]] [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] [[konstitusjonell republikk]]
| leder1t = [[Liste over Indias presidenter|President]]
| leder1p = [[Droupadi Murmu]]
| leder2t = [[Liste over Indias visepresidenter|Visepresident]]
| leder2p = [[Jagdeep Dhankhar]]
| leder3t = [[Liste over Indias statsministre|Statsminister]]
| leder3p = [[Narendra Modi]]
| arealrang = 
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 9,56
| befolkningsrang = 
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[15. august]] [[1947]]
| valuta = [[Indisk rupi|Rupi]]
| valutakode = INR
| tidssone = +5.5
| nasjonaldag = [[26. januar]]
| nasjonalsang = [[Jana Gana Mana]] {{språkikon|bn}}<br />«Du er herskeren over alle menneskers tanker»
| ISO 3166 = IN
| toppnivådomene = [[.in]]
| altplassering = India_(orthographic_projection).svg
| plassering = India
| kart = LocationIndia.png
}}
'''India''', offisielt '''Republikken India''',{{efn|[[hindi]]: ''Bharat''}} er det største landet etter areal i [[Sør-Asia]], og verdens største land etter befolkning. Hovedstaden er [[New Delhi]], og andre store byer er [[Mumbai]] (Bombay), [[Kolkata]] (Calcutta) og [[Chennai]] (Madras). India er inndelt opp 28 [[Indias delstater og territorier|delstater]] og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdet [[Delhi]]. Pr 2023 er India verdens mest folkerike land.

Landet har en felles grense med [[Pakistan]] i vest og nordvest og med [[Kina]], [[Nepal]] og [[Bhutan]] i nord og øst. Det grenser også mot [[Myanmar]] og [[Bangladesh]] i øst og sørøst. Kyststripen er {{Nowrap|ca 7 517 km}} lang og grenser i vest mot [[Arabiahavet]], i sør mot [[Indiahavet]] og i øst mot [[Bengalbukta]]. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord.

Med et areal på over {{formatnum:3000000}}&nbsp;km² og på nesten 1,5 milliarder innbyggere<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldometers.info/world-population/india-population/#google_vignette|tittel=India Population (2024) - Worldometer|besøksdato=2024-01-07|språk=en|verk=www.worldometers.info}}</ref> er India verdens syvende største [[stat|land]], verdens mest folkerike land og verdens største [[demokrati]]. Det anslås at hvert tiende menneske på kloden bor i en indisk bondefamilie på landsbygda.{{tr}}

India har per 2018 verdens sjette største økonomi med et [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) på {{formatnum:2597}}&nbsp;milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år.<ref name="BNP2018">{{Kilde avis|tittel=India becomes world's sixth largest economy, muscles past France - Times of India|avis=The Times of India|url=https://timesofindia.indiatimes.com/business/india-business/india-becomes-worlds-sixth-largest-economy-muscles-past-france/articleshow/64941102.cms|besøksdato=2018-07-17|dato=2018-07-11|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180809150715/https://timesofindia.indiatimes.com/business/india-business/india-becomes-worlds-sixth-largest-economy-muscles-past-france/articleshow/64941102.cms|arkivdato=2018-08-09|url-status=død}}</ref> India er den femte største økonomien i verden. Den er rangert som 132. i Human Development Index fra og med 2021.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Human Development Report 2021-22|url=https://hdr.undp.org/content/human-development-report-2021-22|dato=2022-09-08|fornavn=United|etternavn=Nations|språk=en|utgiver=United Nations|besøksdato=2024-01-05}}</ref>

== Etymologi ==
Navnet India er utledet av navnet på elva ''[[Indus]]''. [[Indias grunnlov|Den indiske grunnloven]] anerkjenner også ''Bharat'' som det offisielle navnet, på lik linje med India. På de forskjellige indiske språk er navnet ''Bharat'' som er mest vanlig. Ofte er navnet ''Hindustan'' brukt som [[synonym]] for hele India. Historisk henviste ''Hindustan'', som er [[persisk]] ord for «hinduenes land», kun til Nord-India.

== Naturgeografi ==
[[Fil:India Geographic Map.jpg|thumb|Topografisk kart over India.]]
India har et areal på {{Formatnum:3287263}} km², hvilket gjør det til verdens syvende største land arealmessig.<ref name="CIA-areal" /> Det utgjør mesteparten av [[Det indiske subkontinent]]. Det nordlige India omfatter en del av fjellkjeden [[Himalaya]]. Landet har grense mot [[Pakistan]] {{Nowrap|(2 912 km),}} [[Folkerepublikken Kina]] {{Nowrap|(3 380 km),}} [[Nepal]] {{Nowrap|(1 690 km),}} [[Bhutan]] {{Nowrap|(605 km),}} [[Myanmar]] {{Nowrap|(1 463 km)}} og [[Bangladesh]] {{Nowrap|(4 053 km).}} Det sørlige India ligger mellom [[Arabiahavet]] og [[Bengalbukta]], med en kystline som er rundt {{Nowrap|7 000 km}} lang. Landet kan deles i fire store geografiske regioner: [[Himalaya]]-fjellområdet, de nordlige elveslettene, [[Deccan]]-platået og kyst-lavlandene.

Til India hører også tre små øygrupper: [[Lakshadweep]], ved sørkysten; [[Andamanene]] og [[Nikobarene]] mot sørøst og [[Sunderbans]] i Gangeselva-deltaet mot øst.

=== Vann og vassdrag ===
[[Fil:Ganges_India.jpg|thumb|[[Ganges]] er Indias største elv]]
Mange av Indias elver har sin opprinnelse i [[Himalaya]]. De to hovedvannsystemene her er [[Indus]] og [[Ganges]]-[[Brahmaputra]]-[[Meghna]]-systemet. Indus begynner i [[Tibet]] og går igjennom India før den når [[Pakistan]] og flyter ut i [[Arabiahavet]] nær [[Karachi]]. Viktige bielver på indisk side er [[Sutlej]], [[Beas]], [[Ravi (elv)|Ravi]], [[Chenab]] og [[Jhelum (elv)|Jhelum]]. Ganges' kilder er i elvene [[Bhagirathi]] og [[Alaknanda]], mens viktige bielver er [[Yamuna]], [[Ramganga]], [[Ghaghra]], [[Gandak]], [[Kosi]], [[Mahananda]] og [[Sone]]. Ganges går igjennom delstatene [[Uttarakhand]], [[Uttar Pradesh]], [[Bihar]] og [[Vest-Bengal]] før den går sammen med [[Padma]], [[Jamuna]], Brahmaputra m.fl. i [[Bangladesh]] og renner ut i [[Bengalbukta]].<ref name="elver" />

[[Deccan]]-regionen er også opphav til mange indiske elver, og de fleste av disse renne østover og ut i Bengalbukta. Elver med opphav i Deccan og utløp i øst omfatter [[Godavari]], [[Krishna (elv)|Krishna]], [[Cauvery]] og [[Mahanadi (elv)|Mahanadi]], mens [[Narmada]] og [[Tapti]] er de viktigste av de som når havet på vestkysten.<ref name="elver" />

En rekke av Indias vassdrag er utbygget. De største indiske damanleggene og kraftverkene omfatter [[Tehri-demningen]], [[Subansiri-demningen]], [[Koyna-demningen]], [[Srisailam-demningen]] og [[Nathpa Jhakri vannkraftstasjon]]. India hadde totalt {{Nowrap|4 300}} demninger i 2003, som utgjorde 9 % av alle verdens demninger. Det er særlig elvene i sør som er regulert, og omstridte anlegg omfatter Tehri-demningen og [[Tipaimukh-demningen]].<ref name="Black" />

I forhold til størrelsen har India relativt få og små innsjøer. Av de innsjøer som finnes er mange i Himalaya, og disse omfatter blant annet [[Dal (innsjø)|Dal]], [[Wular (innsjø)|Wular]], [[Nainital (innsjø)|Nainital]] og [[Tso moriri]]. Av innsjøene lenger sør i landet nevnes [[Pulicat (innsjø)|Pulicat]], [[Kolleru (innsjø)|Kolleru]], [[Chilika (innsjø)|Chilika]], [[Lonar (innsjø)|Lonar]] og [[Sambhar (innsjø)|Sambhar]].<ref name="innsjøer" />

=== Fjell ===
[[Fil:Himalayas in India.jpg|thumb|Nord i landet ligger fjellkjeden [[Himalaya]]]]
Hele den nordlige delen av subkontinentet domineres av fjell, med områdene [[Himalaya]], [[Hindu Kush]] og [[Patkai]]. Disse områdene oppstod da [[Den indiske platen]] kolliderte med [[Den eurasiske platen]] for omtrent 50 millioner år siden.

India har åtte fjellkjeder med fjelltopper på mer enn 1000 meter over havet. I [[Himalaya]] ligger [[Kanchenjunga]] {{Nowrap|(8 586 [[moh.]])}}, som er det høyeste fjellet i India. Flere indiske delstater og territorier, som [[Jammu og Kashmir]], [[Arunachal Pradesh]], [[Himachal Pradesh]], [[Uttarakhand]] og [[Sikkim]], ligger i Himalaya. Lenger vest, i områdene mot [[Pakistan]] og [[Folkerepublikken Kina]], ligger fjellkjeden [[Karakorum (fjellkjede)|Karakorum]]. Denne er kjent for sine mange isbreer, og har seksti topper over 7000 meter. [[Patkai]] ligger øst for Himalaya, ved grensen mot [[Myanmar]] (Burma). Her ligger blant annet landbyene [[Cherrapunji]] og [[Mawsynram]], kjent som stedene i verden med mest nedbør.<ref name="wettest" />

I det sentrale India ligger fjellkjeden [[Vindhya]]. Parallelt med denne løper [[Satpura]], og disse to fjellkjedene regnes vanligvis som skillet mellom Nord-India og Sør-India. I det nordvestlige India ligger [[Aravalli]], som strekker seg fra [[Gujarat]] gjennom [[Rajasthan]] og nesten til [[Delhi]]. Både den indiske vest- og østkysten er også dominert av fjell, med henholdsvis [[De vestlige Ghatfjellene]] og [[De østlige Ghatfjellene]].

=== Klima ===
Klimaet varierer fra tropisk i det sørlige India til temperert eller kaldt i det nordlige India, men hele landet bortsett fra Himalaya-fjellområdet har [[monsun]]klima. India har to forskjellige monsuntider: Den nordøstlige monsunen fra desember til februar, og den sørvestlige monsunen fra juni til desember. Tiden mellom de to monsunene er tørr og veldig varm, med temperaturer over {{Nowrap|45 °C}} i mange områder. Denne perioden kalles «brannstjernetida» i Sør-India.

== Demografi ==
Folketallet i India var ifølge folketellingen i 2011 på 1&nbsp;210&nbsp;193&nbsp;422,<ref>[http://censusindia.gov.in/2011-prov-results/indiaatglance.html Provisional Population Totals – Census 2011], Census of India. Besøkt 2. april 2011.</ref> noe som gjorde landet til verdens nest mest folkerike. Medianalderen er 24,9 år, og den årlige folkeveksten er 1,38 %. Landet har 22,01 fødsler pr. 1000 innbyggere, og forholdstallet mellom kjønnene er 940 kvinner pr. 1000 menn. Folkeveksten har vært sterk de siste 50 årene, noe som blant annet har kommet av bedre helsestell og økt matproduksjon. I 2023 gikk India forbi Kina og ble verdens mest folkerike land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/india-overtar-som-verdens-mest-folkerike-land-tidligere-enn-trodd-1.16385899|tittel=India overtar som verdens mest folkerike land tidligere enn trodd|besøksdato=2023-06-06|dato=2023-04-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Det indiske samfunnet har tradisjonelt vært gjennomsyret av det [[hinduisme|hinduistiske]] [[kastesystemet]]. 

I 1950 ble kastevesenet i India offisielt avskaffet, men det har likevel ikke mistet sin betydning.

En persons [[kaste]] er medfødt, og avgjør i stor grad hvem en kan gifte seg med, omgås med og hvilke muligheter en har i samfunnet. 

Samtidig er de økonomiske ressursene i landet skjevt fordelt, og det er store forskjeller i det indiske samfunnet. 

En voksende middelklasse gjør at flere får tilgang til forbruksvarer, men landet er fortsatt preget av fattigdom.

=== Språk ===
{{Utdypende|Språk i India}}
[[Fil:Rigveda MS2097.jpg|thumb|[[Rigveda]]-manuskript med [[devanagari]]-skrift. Devanagari brukes til å skrive flere indiske språk, slik som [[hindi]], [[marathi]] og [[sanskrit]].]]
Indias nasjonalspråk er [[hindi]], skrevet med [[devanagari]]-skriftsystemet.<ref name="nasjonalspråk" /> Dette brukes som hovedspråk av omtrent 40 % av befolkningen og som fremmedspråk i resten av landet, men det finnes også en lang rekke andre offisielle språk på delstatsnivå.<ref name="CIA" /> Den indiske grunnloven av 1950 gav opprinnelig 14 språk en spesiell beskyttelse, dette har siden økt slik at det pr. 2010 er 22 språk i grunnlovens liste over offisielle språk.<ref name="8th Schedule" /> Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mange språk som brukes i India, men i folketellingen i 1961 ble det totalt registrert 1652 forskjellige morsmål. Det er imidlertid vanskelig å sette nøyaktige skiller mellom hvilke av disse som er språk og hvilke som er [[dialekt]]er.<ref name="1652-språk" />

Språkene i Nord-India tilhører den [[indoariske språk|indoariske]] greina av de [[indoiranske språk]]ene, som igjen er en del av de [[indoeuropeiske språk]]ene. [[Hindustani]] er en folkelig variant av hindi og [[urdu]] og er utbredt i det nordlige India, men har ingen offisiell status.<ref name="CIA" /> Hinduismens hellige språk [[sanskrit]] er utdødd som talespråk, men studeres av hinduprester. [[Bengali]], [[marathi]], [[assami]], [[oriya]], [[punjabi]], [[kasjmiri]] og [[sindhi]] er andre større indoariske språk. I Sør-India brukes fire store dravidiske språk, som ikke er i slekt med de indoariske språkene; [[telugu]], [[kannada]], [[tamil]] og [[malayalam]]. Mindre dravidiske minoriteter finnes også i Nord-India og [[Pakistan]].

Kolonimaktens språk [[engelsk]] har fremdeles en sterk stilling i India. Undervisning på høyere nivå og rettspleie foregår ofte på engelsk, og indere fra ulike deler av India bruker gjerne engelsk for å kommunisere. Ny teknologi, som har bidratt til stor økonomisk vekst i India de siste årene, foregår gjerne på engelsk. Det er imidlertid svært få som har engelsk som morsmål. De øvrige kolonispråkene [[portugisisk]] (i Goa) og [[fransk]] (i Puducherry) er imidlertid på rask retur.

=== Religion ===
[[Fil:Varanasi, India, Hindu pilgrims in saris.jpg|thumb|[[Hinduisme|Hinduer]] gjennomfører rituelle bad i elven [[Ganges]] i [[Varanasi]].]]
India er en sekulær stat uten statsreligion. De viktigste religionene i landet er [[hinduisme]] (80,5 %), [[islam]] (13,4 %), [[kristendom]] (2,3 %), [[sikhisme]] (1,9 %), og [[buddhisme]], [[jainisme]], [[bahai-troen|bahai]] med flere (1,9 %). (Alle tall fra folketellingen i 2001).<ref name="religion-2001" />

[[Hinduisme]]n er Indias tradisjonelle religion, og rundt 80 % av inderne er hinduer. Hindufestivaler som [[holi]], [[divali]] og [[durga]] preger det offentlige rom i India. Hinduismen preges av det altomfattende [[kastesystemet]] (selv om dette har vært forbudt siden 1950) og er dessuten kjent for sine strenge spiseregler. De fleste hinduer er [[vegetarianer]]e.

India har også verdens nest største [[Islam|muslimske]] befolkning, og muslimene utgjør flertallet av befolkningen i [[Kashmir]]. Delstater som [[Vest-Bengal]], [[Assam]] og [[Kerala]] har også store muslimske minoriteter. Islam har en lang historie i India, blant annet gjennom [[Mogulriket]].
 
[[Kristendom]]men i India går ifølge tradisjonen helt tilbake til [[Apostelen Tomas|Thomas tvileren]], som skal ha misjonert i Kerala. India har i dag over 20 millioner kristne, de fleste i Sør-India. Delstater som [[Goa]] og [[Kerala]] har en høy prosentandel kristne, mens små, nordøstlige delstater som [[Nagaland]], [[Mizoram]] og [[Meghalaya]] faktisk har store, kristne flertall. Tradisjonelt har de fleste kristne i India vært katolikker, men protestantisk-karismatisk kristendom er på fremmarsj.

[[Sikhisme]]n oppsto på 1400-tallet i skjæringspunktet mellom hinduismen og islam. I dag preges den nordvestlige delstaten [[Punjab (India)|Punjab]] av sikhene, men de bor i dag også spredt ut over hele India. En annen religion oppstått på indisk jord er [[jainisme]]n. [[Buddhisme]]n oppstod også i sin tid i India, men i dag finnes denne religionen først og fremst blant etniske minoriteter i Himalaya.

== Historie ==
{{Utdypende|Indias historie}}
Det indiske subkontinentet, som i dag er delt mellom India, [[Pakistan]], [[Bangladesh]], [[Nepal]], [[Bhutan]] og [[Burma]], har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen i [[Bhimbetka]] i [[Madhya Pradesh]] for mer enn {{Nowrap|9 000 år}} siden og utviklet seg til sivilisasjonen i [[Indusdalen]] (oppdaget i [[1920]]) mellom [[2600 f.Kr.]] og [[1900|1900 f.Kr.]] Dalen, og elva ([[Indus]]) som renner der, var trolig opphav til navnet på subkontinentet.

[[Arisk]]e stammer invaderte antakelig subkontinentet for omkring {{Nowrap|3 500 år}} siden. I samspillet mellom arierne og subkontinentets tidligere kulturer oppsto den vediske sivilisasjonen som dominerte Sør-Asia i flere tusen år. Indiske handelsmenn og sjøfarere førte kulturen videre blant annet til Indokina og dagens Indonesia.

På 300-tallet f.Kr. ble det meste av Sørasia samlet i Maurya-imperiet under ledelse av [[Chandragupta Maurya]]. Riket blomstret under [[Ashoka den store]] som gjorde buddhismen til statsreligion. Fra 300 e.Kr. har vi det som anses for å være det klassiske Indias storhetstid under [[Gupta-dynastiet]]. 
{| class="wikitable floatright" style="width:350px"
|+Tidslinje
|
* 2600 f.Kr.–1900 f.Kr. [[Induskulturen]] 
* 1900 f.Kr.–1300 f.Kr. Sen harappansk (Gravsted H); Okerfarget keramikk
* 1300-600 f.Kr. Indo-Gangesisk tradisjon
* 600 f.Kr.–320 f.Kr. mahajanapada, buddhismen, jainismen, Alexander invasjon av India (326 f.Kr.),
* 320-185 f.Kr. Mauryariket
* 320–550 [[Gupta]]dynastiet
* 1206–1520 [[Delhisultaniet]]
* 1526–1707 [[Mogulriket]] 
* 1680–1818 [[Marathariket]]
* 1763–1857 [[Det britiske ostindiske kompani]]
* 1857–1947 [[Det britiske imperiet]]
* 1947–Det moderne India
*
|}
[[Fil:Nehru gandhi.jpg|thumb|[[Jawaharlal Nehru]] og [[Mahatma Gandhi]] var de to mest sentrale personene i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia.]]
I det sørlige India fant vi på denne tid store riker under ledelse av Chalukyaene og Cholaene, samt [[Vijayanagar]]-riket. Vitenskap, kunst astronomi og filosofi blomstret under opplyste herskere. Den religiøse filosofen [[Shankara]] revitaliserte hinduismen og buddhismen ble etterhvert fortrengt fra størstedelen av subkontinentet.

Fra [[800-tallet]] kom flere bølger av muslimske erobrere fra [[Den arabiske verden]] til kongedømmene i den nordvestlige delen av subkontinentet. De ble på [[1100-tallet]] etterfulgt av [[mongolene]] som opprette Delhisultanatet og skapte en rik symbiose av muslimsk og hinduisk kultur og sivilisasjon i Nordindia.

På [[1400-tallet]] kom de første [[Europa|europeerne]], og på [[1500-tallet]] hadde [[Portugal|portugiserne]] fått stor innflytelse på handelen. I [[1687]] opprettet [[Det britiske ostindiske kompani]] en base i [[Bombay]], og konkurrerte gradvis ut andre [[europeere]]. Uavhengige stater på det indiske subkontinentet ble gradvis erobret og omgjort til provinser i [[Britisk India]], for eksempel [[Bengal]] og [[Punjab]]. Men noen av disse opprinnelige statene beholdt sin uavhengighet, for eksempel [[Hyderabad]] og [[Kashmir]].

Den britiske dominansen tok blant annet over tekstilindustrien i Bengal og Gujarat. Den ble sett på som en trussel mot veveriene i [[England]]. På [[1900-tallet]] vokste imidlertid motstanden mot den britiske kolonimakten, noe som førte [[Mahatma Gandhi]] ([[1869]]–[[1948]]) og [[Jawaharlal Nehru]] ([[1889]]–[[1964]]) med i bildet. De sto for en [[ikkevold|ikke-voldelig]] motstandslinje, der sivil ulydighet var deres fremste våpen i kampen.

Landet fikk sin uavhengighet den [[15. august]] [[1947]] og er i dag en [[demokrati]]sk og [[sekulær]] [[republikk]]. Den [[26. januar]] [[1950]] fikk India en parlamentarisk styreform som er basert på en alminnelig valgrett for alle som er over 18 år. Fyrstestater som hadde muslimsk majoritet (bortsett fra [[Kashmir]] og [[Hyderabad]]) ble imidlertid innlemmet i det muslimske hjemlandet [[Pakistan]] (i dag Pakistan og Bangladesh). Stater som hadde beholdt sin uavhengighet fra [[Britisk India]] ble innlemmet, både frivillig og ufrivillig, i India og [[Pakistan]].

India har et flerpartisystem. [[Kongresspartiet]] (sentrum-venstre) som hadde ledet frigjøringskampen var lenge det dominerende politiske partiet, først under Jawaharlal Nehru, så under hans datter [[Indira Gandhi]], og siden under hennes sønn [[Rajiv Gandhi]]. I 2014 fikk det [[Hindutva|hindunasjonalistiske]] partiet [[Bharatiya Janata Party]] rent flertall i antall seter i [[Lok Sabha]], og [[Narendra Modi]] ble statsminister.

== Politikk og administrasjon ==
India er en forbundsstat bestående av 28 delstater. Landet har siden uavhengigheten fra [[Storbritannia]] hatt et relativt stabilt demokratisk system, og kalles ofte «verdens største demokrati». [[Indias grunnlov]], vedtatt 1949 og tatt i bruk året etter, definerer landet som en «sosialistisk, sekulær, demokratisk republikk».

India har et politisk system som er arvet etter britene, og systemet minner derfor mye om [[Westminster-modellen]]. Likevel er det klare forskjeller fra Storbritannia, blant annet ved at India som republikk ledes av [[Liste over Indias presidenter|en president]]. India har et flerpartisystem med en mengde forskjellige partier, der noen kun er nasjonale og noen kun opererer på delstatsnivå. I mesteparten av tiden siden uavhengigheten har indisk politikk vært dominert av partiet [[Kongresspartiet]] (INC).

=== Statsoverhode og regjering ===
[[Fil:Prime Minister of India Narendra Modi.jpg|thumb|[[Narendra Modi]] er nåværende statsminister siden 2014]]
India er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem. [[Liste over Indias presidenter|Presidenten]] er statsoverhode, og velges indirekte av parlamentet og delstatsforsamlingene for perioder på fem år. Presidenten holder til i [[Rashtrapati Bhavan]] i [[New Delhi]]. India har en visepresident, som også fungerer som leder for det indiske overhuset [[Rajya Sabha]].

[[Liste over Indias statsministere|Den indiske statsministeren]] er regjeringssjef og er den politiske figuren med størst makt. Statsministeren utnevnes av presidenten, og må godkjennes av underhuset [[Lok Sabha]]. Ifølge grunnloven leder statsministeren og presidenten regjeringsapparatet i fellesskap, men i praksis er det likevel førstnevnte som utpeker regjeringen, initierer lovforslag og representerer India utenlands. [[Narendra Modi]] (BJP) har siden mai 2014 vært Indias statsminister.<ref>[http://www.bbc.com/news/world-asia-india-27572807 «Narendra Modi sworn in as Indian prime minister»], ''BBC News'', 26. mai 2014.</ref>

=== Parlament ===
[[Fil:Sansad Bhavan.JPG|thumb|[[Indias parlament]] holder til i ''Sansad Bhavan''-bygningen i [[New Delhi]].]]
[[Indias parlament|Det indiske parlamentet]] består av to kamre: Overhuset [[Rajya Sabha]] (Council of States) og underhuset [[Lok Sabha]] (House of People). Rajya Sabha har 245 medlemmer som tjenestegjør i en periode på seks år. De fleste er valgt indirekte av statenes og territorielle lovgivende forsamlinger i forhold til landets befolkning. De to største partiene leder normalt større valgkoalisjoner som også omfatter en rekke støttepartier fra delstatene. Dessuten er ofte kommunist- og Dalit-partiene i felles valgallianser.

543 av Lok Sabhas 545 medlemmer er direkte valgt ved nasjonalvalg for fem år. De to andre medlemmene er nominert av presidenten fra det anglo-indiske samfunnet, hvis presidenten er av den oppfatning at samfunnet ikke er tilstrekkelig representert.<ref name="parlament" />

=== Politiske partier ===
[[Kongresspartiet]] (INC) har styrt landet det meste av tiden siden landet fikk demokratisk styre. Delstatenes politikk har vært dominert av flere nasjonale partier, inkludert INC, [[Bharatiya Janata Party]] (BJP), [[Communist Party of India (Marxist)]] og ulike regionale partier. I tidsrommet 1950&ndash;1990 hadde INC parlamentarisk flertall i to korte perioder. INC mistet makten mellom 1977 og 1980, da [[Janata Party]] vant valget på grunn av folkets misnøye med [[Unntakstilstanden (India)|Unntakstilstanden]], erklært av daværende statsminister [[Indira Gandhi]]. I 1989 ble valget vunnet av en koalisjon mellom [[National Front (India)|National Front]] og [[Left Front]], men koalisjonen hadde kun makta i to år.

Årene 1996-1998 var en urolig politisk periode i den føderale regjering, med mange politiske allianser med kort levetid. Bharatiya Janata Party dannet regjering for kort periode i 1996, etterfulgt av «United Front»-alliansen. I 1998 dannet BJP den såkalte «National Democratic Alliance» (NDA) med flere regionale parter og ble den første ikke-INC regjeringen til å fullføre en full femårsperiode. I valget i 2004 sikret INC seg de fleste Lok Sabha-setene, og dannet en koalisjonsregjering kalt «United Progressive Alliance» (UPA), med støtte fra kommunistene (Left front) og andre anti-BJP-partier.

Ved [[Indias nasjonalvalg 2009|valget i 2009]] vant Kongresspartiet med allierte 262 av 543 plasser i parlamentet. Det største opposisjonspartiet, BJP, fikk med allierte 158 plasser.

{| class="wikitable" style="left; margin: 0em 0em 1em 1em;"
|+ Valgresultater 1984-2009
|-
! År
! INC % <br />
! INC repr <br />antall
! BJP % <br />
! BJP repr <br />antall
! JDal % <br /> [[Fil:JanataDalUnitedFlag.PNG|20px|Janata Dal Uniteds flagg]]
! JDal repr <br />antall
! Statsminister, parti
|-
|[[1984]]
|49,0
|404
|7,7
|2
|6,9
|10
|[[Rajiv Gandhi]], INC
|-
|[[1989]]
|39,5
|197
|11,5
|85
|17,8
|143
|[[Vishwanath Pratap Singh]], Janata Dal.<br /> [[Chandra Shekhar]], Janata Dal
|-
|[[1991]]
|36,5
|244
|20,1
|120
|11,8
|59
|[[P.V. Narasimha Rao]], INC
|-
|[[1996]]
|28,8
|140
|20,3
|161
|8,1
|46
|[[H. D. Deve Gowda]], Janata Dal. <br />[[Inder Kumar Gujral]], Janata Dal
|-
|[[1998]]
|25,8
|141
|25,6
|182
|3,2
|6
|[[Atal Behari Vaipayee]], BJP
|-
|[[1999]]
|28,3
|114
|23,8
|182
|3,1
|20
|[[Atal Behari Vaipayee]], BJP
|-
|[[2004]]
|26,4
|145
|22,2
|138
|..
|..
|[[Manmohan Singh]], INC
|-
|[[2009]]
|
|206
|
|116
|
|
|[[Manmohan Singh]], INC
|-
|2014
|19.3
|44
|31
|282
|
|
|[[Narendra Modi]], BJP
|}

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Indias delstater og territorier|seogså=Liste over Indias administrative distrikter}}

Som en forbundsstat er India delt inn i 28 delstater. Disse har en utstrakt grad av selvstyre. India har også seks forbundsterritorier og ett nasjonalthovedstadsterritorium ([[Delhi]]); disse styres direkte fra sentralt hold og har i motsetning til delstatene ikke egne regjeringer og politiske forsamlinger.

Dagens delstatsinndeling kommer i hovedsak fra reformen i 1956, da de tidligere [[Fyrstestater i India|fyrstestatene]] og provinsene fra [[Britisk India]] ble omorganisert til nye enheter. De nye delstatene var i langt større grad enn de tidligere basert på etniske og religiøse skillelinjer. Det har imidlertid også senere forekommet revideringer av delstatsstrukturen, blant annet ble [[Bombay state]] delt i [[Gujarat]] og [[Maharashtra]] etter språklinjer i 1960, mens [[Haryana]] ble skilt ut fra [[Punjab (India)|Punjab]] i 1966 etter språklige og religiøse linjer.

Det er store politiske forskjeller mellom de indiske delstatene når det gjelder politisk og økonomisk system. Enkelte delstater, som [[Kerala]], [[Tripura]] og [[Vest-Bengal]], er kjent for sine store kommunistbevegelser som vunnet de fleste valgene og i stor grad sittet med den politiske makten helt siden uavhengigheten.<ref name = "kommunistbevegelser" /> Andre delstater har i større grad blitt dominert av religiøse, nasjonalistiske og etnosentriske partier, slik som [[Bal Thackeray]]s [[Shiv Shena]]-bevegelse i [[Maharashtra]]. Forskjellene i størrelse og folketall er også enorme; mens [[Uttar Pradesh]] med sine 166 millioner innbyggere er verdens største undernasjonale enhet har Indias minste delstat, [[Sikkim]], kun drøyt en halv million innbyggere.

{| class="wikitable sortable"
|+ Indias delstater
|-
! class="unsortable" |
! Delstat
! Hovedstad
! Areal&nbsp;(km²)
! Folketall
! class="unsortable" |
|-
|align="center"| 1 || [[Andhra Pradesh]] ||Amaravathi|| align="right"| {{Sorterbar|275068}} || align="right"| {{Sorterbar|76210007}}
| class="unsortable" rowspan="29" | [[Fil:IndiaNumbered (edit).png|330px|center|Nummerert kart over Indias delstater]] 
|-
|align="center"| 2 || [[Arunachal Pradesh]] || [[Itanagar]] || align="right"| {{Sorterbar|83743}} || align="right"| {{Sorterbar|1097968}}
|-
|align="center"| 3 || [[Assam]] || [[Dispur]] || align="right"| {{Sorterbar|7438}} || align="right"| {{Sorterbar|26655528}}
|-
|align="center"| 4 || [[Bihar]] || [[Patna]] || align="right"| {{Sorterbar|94164}} || align="right"| {{Sorterbar|82998509}}
|-
|align="center"| 5 || [[Chhattisgarh]] || [[Raipur]] || align="right"| {{Sorterbar|135194}} || align="right"| {{Sorterbar|20833803}}
|-
|align="center"| 6 || [[Goa]] || [[Panaji]] || align="right"| {{Sorterbar|3702}} || align="right"| {{Sorterbar|1347668}}
|-
|align="center"| 7 || [[Gujarat]] || [[Gandhinagar]] || align="right"| {{Sorterbar|196024}} || align="right"| {{Sorterbar|50671017}}
|-
|align="center"| 8 || [[Haryana]] || [[Chandigarh]] || align="right"| {{Sorterbar|44212}} || align="right"| {{Sorterbar|21144564}}
|-
|align="center"| 9 || [[Himachal Pradesh]] || [[Shimla]] || align="right"| {{Sorterbar|55673}} || align="right"| {{Sorterbar|6077900}}
|-
|align="center"| 10 || [[Jammu og Kashmir]] || [[Srinagar]] og [[Jammu]] || align="right"| {{Sorterbar|222236}} || align="right"| {{Sorterbar|10143700}}
|-
|align="center"| 11 || [[Jharkhand]] || [[Ranchi]] || align="right"| {{Sorterbar|79700}} || align="right"| {{Sorterbar|26945829}}
|-
|align="center"| 12 || [[Karnataka]] || [[Bangalore]] || align="right"| {{Sorterbar|192000}} || align="right"| {{Sorterbar|52850562}}
|-
|align="center"| 13 || [[Kerala]] || [[Thiruvananthapuram]] || align="right"| {{Sorterbar|38863}} || align="right"| {{Sorterbar|31841374}}
|-
|align="center"| 14 || [[Madhya Pradesh]] || [[Bhopal]] || align="right"| {{Sorterbar|308144}} || align="right"| {{Sorterbar|60348023}}
|-
|align="center"| 15 || [[Maharashtra]] || [[Mumbai]] || align="right"| {{Sorterbar|307713}} || align="right"| {{Sorterbar|96878627}}
|-
|align="center"| 16 || [[Manipur]] || [[Imphal]] || align="right"| {{Sorterbar|22327}} || align="right"| {{Sorterbar|2293896}}
|-
|align="center"| 17 || [[Meghalaya]] || [[Shillong]] || align="right"| {{Sorterbar|22429}} || align="right"| {{Sorterbar|2318822}}
|-
|align="center"| 18 || [[Mizoram]] || [[Aizawl]] || align="right"| {{Sorterbar|21081}} || align="right"| {{Sorterbar|888573}}
|-
|align="center"| 19 || [[Nagaland]] || [[Kohima]] || align="right"| {{Sorterbar|16579}} || align="right"| {{Sorterbar|1990036}}
|-
|align="center"| 20 || [[Orissa]] || [[Bhubaneswar]] || align="right"| {{Sorterbar|155707}} || align="right"| {{Sorterbar|36804660}}
|-
|align="center"| 21 || [[Punjab (India)|Punjab]] || [[Chandigarh]] || align="right"| {{Sorterbar|50362}} || align="right"| {{Sorterbar|24358999}}
|-
|align="center"| 22 || [[Rajasthan]] || [[Jaipur]] || align="right"| {{Sorterbar|342236}} || align="right"| {{Sorterbar|56507188}}
|-
|align="center"| 23 || [[Sikkim]] || [[Gangtok]] || align="right"| {{Sorterbar|7096}} || align="right"| {{Sorterbar|540851}}
|-
|align="center"| 24 || [[Tamil Nadu]] || [[Chennai]] || align="right"| {{Sorterbar|130058}} || align="right"| {{Sorterbar|62405679}}
|-
|align="center"| 25 || [[Tripura]] || [[Agartala]] || align="right"| {{Sorterbar|10492}} || align="right"| {{Sorterbar|3199203}}
|-
|align="center"| 26 || [[Uttarakhand]] || [[Dehradun]] || align="right"| {{Sorterbar|53566}} || align="right"| {{Sorterbar|8489349}}
|-
|align="center"| 27 || [[Uttar Pradesh]] || [[Lucknow]] || align="right"| {{Sorterbar|238566}} || align="right"| {{Sorterbar|166197921}}
|-
|align="center"| 28 || [[Vest-Bengal]] || [[Kolkata]] || align="right"| {{Sorterbar|88752}} || align="right"| {{Sorterbar|80176197}}
|-
|align="center"| 29 || [[Telangana]] || [[Hyderabad]] || align="right"|  || align="right"| 
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="6" |
'''Kilde''': Den indiske folketellingen i 2001.<ref name="Census" />
|}

{| class="wikitable sortable"
|+ Indias territorier
|-
! Territorium
! Hovedstad
! Areal&nbsp;(km²)
! Folketall
|-
| [[Andamanene og Nikobarene]] || [[Port Blair]] || align="right"| {{Sorterbar|8250}} || align="right"| {{Sorterbar|356152}}
|-
| [[Chandigarh]] || - || align="right"| {{Sorterbar|114}} || align="right"| {{Sorterbar|900635}}
|-
| [[Dadra og Nagar Haveli]] || [[Silvassa]] || align="right"| {{Sorterbar|487}} || align="right"| {{Sorterbar|220490}}
|-
| [[Daman og Diu]] || [[Daman]] || align="right"| {{Sorterbar|130}} || align="right"| {{Sorterbar|158204}}
|-
| [[Lakkadivene]] || [[Kavaratti]] || align="right"| {{Sorterbar|32}} || align="right"| {{Sorterbar|60650}}
|-
| [[Puducherry]] || [[Pucherry]]|| align="right" | {{Sorterbar|492}} || align="right"| {{Sorterbar|974345}}
|-
| [[Delhi]] || - || align="right"| {{Sorterbar|1484}} || align="right"| {{Sorterbar|13850507}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="6" |
'''Kilde''': Den indiske folketellingen i 2001.<ref name="Census" />
|}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Indian Army-Sikh Light Infantry regiment.jpeg|thumb|Et Sikh-regiment paraderer på ''Republic Day''.]]
[[Fil:Agni.jpg|thumb|Indisk [[Agni-II]]-missil. Dette missilet, som kan bære [[kjernefysiske våpen]], er antatt å ha en rekkevidde på 3000 km.]]
Militært sett er India en regional stormakt, med en profesjonell hær på over én million soldater med en reservestyrke på en halv million, samt sjø og luftforsvar. Paramilitære styrker på over en million, samt politi og heimevernet på over halv million, kommer i tillegg. India har verdens tredje største hær, bestående av [[den indiske hæren]], [[Indias sjøforsvar|sjøforsvaret]] og [[Indias luftforsvar|luftforsvaret]]. Paramilitære styrkene, kystvakt, og de strategiske styrkene kommer også under Forsvarets område. India har en stor sjømilitær base på [[Andamanene]]. [[Liste over Indias presidenter|Indias president]] er øverstkommanderende for de indiske væpnede styrkene.

Landet ble en [[atommakt]] i 1974 etter å ha gjennomført sin første kjernefysiske test, operasjon ''[[Smiling Buddha]]''.<ref name="2007-kjernevåpen" /> Etter nye kjernefysiske tester i 1998 møtte India skarp kritikk i det internasjonale samfunnet, og testene førte også til økonomiske [[Sanksjon (folkerett)|sanksjoner]].<ref name="BBC-kjernevåpen" /> I 2006 ble det undertegnet en avtale mellom [[USA]] og India om sivil bruk av kjernefysisk teknologi, og for første gang gav inderne internasjonale observatører tilgang til å inspisere landets atomanlegg.<ref name="2007-kjernevåpen" /> Avtalen avsluttet Indias over tredve år lange kjernefysiske [[isolasjon]]. Det ble i 2005 estimert at India hadde produsert [[plutonium]] til 65–110 [[kjernefysiske våpen]], og at India produserer nok til ca. syv til åtte nye kjernevåpen i året.<ref name="2005-kjernevåpen" />

Den største parten av landets militærutstyr er av sovjetisk opprinnelse. Selv om India har satt i gang modernisering av forsvaret, har forsvarets budsjett i prosent av BNP falt de siste årene.

Siden uavhengigheten i 1947 har India bevart gode relasjoner med de fleste andre land. I 1950 tok India en ledende rolle som talsmann for uavhengighet av de europeiske koloniene i [[Afrika]] og [[Asia]]. India var involvert i to korte militære intervensjoner i naboland – [[Indian Peace Keeping Force]] i [[Sri Lanka]] og [[Operation Cactus]] i [[Maldivene]]. India er medlem av [[Samveldet av nasjoner]] (Commonwealth of Nations) og etablerende medlem av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]] (Non-Aligned Movement). Etter den indo-kinesisk krigen i 1962 og indo-pakistanske krigen i 1965, styrket India styrket forholdet til Sovjetunionen på bekostning av båndene til USA og fortsatte å være det fram til slutten av den kalde krigen. India har utkjempet tre kriger med [[Pakistan]], i hovedsak over [[Kashmir]]. Ytterligere trefninger har funnet sted mellom de to landene, blant annet ved [[Siachen-konflikten]] (1984) og [[Kargilkrigen]] (1999).

De siste årene har India hatt en innflytelsesrik rolle i [[Association of Southeast Asian Nations]] (ASEAN), [[Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen]] (SAARC)og [[Verdens handelsorganisasjon]] (WTO). India var med å etablere [[FN]], og har i lang tid vært støttespiller for FN. Over {{Formatnum: 55000}} indiske militære og politi-personell har tjenestegjort i trettifem [[FNs fredsbevarende styrker|FN fredsbevaringsoppdrag]] i fire kontinenter. Til tross for kritikk og militære sanksjoner har India konsekvent nektet å undertegne [[prøvestansavtalen]] (CTBT) og [[ikke-spredningsavtalen]] (NPT), men foretrukket å opprettholde suverenitet over sitt kjernefysiske program. Nylige tilnærminger av den indiske regjering har styrket forbindelsene med USA, Kina og Pakistan. På den økonomiske fronten, har India nære relasjoner med [[USA]], [[Kina]], [[EU]], samt andre utviklingsland i [[Sør-Amerika]], [[Asia]] og [[Afrika]].

=== Rettsvesen ===
[[Fil:Supreme Court of India - 200705 (edited).jpg|thumb|Den indiske høyesterettsbygningen i [[New Delhi]].]]
India har et uavhengig tre-lags rettsvesen, som består av høyesterett, ledet av dommer i India, tjueen lagmannsretter, og et stort antall tingretter.

Høyesterett behandler saker som omfatter grunnloven, grunnleggende rettigheter og over tvister mellom stater og føderal regjering.

Høyesterett fungerer som ankeinstans for saker fra lagmannsrettene.

Det har makt til å ugyldiggjøre lover vedtatt av føderal staten og delstater som i strid med Grunnloven. 

Rollen som den endelige tolk av Grunnloven er en av de viktigste funksjonene i høyesterett. 

Rettssystemet i India har anledning til å avsi dødsstraff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/qWJJAO/fire-tiltalt-for-voldtekt-og-drap-paa-niaaring-i-india|tittel=Fire tiltalt for voldtekt og drap på niåring i India|besøksdato=2024-01-31|dato=2021-08-29|språk=no|verk=VG}}</ref>


=== Kriminalitet ===
Vanlige former for [[organisert kriminalitet]] i India er [[Narkotika|narkotikahandel]], våpensmugling, [[hvitvasking]], utpressing, mord mot betaling, [[bedrageri]], [[menneskesmugling]] og krypskytteri. Mange kriminelle er også involvert i svart markedshandel, politisk og religiøst motivert uro, terrorisme og bortføring. Annen kriminell aktivitet er drap, tyveri og mishandling, samt [[innbrudd]] og brannstiftelse. Korrupsjon er et merkbart problem.

=== Forholdet til Norge ===
India var tidligere et av [[NORAD]]s hovedsamarbeidsland. I realiteten var India det første landet hvor det som da var ''Norsk utviklingshjelp'' etablerte det første bistandprosjektet, [[Fiskeriprosjektet i Kerala]] i 1952.<ref name="NORAD" />

[[Norges ambassade i New Delhi|Norges ambassade]] ligger i Shanti Path i [[New Delhi]], i samme strøk som de fleste andre utenlandske ambassadene. Norge har også generalkonsulat i [[Mumbai]] og konsulater i [[Kolkata]] og [[Chennai]].<ref name="visumpraksis-Norge" /> [[Indias ambassade i Oslo]] ligger i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 30 på [[Frogner (strøk)|Frogner]]. India har også generalkonsulat i [[Bergen]] og konsulat i [[Trondheim]].

Det foreligger visumplikt både for indiske statsborgere til Norge og norske statsborgere til India.<ref name="visumpraksis-Norge" /><ref name="Visumsommel" />

Den 12. juli 2010 ble den norske [[Kunstig satellitt|satellitt]] [[AISSat-1]] skutt opp med en indisk PSLV [[bærerakett]] fra [[Sriharikota]] i India i regi av Satish Dhawan Space Centre.

== Næringsliv ==
[[Fil:Coal_mine_in_Dhanbad,_India.jpg|thumb|India har rundt 10 % av verdens kullagre. Bildet viser en kullgruve i delstaten [[Jharkhand]].]]
[[Fil:Tata_Nano_Yellow.jpg|thumb|Den indiskproduserte [[Tata Nano]] er [[Tata Motors]] forsøk på å skape en «folkebil». Den har en 0,6 liters motor og 33 hestekrefter, og koster litt under {{formatnum:13000}} norske kroner.<ref name="viMenn" />]]
India har siden omkring 2010 hatt en realvekst i bruttonasjonalprodukt på 5–9 prosent årlig. Inntektsfordelingen er{{når}} likevel fortsatt skjev, Gini-koeffisienten var i [[2011]] på 35,2 som i global sammenheng innebærer skjev inntektsfordeling. Andelen fattige som levde på mindre enn 1,9 amerikanske dollar per dag, var samme år 22,1 prosent.<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2017/cr1754.pdf IMF Ch IV Report 2017], side 52.</ref> Målt i absolutt verdiskapning etter nominell verdi, var BNP i 2018 det sjette høyeste i verden med {{formatnum:2597}}&nbsp;milliarder amerikanske dollar, etter [[Storbritannia]] og [[Tyskland]], men foran [[Frankrike]].<ref name="BNP2018"/>

Målt etter [[kjøpekraftsparitet]] er verdiskapingen større i global sammenlikning, og vekstraten er høy. Beslutningen om å annullere pengesedler med de laveste pålydende beløpene fra november 2016 har derimot ført til redusert forbruksvekst, særlig blant de fattige, noe som la begrensninger på den økonomiske veksten i 2017.<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2017/cr1754.pdf IMF Ch IV Report 2017], side 4-5.</ref> Samme år sikret regjeringen flertall for lovendringer som åpner for innføring av omsetningsskatt (GST).

India har gjennomgått større kampanjer for effektivisering av landbruket, og utbygging av industri. Mange industrisektorer er preget av [[konglomerat (økonomi)|konglomerat]]er - konsern som engasjerer seg i svært mange bransjer samtidig for å øke sin markedsmessige og politiske innflytelse. Mange konglomerater er familieeide, så som Tata-, Mittal- og Bharti-konsernene. Statsminister [[Narendra Modi]] innledet fra 2014 en ny økonomisk politikk med satsing på å tiltrekke utenlandske investeringer, økning av produktivitet og konkurranse, og satsing på høyteknologisk produksjon og tjenesteyting.

Siden omkring 2015–16 har India hatt høyere økonomisk vekst enn [[Folkerepublikken Kina|Kina]], godt hjulpet av lave oljepriser som er til gunst for India. Viktige eksportvarer er smykkesteiner, maskiner, petroleumsprodukter, transportutstyr, [[bomull]], [[klær]], [[lær]], kjemikalier og fiskeriprodukter. Viktige importvarer er [[petroleum]], maskiner, kjemikalier, [[kunstgjødsel]], transportutstyr, [[stål]] og [[jern]]. Viktige handelspartnere er [[Storbritannia]], [[Japan]], [[USA]], [[Kina]] og [[Tyskland]]. Handelen med de folkerike nabolandene [[Pakistan]] og [[Bangladesh]] er beskjeden, de regionale handelspotensialene er ikke realisert grunnet politisk rivalisering.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2017/cr1754.pdf IMF Ch IV Report 2017]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr1561.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr1296.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2011/cr1150.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/IN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 949,1
| 
|  1.365,4
| 
|  1.831,8
| 
|  2.073,0
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/IN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 816,7
| 
| 1.124,5
|
| 1.449,7
|
| 1.581,0
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/IN?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 9,3
| 
| 8,5
| 
| 5,6
| 
| 7,6
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 6,8
|
| 12,4
|
| 9,9
| 
| 4,9
| 
| IMF
|-
| Renter statsobl 3 mnd
|  8,0
|  
| 4,4
|
|  8,2
|
| 7,3
|
|  IMF
|-
| Investering mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=IN Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=IN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 311,2
|  33,8
| 454,0
|  34,3
| 611,1
|  33,4
| 617,8
|  29,3
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO) <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS?locations=IN Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt september 2017.</ref>
|  4,3
|  
|  3,9
|
|  3,6
|
|  3,5
|  
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=IN Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=IN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 193,3
| 21,1
| 260,8
|  20,0
| 443,8
| 24,4
| 421,2
|  19,9
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=IN Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=IN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref>
| 239,5
|  24,2
| 349,5
| 25,4
|  610,7
|  31,1
|  470,0
|  22,3
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=IN Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=IN US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| -30,0
| -3,2 
| -73,4
|  -5,4
| -130,8
| -6,7
| -48,8
| -2,3
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=IN Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=IN US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| -9,3
|  -1,0
| -26,2
| -1,9
| -87,8
|  -4,8
|  -22,5
|  -1,1 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 0,2
| 
| -3,1
|  
|  -2,0
| 
| -0,9
|  IMF
|}

=== Naturressurser ===
[[Fil:Thiruvananthapuram Vizhinjam Port.jpg|thumb|Indias lange kystlinje gir arbeid til mange mennesker.]]
Indias største mineral-ressurser er [[kull]], [[jern]], [[mangan]], [[glimmer]], [[bauksitt]], [[titanium]], [[krom]], [[naturgass]], [[diamant]]er, [[petroleum]], [[kalkstein]] og [[thorium]]. Indias oljereserver befinner seg i [[Bombay High]], ved kysten av [[Maharashtra]], [[Gujarat]] og i østlige [[Assam]] og utgjør 25 % av landets behov.<ref name="CIA" /> India er derfor avhengig av å bruke kull og importere olje for å dekke energibehovet. Imidlertid har India rik tilgang på fornybare energikilder, og det benyttes solenergi, vindenergi og biologisk brennstoff. India har begrenset med uran, og den Indo-amerikanske atomavtalen vil det gjøre lettere for India å importere uran for energiproduksjon.

Landbruksområdene i India utgjør totalt {{Nowrap|1 269 219 km²}} (56,78 % av landets samlede areal), hvilket minsker på grunn av voksende befolkning og økende urbanisering. Indias mange vannressurser i form av elver, kanaler, innsjøer, samt den lange kystlinjen, gir arbeid til nesten 6 millioner mennesker i [[fiskeri]]sektoren. I 2008 hadde India verdens tredje største fiskeriindustri.<ref name="fishing" />

=== Bankvesen ===
{{Utdypende|Indias bankvesen}}
Indias bankvesen har lang historie. Det moderne bankvesenet ble etablert av [[Det britiske Østindiske kompani]]. Bankvesenet har siden da gjennomgått flere endringer, hvor mange banker blant annet har blitt [[nasjonalisering|nasjonalisert]]. [[Indias sentralbank]], som i begynnelsen var privateid, blir i dag styrt av staten, fører tilsyn med bankaktiviteten.

=== Samferdsel ===
{{Se også|Jernbane i India}}
[[Fil:Bhopalshatabdi.jpg|thumb|Tog er et viktig transportmiddel i India]]
Tog er et utbredt transportmiddel for langdistansetransport i India. [[Den indiske jernbanen]] står for transport av over seks milliarder passasjerer og over 350 millioner tonn gods årlig. Jernbanen dekker praktisk talt hele landet. Den samlede lengden på jernbanenettet er {{Nowrap|63 140 km}}, noe som gjør det til verdens fjerde største nasjonale jernbanenettverk.<ref name="salient" /><ref name="Railways" /> Det statseide selskapet [[Indian Railways]] står i all hovedsak for driften av jernbanen. I India brukes [[bredspor]] med en standardisert sporvidde på 1&nbsp;676&nbsp;mm. India fikk sin første alminnelige jernbane i 1853, da britene hadde behov for å frakte varer og mennesker på tvers av det store landet.<ref name="irfcastamp" />

Indiske flyselskap omfatter [[Jet Airways (India) Ltd|Jet Airways]], [[Kingfisher Airlines]], [[Air India]], [[Indian Airlines]] og [[Paramount Airways]], samt lavprisselskapene [[SpiceJet]], [[IndiGo]] og [[JetLite]]. De viktigste internasjonale flyplassene er i [[Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn]] i [[Mumbai]], [[Indira Gandhi internasjonale lufthavn]] i [[Delhi]], [[Netaji Subhash Chandra Bose International Airport|Netaji Subhash Chandra Bose internasjonale lufthavn]] i [[Kolkata]], [[Chennai internasjonale lufthavn|Chennai]], [[Trivandrum internasjonale lufthavn|Trivandrum]], [[Sardar Vallabhbhai Patel internasjonale lufthavn]] i [[Ahmadabad]], [[Bangalore internasjonale lufthavn|Bangalore]], [[Raja Sansi internasjonale lufthavn]] i [[Amritsar]] og [[Cochin internasjonale lufthavn|Cochin]].

== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
{{Utdypende|Indisk nasjonalkalender}}
[[Fil:Ceaholi.jpg|thumb|Vårfestivalen [[holi]], vanligvis feiret i begynnelsen av mars, preges av at deltagerne kaster fargestoffer på hverandre.]]

[[Indisk nasjonalkalender|Den indiske nasjonalkalenderen]] er den offisielle kalenderen i India, og brukes ved siden av [[Gregoriansk kalender|den gregorianske kalenderen]].

India har tre nasjonaldager: [[Grunnlovsdag (India)|Grunnlovsdagen]] (engelsk: ''Republic Day''), feiret 26. januar; [[Indias uavhengighetsdag|uavhengighetsdagen]], feiret 15. august; og [[Gandhi Jayanti]], [[Mahatma Gandhi]]s fødselsdag, feiret 2. oktober. Ut over dette er det en oppgave for delstatene å fastsette offentlige fridager, og disse tar som regel utgangspunkt i religiøse helligdager. Religiøse festdager som feires landet rundt omfatter [[Id al-adha]] og [[Id al-fitr]] ([[islam]]), [[divali]] og [[holi]] ([[hinduisme]]n) og [[langfredag]] ([[kristendom]]men). Andre viktige helligdager feiret av mange indere er fødselsdagene til [[Guru Nának]] (blant [[sikh]]er) og [[Bhimrao Ramji Ambedkar]] (blant [[kasteløs]]e og sekulære).

=== Massemedia ===
Indiske aviser hadde i 2007 et samlet opplagstall på omtrent 99 millioner daglige eksemplarer. Dette gjorde India til verdens nest mest avislesende land, etter [[Folkerepublikken Kina]].<ref name="World Press Trends" /> De viktigste indiske dagsavisene omfatter ''[[The Times of India]]'', ''[[Dainik Bhaskar]]'', ''[[Dainik Jagran]]'', ''[[Malayala Manorama]]'', ''[[The Hindu]]'', ''[[Eenadu]]'', ''[[Deccan Chronicle]]'', ''[[Ananda Bazar Patrika]]'', ''[[Amar Ujala]]'' og ''[[Hindustan Times]]''. Den indiske grunnloven garanterer pressefrihet så lenge denne ikke går imot landets «suverenitet og integritet», og [[Reportere uten grenser]] rangerte India på 105.-plass av 175 land i sin pressefrihetsindeks for 2009.<ref name="RSF" />

Den indiske [[Allmennkringkasting|allmennkringkasteren]] kalles [[Prasar Bharati]], og styrer selskapene [[Doordarshan]] (fjernsyn) og [[All India Radio]] (radio). I [[P.V. Narasimha Rao]]s statsministerperiode på 1990-tallet ble det indiske TV-markedet deregulert, og landet har i dag en lang rekke kanaler som opererer over kabel og satellitt. Pr. 2010 har nær 130 millioner indiske hjem TV-apparat, noe som utgjør omtrent 60 % av landets husholdninger.<ref name="TV-eierskap" />

=== Likestilling og familiemønstre ===
[[Fil:PratibhaIndia.jpg|thumb|upright|[[Pratibha Patil]] ble i 2007 Indias første kvinnelige president.]]
Kvinner og menn har formelt de samme politiske og økonomiske rettigheter, men på mange samfunnsområder er det fortsatt langt igjen til faktisk likestilling. Kvinnenes rolle i samfunnslivet varierer sterkt, blant annet ut fra deres regionale, religiøse, etniske og økonomiske tilhørighet.

Gandhi mobiliserte kvinnene til innsats i frihetskampen og så på like rettigheter for kvinner og menn som et sentralt element i Indias videre utvikling.<ref>Guha, Ramachandra: ''Makers  of Modern India'',Viking Penguin, London 2010, pp. 180 ff.</ref>

I 1926 ble ''All India Women's Conference'' stiftet, og etter hvert har en rekke kvinneorganisasjoner kommet til å spille en betydelig rolle. Kvinnene fikk stemmerett i 1949, og landet har i senere år hatt en relativt stor andel kvinner i administrasjon og forvaltning. Myndighetene har til dels ført en aktiv likestillingspolitikk.

Indias kvinner rammes likevel av tunge hindringer og betraktes ofte som mindreverdige borgere. Tradisjonen med [[medgift]] er en viktig medvirkende årsak til at jentebarn er uønsket og ofte aborteres bort. Tilgangen til [[ultralyd]]undersøkelser har forsterket denne tendensen, og forholdet mellom fødte jenter og gutter er derfor svært skeivt. I noen delstater er antallert registrerte jentefødsler helt nede i 80 % av antallet guttefødsler.<ref>{{kilde www |url=http://iussp2005.princeton.edu/download.aspx?submissionId=50265 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120121083018/http://iussp2005.princeton.edu/download.aspx?submissionId=50265 |arkivdato=2012-01-21 }}</ref>

=== Urbanitet ===
{{Se også|Liste over byer i India}}
[[Fil:Mumbai Skyline at Night.jpg|thumb|Boligområde i [[Mumbai]], Indias største byområde.]]

[[Fil:UB City.jpg|thumb|[[Bangalore]] er sentrum for Indias voksende IKT-næring.]]

I løpet av 1900-tallet økte andelen av inderne som bodde i byer kraftig, og i 2001 hadde landet 35 [[Liste over byer i India|byer med mer enn én million innbyggere]]. Likevel bor fremdeles over 70 % av innbyggerne på landsbygda.

Myndighetene har satt i gang omfattende programmer for å minske fattigdommen og øke [[lesekyndighet]]en, men likevel lever store menger indere på landsbygda i vanskelige kår. Dette har ført med seg en flukt fra landsbygda og inn til de større byene, noe som igjen har ledet til fremveksten av store slumområder.
{| class="wikitable sortable"
|+ Indias største storbyområder
|-
! class="unsortable" |
! Navn 
! Delstat
! Folketall<br />(2010 est.)
|-
| 1. || align="left" | [[Mumbai]] (Bombay) || [[Maharashtra]] || align="right"| {{Sorterbar|21900967}}	
|-
| 2. || align="left" | [[Delhi]] || - || align="right"| {{Sorterbar|18916890}}
|-
| 3. || align="left" | [[Kolkata]] (Calcutta) || [[Vest-Bengal]] || align="right"| {{Sorterbar|15644040}}
|-
| 4. || align="left" | [[Chennai]] (Madras) || [[Tamil Nadu]] || align="right"| {{Sorterbar|7413779}}	
|-
| 5. || align="left" | [[Bangalore]] || [[Karnataka]] || align="right"| {{Sorterbar|6562408}}
|-
| 6. || align="left" | [[Hyderabad]] || [[Andhra Pradesh]] || align="right"| {{Sorterbar|6383850}}
|-
| 7. || align="left" | [[Pune]] || [[Maharashtra]] || align="right"| {{Sorterbar|5518688}}
|-
| 8. || align="left" | [[Ahmadabad]] || [[Gujarat]] || align="right"| {{Sorterbar|5413622}}	
|-
| 9. || align="left" | [[Kanpur]]  || [[Uttar Pradesh]] || align="right"| {{Sorterbar|3627313}}
|-
| 10. || align="left" | [[Surat]] || [[Gujarat]] || align="right"| {{Sorterbar|3244328}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="6" |
'''Kilde''': bevoelkerungsstatistik.de.<ref name="bevoelkerungsstatistik.de" />
|}

== Kultur ==
=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
{{Se også|:Kategori:Verdensarven i India|}}
[[Fil:Taj Mahal, Agra, India-23Feb2007.jpg|thumb|upright|[[Taj Mahal]] er et av verdensarvstedene i India. Taj Mahal er dessuten kåret til et av «[[Verdens sju nye underverk|de sju nye underverkene]]».]]

India har 28 steder som står på [[UNESCO]]s liste over [[Verdensarven]].<ref name="verdensarven" /> De to første oppføringene var [[Agra fort]] og [[Ajanta-grottene]] (begge fra 1983), mens den foreløpig siste var [[Jantar Mantar (Jaipur)|Jantar Mantar]] i [[Jaipur]] (2010). Av de 28 stedene er fem naturområder og 23 menneskeskapte monumenter. I førstnavnte kategori finnes blant annet nasjonalparkene [[Keoladeo nasjonalpark|Keoladeo]], [[Kaziranga nasjonalpark|Kaziranga]] og [[Nanda Devi]], mens sistnevnte kategori blant annet omfatter gravmonomumentene [[Taj Mahal]] og [[Humayuns grav|Humayun-graven i Delhi]], religiøse steder som [[Gamle Goa|Goas kirker og klostre]], [[Qutb-komplekset]] og [[Elephanta-grottene]], og ruinbyer som [[Fatehpur Sikri]] og [[Champaner-Pavagadh]].

=== Mat og drikke ===
{{Utdypende artikkel|Indisk mat}}
[[Fil:Indiancurriestokyo.jpg|left|thumb|[[Indisk mat]] har etterhvert blitt godt kjent for folk i vesten ved indiske utvandreres hjelp.]]

Forskjellige typer [[krydder]] har alltid vært en hovedbestanddel i indisk mat, og de viktigste indiske krydderrettene er basert på [[gurkemeie]] og [[koriander]]. Andre mye brukte kryddertyper er [[spisskarve]] og [[safran]]. Indiske krydderblandinger går gjerne under samlebetegnelsen ''[[masala]]''.<ref name="Elliott-2208-2333" />

I det nordlige India er kostholdet i stor grad basert på [[hvete]], og brødmat (kalt ''[[roti]]'' eller ''[[chapati]]'') er svært vanlig. Roti og chapati er [[usyret brød|usyrede]] og flate, og er gjerne tilsatt [[smør]] (''[[ghee]]'') eller olje. I det sydlige India er derimot kostholdet i hovedsak basert på [[ris]], med retter som ''[[biryani]]'' og ''[[pilaf]]''. ''[[Dhal]]'' (krydrede [[Linse (plante)|linser]], [[kikert]]er eller [[ert]]er) er populært i hele landet.<ref name="Elliott-2208-2333" />

Mange indere er [[vegetarianer]]e av religiøse årsaker, og religiøse påbud gjør at det er lite eller ingen bruk av [[storfe]] (hinduer) eller [[gris|svin]] (muslimer) i det indiske kjøkken. De viktigste kjøttypene i India er [[kylling]], [[Sauer og geiter|lam]] og [[geit]], og kjøttretter er spesielt utbredt i nord der det såkalte ''[[mughlai]]''-kjøkkenet er inspirert av det persiske kjøkken og sentralasiatiske mattradisjoner. Her brukes leirovnen ''[[tandoor]]'' til tilberedelse av kjøtt og fisk, og tandooren er også opphavet til den kjente brødtypen ''[[Nanbrød|nan]]''.<ref name="Elliott-2208-2333" />

[[Fisk]] blir mye brukt i kystnære strøk, spesielt i vest ([[Malabarkysten]]). [[Kerala]] har den største fiskeindustrien, mens både [[Goa]], [[Orissa]] og [[Vest-Bengal]] (sistnevnte spesielt med ferskvannsfisk) er kjent for sine fiskeretter. Av grønnsaker brukes det mye [[potet]] (som i ''[[aloo tikki]]''), [[Løkslekta|løk]] og [[blomkål]], mens [[sitrusfrukter]] og [[tropiske frukter]] også brukes i mange retter.<ref name="Elliott-2208-2333" />

Indisk [[te]] (''[[chai]]'') lages med store mengder [[melk]], [[sukker]] og krydder. Den serveres glovarm. I Sør-India er også [[kaffe]] utbredt. Av kalde drikker er ''[[masala soda]]'' ([[brus|sodavann]] med lime, krydder, salt og sukker) og [[jogurt]]-drikken ''[[lassi]]'' utbredt. Av alkoholholdig drikke er [[øl]] mest populært, med [[Kingfisher]] som markedsleder. Fire av Indias delstater har totalforbud mot [[Alkoholholdig drikke|alkohol]], og i andre delstater kan minimumsalderen for å drikke alkohol være så høy som 25 år.<ref name="Elliott-2208-2333" /><ref name="alkohol" />

=== Film ===
{{Utdypende|Indisk film|seogså=Bollywood}}
India er verdens største filmprodusent målt i antall filmer. Indias mest kjente bidrag i underholdningsbransjen er [[Bollywood]], hvor det produseres over 1 000 filmer i året – mer enn noe annet sted i verden. Bollywood produserer [[hindi]]<nowiki/>språklige filmer; det finnes også andre filmselskaper for andre indiske [[Språk i India|språk]], slik som ''[[Kollywood]]'' for filmer produsert på tamil; ''[[Tollywood]]'' for filmer på telugu og ''[[Tollygunge]]'' for filmer på bengali.

=== Idrett ===
[[File:A Cricket fan at the Chepauk stadium, Chennai.jpg|thumb|upright|Indisk [[cricket]]-fan med «[[Sachin Tendulkar|Tendulkar]]» malt på ryggen. Cricket er Indias klart største sport, og indiske cricketlag og -spillere får enorm oppmerksomhet i media.]]
Den desidert største idretten i India er [[cricket]], da spesielt [[Twenty20]]-varianten.<ref name="Elliott-2090-2150" /> Den største nasjonale ligaen kalles [[Indian Premier League]] (IPL), og ble opprettet i 2008. IPL-sesongen er intensiv og spilles tidlig på året da klimaet er gunstigst, og den pengesterke serien tiltrekker seg mange utenlandske stjerner. I 2010 ble [[Chennai Super Kings]] IPL-mestre. [[Indias herrelandslag i cricket|Det indiske herrelandslaget]] har også hatt stor suksess internasjonalt, og vant [[VM i cricket 2011]]. De beste spillerne er enormt populære i India, og stjerner som [[Sachin Tendulkar]], [[Virender Sehwag]] og [[Harbhajan Singh]] er nærmest nasjonalhelter.

India nasjonalsport er [[landhockey]], og det indiske landslaget har åtte OL-gull. Storhetstiden var 1928–1956, da India vant seks OL-gull på rad. Det foreløpig siste gullet [[Landhockey under Sommer-OL 1980|kom i Moskva i 1980]].<ref name="landhockey" />

[[Tennis]] blir stadig mer populært i India, blant annet på grunn av [[Leander Paes]]' og [[Mahesh Bhupati]]s seier i [[Wimbledon-turneringen 1999]].<ref name="Elliott-2090-2150" /> India har også tidligere verdensmester og verdensener i [[sjakk]], [[Viswanathan Anand]]. Av de tradisjonelle indiske idrettene kan nevnes [[kabaddi]], spesielt populært i [[Punjab (India)|Punjab]].<ref name="Elliott-2090-2150" />

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Taj Mahal]]
* [[Nanda Devi]] nasjonalpark
* [[Agra fort]]
* [[Ajantagrottene]]
* [[Elloragrottene]]
* Monumentgruppe i [[Mahabalipuram]]
* [[Konarak soltempel]]
* [[Manas nasjonalpark]]
* [[Kaziranga nasjonalpark]]
* [[Keoladeo nasjonalpark]]
* Kirkene i [[Gamle Goa]]
* [[Fatehpur Sikri]]
* Ruinene i [[Hampi]]
* Ruinene i [[Khajuraho]]
* [[Elefantgrottene]]
* [[Cholatemplene]]
* Ruinene i [[Pattadakal]]
* [[Sundarbans nasjonalpark]]
* Buddistruinene i [[Sanchi]]
* [[Humayuns grav]]
* [[Qutb Minar]] med ruiner
* [[Fjelljernbanen i India]]
* [[Mahabodhi-templene]]
* [[Hulene i Bhimbetka]]
* [[Nilgiri Mountain Railway]]
* [[Champaner-Pavagadh arkeologiske park]]
* [[Chhatrapati Shivaji Terminus]], jernbanestasjon
* [[Røde fortet i Delhi]]
* [[Jantar Mantar]] astronomiske observatorium
* [[Rudreshwara-tempelet]]
* [[Dholavira]]

* [[Western Ghats]]

* [[Hill Forts of Rajasthan]]

* Great Himalaya nasjonalpark, verneområde

* [[Rani-ki-Vav]] i [[Patan (India)|Patan]], [[Gujarat]]

* Arkeologisk område [[Nalanda Mahavihara]] ved [[Nālandā|Nalanda]], [[Bihar]]
* [[Khangchendzonga]] nasjonalpark
* Det arkitektoniske arbeidet til [[Le Corbusier]]
* Den historiske byen [[Ahmadabad]]
* Viktorianske gotiske og art deco-ensembler i [[Mumbai]]
* [[Jaipur]], [[Rajasthan]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – [[Kutiyattam]]: [[Sanskrit]]-teater i [[Kerala]]
* 2003 – Tradisjoneneknyttet til de [[Veda-samlingene|vediske]] (gammel-indiske) rituelle sanger
* 2005 – [[Ramlila]]: den tradisjonelle fortellerformen i [[Ramayana]]
* 2009 – [[Norouz]].
* 2009 – [[Ramman]], religiøs festival og rituelle teater i [[Garhwal Himalaya]]
* 2010 – [[Chhau]] dans
* 2010 – [[Kalbelia]] folkesanger og danser fra [[Rajasthan]]
* 2010 – [[Mudiyettu]], rituelt teater og dansedrama fra [[Kerala]]
* 2012 – [[Buddhisme|Buddhistisk]] sang fra [[Ladakh]]
* 2013 – [[Sankirtana]], rituell sang, tromming og dans fra [[Manipur]]
* 2014 – Tradisjonelt håndverk av [[messing]] og [[kobber]], [[Thatheras]] fra [[Jandiala Guru]], [[Punjab (India)|Punjab]]
* 2016 – [[Yoga]]
* 2009 – [[Norouz]]

* 2021 – [[Durga Puja]] festivalen i [[Kolkata]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="NORAD">{{Kilde www
 |url = https://www.norad.no/resultater/resultatportal/2012/fiskeribistand-i-kerala-forte-til-overfiske-/
 |tittel = Fiskeribistand i Kerala førte til overfiske
 |besøksdato = 2016-12-12
 |utgiver = norad.no
 |dato = 2012-12-10
}}</ref>
<ref name="8th Schedule">
{{Kilde www
 |url = http://www.zeenews.com/news651842.html
 |tittel = No time-frame for inclusion of Bhojpuri in 8th Schedule: Govt
 |besøksdato = 2011-05-06
 |utgiver = zeenews.com
 |dato = 2010-08-30
}}
</ref>
<ref name="nasjonalspråk">
{{Kilde www
 |url = http://rajbhasha.nic.in/GOLPContent.aspx?t=endolpolicy
 |tittel = Official language policy of the union
 |besøksdato = 2011-05-06
 |utgiver = Department of Official Language
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110517065602/http://rajbhasha.nic.in/GOLPContent.aspx?t=endolpolicy
 |arkivdato = 2011-05-17
 }}
</ref>
<ref name="Black">
{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Black, Maggie og King, Jannet
  | utgivelsesår= 2009
  | tittel= The Atlas of Water: Mapping the World's Most Critical Resource
  | forlag=Earthscan
  | side=36
  | isbn=9781844078271
 }}
</ref>
<ref name="elver">
{{Kilde www
 |url=http://india.gov.in/knowindia/rivers.php
 |tittel=Rivers
 |besøksdato=2010-04-25
 |verk=Know India : National Portal of India
 |utgiver=National Informatics Centre
 |dato=2010
}}
</ref>
<ref name="CIA-areal">{{Kilde www
| url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html
| verk=CIA World Factbook
| tittel=Country Comparison : Area
| besøksdato=2008-10-31
| arkiv-dato=2014-02-09
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140209041128/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html
| url-status=død
}}</ref>
<ref name="wettest">{{Kilde www
 |url=http://www.tribuneindia.com/2003/20030824/main8.htm
 |tittel=Cherrapunji no longer wettest : Challenge comes from nearby village
 |besøksdato=2010-04-25
 |dato=2003-08-23
 |utgiver=The Tribune
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100302023726/http://www.tribuneindia.com/2003/20030824/main8.htm
 |arkivdato=2010-03-02
 |url-status=død
 }}</ref>
<ref name="Census">
{{Kilde www
 |url=http://censusindia.gov.in/Census_Data_2001/Census_data_finder/A_Series/Total_population.htm
 |tittel=Census Reference Tables, A-Series - Total Population
 |besøksdato=2010-04-24
 |utgiver=Census of India
 |dato=2001
}}
</ref>
<ref name="bevoelkerungsstatistik.de">
{{Kilde www
 |url=http://bevoelkerungsstatistik.de/wg.php?x=&men=gcis&lng=de&dat=80&srt=pnan&col=ohdq&pt=a&va=&geo=-104
 |tittel=World Gazetteer: Indien - die wichtigsten Städte
 |besøksdato=2010-04-24
 |utgiver=bevoelkerungsstatistik.de
 |dato=2010
}}
</ref>
<ref name="religion-2001">
{{Kilde www
 |url=http://censusindia.gov.in/Census_Data_2001/India_at_glance/religion.aspx
 |tittel=Census Data 2001 >> India at a glance >> Religious Composition
 |besøksdato=2010-04-25
 |utgiver=Census of India
 |dato=2001
}}
</ref>
<ref name="visumpraksis-Norge">{{Kilde www
 |url=http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7B9BA629A8-774B-4A20-B86C-DB0561FB4A9C%7D
 |tittel=UDIs regelverk: Visumpraksis for India
 |besøksdato=2010-04-25
 |utgiver=Utlendingsdirektoratet
 |dato=2008
 |arkiv-dato=2011-08-09
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110809201012/http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7B9BA629A8-774B-4A20-B86C-DB0561FB4A9C%7D
 |url-status=død
 }}</ref>
<ref name="Visumsommel">
{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article3561264.ece
 |tittel=Visumsommel og lange køer
 |besøksdato=2010-04-25
 |utgiver=Aftenposten
 |dato=2010-03-12
}}
</ref>
<ref name="salient">{{Kilde www
 |tittel=Salient Features of Indian Railways 
 |url=http://www.indianrail.gov.in/abir.html 
 |besøksdato=12. mai 2007 
 |utgiver=Indian Railways 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070430005127/http://www.indianrail.gov.in/abir.html 
 |arkivdato=2007-04-30 
}}
</ref>
<ref name="Railways">{{Kilde www 
| url = https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2121rank.html 
| tittel = CIA&nbsp;— The World Factbook -- Country Comparison :: Railways 
| utgiver = [[Central Intelligence Agency|CIA]] 
| besøksdato = 2009-07-08 
| arkiv-dato = 2018-12-26 
| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20181226010154/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2121rank.html 
| url-status=død 
}}</ref>
<ref name="irfcastamp">{{Kilde www
 | tittel = Indian Railways in Postal Stamps
 | url=http://www.irfca.org/articles/vikas/stamps.html
 | besøksdato = 12. mai 2007
 |verk=IRFCA.org
 |utgiver=Indian Railways Fan Club}}
</ref>
<ref name="viMenn">
{{Kilde www
 |url=http://www.klikk.no/motor/bil/article441399.ece
 |tittel=Tata Nano : Dette er verdens billigste bil
 |besøksdato=2010-04-25
 |utgiver=klikk.no
 |dato=2009-03-25
}}
</ref>
<ref name="innsjøer">
{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Sunita Pant Bansal
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Encyclopaedia of India
  | utgivelsessted=
  | forlag=Smriti Books
  | side=29
  | isbn=9788187967712
 }}
</ref>
<ref name="World Press Trends">{{Kilde www
 |url=http://www.wan-press.org/article17377.html
 |tittel=World Press Trends: Newspapers Are A Growth Business
 |besøksdato=2010-04-26
 |utgiver=World Association of Newspapers
 |dato=2008-06-02
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100421114914/http://www.wan-press.org/article17377.html
 |arkivdato=2010-04-21
 |url-status=død
 }}</ref>
<ref name="RSF">
{{Kilde www
 |url         = http://en.rsf.org/report-india,63.html
 |tittel      = India
 |besøksdato = 2010-04-26
 |utgiver     = Reportere uten grenser
 |dato        = 2009
 |arkiv_url   = https://web.archive.org/web/20100507063539/http://en.rsf.org/report-india,63.html
 |arkivdato   = 2010-05-07
 |url-status = død
}}
</ref>
<ref name="TV-eierskap">{{Kilde www
 |url=http://www.biztechreport.com/story/408-dth-india-time-rethink-content-and-cost
 |tittel=DTH In India Time For A Rethink On Content And Cost
 |besøksdato=2010-04-26
 |utgiver=Asia-Pacific Business and Technology Report
 |dato=2010-02-01
 |arkiv-dato=2016-08-28
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160828060625/http://www.biztechreport.com/story/408-dth-india-time-rethink-content-and-cost
 |url-status=yes
 }}</ref>
<ref name="CIA">{{Kilde www
 | tittel =CIA - The World Factbook - India
 | utgiver =[[Central Intelligence Agency|CIA]]
 | dato =2007-09-20
 | url =https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/in.html
 | besøksdato =2011-05-06
 | språk =en
 | arkiv-dato =2008-06-11
 | arkiv-url =https://web.archive.org/web/20080611033144/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/in.html
 | url-status = død
 }}</ref>
<ref name="1652-språk">
{{Kilde www
 |url = http://www.languageinindia.com/aug2002/indianmothertongues1961aug2002.html
 |tittel = Mother tongues of India according to the 1961 census
 |besøksdato = 2011-05-06
 |forfatter = B. Mallikarjun, Central Institute of Indian Languages, University of Mysore
 |utgiver = Language in India : Strength for Today and Bright Hope for Tomorrow
 |dato = 2002-08-05
}}
</ref>
<ref name="fishing">{{Kilde www
| url=http://www.hindu.com/2008/01/05/stories/2008010552830300.htm
| tittel=Diversify fishing methods, says Pawar
| utgiver=The Hindu
| dato=2008-01-05
| besøksdato=2011-05-06
| arkiv-dato=2008-01-08
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080108022941/http://www.hindu.com/2008/01/05/stories/2008010552830300.htm
| url-status=død
}}</ref>
<ref name="parlament">
{{Kilde www
 |url = http://india.gov.in/govt/parliament.php
 |tittel = Government > Parliament
 |besøksdato = 2011-05-06
 |utgiver = National Informatics Centre
}}
</ref>
<ref name = "kommunistbevegelser">
{{Kilde artikkel
  | forfatter= Prakash Chandra Upadhyaya
  | tittel= Review: 'Is There an 'Indian Form of Communism'?'
  | publikasjon= Social Scientist
  | utgivelsesår=1989
  | bind=17
  | nummer=1/2
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=84-91
  | url=http://www.jstor.org/stable/3520112
 }}
</ref>
<ref name="2005-kjernevåpen">
{{Kilde artikkel
  | forfatter= Dinshaw Mistry
  | tittel= Diplomacy, Domestic Politics, and the U.S.-India Nuclear Agreement
  | publikasjon= Asian Survey
  | utgivelsesår= 2006
  | dato=
  | bind=46
  | nummer=5
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=675–698
  | url=http://www.jstor.org/stable/10.1525/as.2006.46.5.675
}}
</ref>
<ref name="2007-kjernevåpen">
{{Kilde artikkel
  | forfatter= R. Nicholas Burns
  | tittel= America's Strategic Opportunity with India: The New U.S.-India Partnership
  | publikasjon= Foreign Affairs
  | utgivelsesår=2007
  | dato=
  | bind=86
  | nummer=6
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=131–146
  | url=http://www.jstor.org/stable/20032513
}}
</ref>
<ref name="BBC-kjernevåpen">
{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/may/11/newsid_3664000/3664259.stm
 |tittel = On this day: 1998: India explodes nuclear controversy
 |besøksdato = 2011-05-06
 |utgiver = BBC News
}}
</ref>
<ref name="verdensarven">
{{Kilde www
 |url = http://whc.unesco.org/en/statesparties/in
 |tittel = India - UNESCO World Heritage Centre
 |besøksdato = 2011-05-06
 |utgiver = UNESCO World Heritage Centre
 |dato = 
}}
</ref>
<ref name="landhockey">
{{Kilde www
 |url = http://india.gov.in/knowindia/national_game.php
 |tittel = National Game
 |besøksdato = 2011-05-06
 |utgiver = National Informatics Centre
 |dato = 
}}
</ref>

<ref name="alkohol">
{{Kilde www
 |url = https://www.indianbarassociation.org/alcohol-consumption-in-india/
 |tittel = Alcohol consumption in india
 |forfatter = Amay Bajaj
 |besøksdato = 2024-04-19
 |utgiver = Indian National Bar Association
 |dato = 
}}
</ref>

<ref name="Elliott-2090-2150">
[[#refLonelyPlanet|Elliott, l. 2090–2150]]
</ref>

<ref name="Elliott-2208-2333">
[[#refLonelyPlanet|Elliott, l. 2208–2333]]
</ref>

</references>

== Litteratur ==
* <cite id=refLonelyPlanet>Elliott, Mark m.fl. (2010). ''Lonely Planet India'' (Kindle-utgave). ASIN: B00439GMRE</cite>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

;Politikk og styresett
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://goidirectory.nic.in/ Indias regjering]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.indemb.no/ Den indiske ambassade i Norge] {{Wayback|url=http://www.indemb.no/ |date=20081227105430 }}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.norwayemb.org.in/info/Embassy.htm Den norske ambassade i New Delhi, India] {{Wayback|url=http://www.norwayemb.org.in/info/Embassy.htm |date=20080731175139 }}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://eci.nic.in/ Den indiske valgskommisjon]

;Turisme
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20110708162202/http://www.incredibleindia.org/ Incredible India] – Indias offisielle nettsted for turisme
* {{Språkikon|norsk|norsk}} ''GoToAsia'' om [https://web.archive.org/web/20080916154836/http://www.gotoasia.no/India.htm India]

;Generelle nettsider
* {{World Factbook|bt}} {{Språkikon|engelsk|engelsk}}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [[Encyclopædia Britannica]]s oppføring om [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/285248/India India]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} BBCs profil om [http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/country_profiles/1154019.stm India]
* {{Globalis|India}}

;Annet
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://wikimapia.org/#lat=18.979026&lon=72.8173828&z=5&l=0&m=a&v=2&search=India India] hos WikiMapia
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.censusindia.net/ Offisiell statistikk for India]

{{Asia}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{BRICS}}
{{WTO}}
{{G20}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:India| ]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1947]]
Maler som brukes på denne siden:
Mal:, (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Asia (rediger)
Mal:Autoritetsdata (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:BRICS (rediger)
Mal:Commonscat fra Wikidata (rediger)
Mal:Efn (rediger)
Mal:Fix (rediger)
Mal:Fix/category (rediger)
Mal:Flagg (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Flagg/ (rediger)
Mal:Flagg/Brasil (rediger)
Mal:Flagg/De forente arabiske emirater (rediger)
Mal:Flagg/Egypt (rediger)
Mal:Flagg/Etiopia (rediger)
Mal:Flagg/India (rediger)
Mal:Flagg/Iran (rediger)
Mal:Flagg/Kina (rediger)
Mal:Flagg/Russland (rediger)
Mal:Flagg/Sør-Afrika (rediger)
Mal:Fotnoter (rediger)
Mal:G20 (rediger)
Mal:Globalis (rediger)
Mal:Hlist/styles.css (rediger)
Mal:ISOtilNorskdato (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Ifsubst (rediger)
Mal:Infoboks/styles.css (rediger)
Mal:Infoboks 4rad (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks bilde (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks bildestørrelse (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks dobbeltbilde (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks dobbeltrad (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks geografi grunnmal (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks land (rediger)
Mal:Infoboks rad (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks slutt (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks start (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Kilde artikkel (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Kilde avis (rediger)
Mal:Kilde bok (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Kilde www (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Koor URL (rediger)
Mal:Koord (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Koord+kart (rediger)
Mal:Koord/dms2dec (rediger)
Mal:Koord/innputt/dms (rediger)
Mal:Koord/kat (rediger)
Mal:Koord/lenke (rediger)
Mal:Koord/res (rediger)
Mal:Koord/vis/tittel (rediger)
Mal:Linfo (rediger)
Mal:Linfo/areal/rang (rediger)
Mal:Linfo/bef/rang (rediger)
Mal:Linfo/cia-n2e (rediger)
Mal:Main other (rediger)
Mal:Navboks (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Navbox (rediger)
Mal:Nowrap (rediger)
Mal:Nummerering (rediger)
Mal:Nummerering/style.css (rediger)
Mal:Når (rediger)
Mal:Offisielle lenker (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Precision/tz (rediger)
Mal:Precision/tz/1 (rediger)
Mal:Precision1 (rediger)
Mal:Samveldet av nasjoner (rediger)
Mal:Se også (rediger)
Mal:Sorterbar (rediger)
Mal:Sorterbart tall (rediger)
Mal:Språkikon (rediger)
Mal:Tr (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Trenger referanse (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Utdypende (rediger)
Mal:Utdypende artikkel (vis kilde) (beskyttet)
Mal:WTO (rediger)
Mal:Wayback (rediger)
Mal:Wikidata-norsk (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:World Factbook (rediger)
Modul:Arguments (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Check for unknown parameters (rediger)
Modul:Citation/CS1 (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Citation/CS1/COinS (rediger)
Modul:Citation/CS1/Configuration (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Citation/CS1/Date validation (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Citation/CS1/Identifiers (rediger)
Modul:Citation/CS1/Utilities (rediger)
Modul:Citation/CS1/Whitelist (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links/conf (rediger)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata (rediger)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker (rediger)
Modul:Genitiv (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:ISOtilNorskdato (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Iboks (rediger)
Modul:Mapframe (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Math (rediger)
Modul:Navbar (rediger)
Modul:Navbar/configuration (rediger)
Modul:Navbar/styles.css (rediger)
Modul:Navbox (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Navbox/configuration (rediger)
Modul:Navbox/styles.css (rediger)
Modul:Reference score (rediger)
Modul:Reference score/conf (rediger)
Modul:Reference score/i18n (rediger)
Modul:Sorterbart tall (rediger)
Modul:String (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Unsubst (rediger)
Modul:Wayback (rediger)
Modul:Wd-norsk (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Wd-norsk/i18n (rediger)
Modul:WikidataBilde (rediger)
Modul:WikidataCommonscat (rediger)
Modul:WikidataDato (rediger)
Modul:WikidataListe (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:WikidataListe/conf (rediger)
Modul:WikidataParameter (rediger)
Modul:Yesno (vis kilde) (halvbeskyttet)
Tilbake til India.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/India»