Bantuekspansjonen: Skilnad mellom versjonar

Sletta innhald Nytt innhald

På line

Siste versjonen frå 9. februar 2018 kl. 18:18

Bantuekspansjonen viser til utbreiinga av bantufolk i Afrika gjennom fleire tusenår med vandring, og er ein særs viktig prosess i afrikansk historie. Talarar av proto-bantuspråk oppstod i dagens Kamerun og Nigeria, og utvandringa ser ut til å ha byrja etter innføringa av landbruk, det vil seia rundt 3000–2500 f.Kr. for den første ekspansjonen i Vest-Afrika. Frå rundt 1500-1000 f.Kr. følgde vidare utvandring austover og sørover frå dette området. Bantufolk fortsette koloniseringa sørover, og hadde slått seg ned i dagens Sør-Afrika frå rundt år 0.

Bantuekspansjonen førte til utbreiing av språk og utveksling av kunnskap. Etterkvart oppstod nye folke- og samfunnsgrupper, ofte gjennom blanding gjennom giftarmål. Bantufolk hadde fleire fordelar i høve til tidlegare innvånarar. Kjennskapen til landbruk og metallurgi gjorde at dei kunne slå seg ned i område med ulike tilhøve og bu mykje tettare enn jegerar og sankarar. Dei fortrengde khoisanfolk, hadzaer og sandawifolk som levde på denne måten med steinvåpen. I austre og sørlege Afrika lærte bantufolk om husdyrhald frå folk dei møtte, og spreidde denne kunnskapen vidare til jegerar og sankarar.

Den tettare folkesetnaden av bantufolk gjorde det mogleg å danna større rike, som Mutapariket ved Zambezielva, som stod bak bygginga av Stor-Zimbabwe. I Sør-Afrika stod zululeiaren Shaka bak danninga av eit større rike på 1800-talet.

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Bantu expansion» frå Wikipedia på engelsk, og «Bantuexpansionen» frå Wikipedia på svensk den 15. januar 2011.

Fotnotar

[1] The Chronological Evidence for the Introduction of Domestic Stock in Southern Africa

[2] A Brief History of Botswana

[3] On Bantu and Khoisan in (Southeastern) Zambia, (tysk)

[1]

@@ Line 3: / Line 3: @@
 Bantuekspansjonen førte til utbreiing av språk og utveksling av kunnskap. Etterkvart oppstod nye folke- og samfunnsgrupper, ofte gjennom blanding gjennom giftarmål.
-Bantufolk hadde fleire fordelar i høve til tidlegare innvånarar. Kjennskapen til landbruk og [[metallurgi]] gjorde at dei kunne slå seg ned i område med ulike tilhøve og bu mykje tettare enn [[jegarar og sankarar]]. Dei fortrengde [[khoisanfolk]], [[hadzaer]] og [[sandawifolk]] som levde på denne måten med steinvåpen. I austre og sørlege Afrika lærte bantufolk om [[husdyr]]hald frå folk dei møtte, og spreidde denne kunnskapen vidare til jegerar og sankarar.
+Bantufolk hadde fleire fordelar i høve til tidlegare innvånarar. Kjennskapen til landbruk og [[metallurgi]] gjorde at dei kunne slå seg ned i område med ulike tilhøve og bu mykje tettare enn [[ og sankarar]]. Dei fortrengde [[khoisanfolk]], [[hadzaer]] og [[sandawifolk]] som levde på denne måten med steinvåpen. I austre og sørlege Afrika lærte bantufolk om [[husdyr]]hald frå folk dei møtte, og spreidde denne kunnskapen vidare til jegerar og sankarar.
 Den tettare folkesetnaden av bantufolk gjorde det mogleg å danna større rike, som [[Mutapariket]] ved [[Zambezielva]], som stod bak bygginga av [[Stor-Zimbabwe]]. I Sør-Afrika stod [[zuluar|zululeiaren]] [[Shaka]] bak danninga av eit [[Zuluriket|større rike]] på 1800-talet.