Hopp til innhold

Museet i Capidomonte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Museet i Capidomonte
PlasseringSlottet i Capodimonte
Capodimonte
Etablert1757
Åpnet1957
Årlig besøkstall76 240
Årsverk196 (2018)[1]
182 (2011)[2]
200 (2015)[3]
127 (2021)[4]
Kart
Museet i Capidomonte
40°52′01″N 14°15′01″Ø
AdresseVia Miano 2
Nettstedhttp://www.museocapodimonte.beniculturali.it

Museo Capodimonte i Napoli, fasade mot sydvest. Fotograf: Wolfgang Moroder (2016).
Reggia di Capodimonte i Napoli. Fotograf: RaBoe (2012).
Utsyn mot Napoli fra museet.
Museo Capodimonte i Napoli. Belvedere-fontenen (fontana del belvedere). Fotograf: Wolfgang Moroder (2016).

Museet i Capidomonte (italiensk: Museo di Capodimonte) er et museum som ligger i "Palace of Capodimonte", Bourbonfamiliens store palass i Napoli, Italia. Museet har en omfattende samling av napolitansk kunst, malerier og annen dekorativ kunst med flere viktige arbeider fra andre italienske kunstakademier og gamle romerske skulpturer.

Den enorme samlingen stammer fra 1738, da Kong Charles VII av De to Sicilier, (senere Karl III av Spania) bestemte seg for å bygge en jakthytte på Capodimontehøyden, og i stedet bygde et stort palass, delvis på grunn av at hans eksisterende residens, Palace of Portici, var for lite til å romme hans enorme hoff, og delvis på grunn av behovet for plass til sin enorme kunstsamling som han hadde arvet etter sin mor, Elisabetta Farnese, den siste etterkommer av Hertugfamilien i Parma.

Gjennom årene ble palasset utvidet og fylt med mer kunst. Kongen søkte i 1787 etter råd fra den tyske maleren, Jacob Philipp Hackert, som var bosatt i Rom og kjent for sine religiøse motiver.

Da Den partenopeiske republikk ble opprettet i 1799, flyktet Ferdinand til Palermo i admiral Nelsons skip, Vanguard, og tok med seg de mest vedifulle malerier og annen kunst fra museet. Det som var igjen ble stjålet av de franske soldatene fra styrkene til General Championnet som var forlagt der. I løpet av okkupasjonen (1806 til1815), ble kunstsamlingen overført til "Naples National Archaeological Museum". Da kong Ferdinand kom tilbake fra Sicilia i 1815, engasjerte han mange malere og skulptører til å restaurere slottet. Det ble til slutt ferdig i 1840, og galleriet for samtidskunst ble bygget.

I 1981 fikk museet overført flere kunstverker fra Cspodimonte-slottet og Domenico Morelli ble engasjert som konsulent for nye oppkjøp som innebar en omfattende samling av historiske våpen, og andre våpen. I 1866, ble Maria Amalie av Sachsens private gemakker overført til museet fra Portici-palasset, og i 1977 ble et marmorgulv fra romertiden kjøpt fra en romersk villaCapri

I 1950 da kongedømmets tid var over, ble slottet et rent nasjonalt museum og mange kunstverker kom tilbake fra Napoli arkeologiske museum

Samlingene

[rediger | rediger kilde]

Første og andre etasje inneholder Nasjonalgalleriet ,Galleria Nazionale med malerier fra det 13. til det 18. århundre, inklusive store arbeider av Simone Martini, Raphael, Titian, Caravaggio, Masaccio, Lorenzo Lotto, Giovanni Bellini, Giorgio Vasari, El Greco, Jacob Philipp Hackert og mange andre. Museet er kjent som det beste sted hvor en kan se napolitanske malerier ofte undervurdert ellers i verden, med store verker av Jusepe de Ribera, Luca Giordano, napolitaneren Caravaggisti og mange andre. Mye av grunnplanet rommer deler av den enorme samlingen av klassisk, mest romerske monumentale skulpturer. Skulpturene er fra samlingen til Farnese og er plassert både her og i Napolis nasjonale arkeologiske museum, og er, i det store og hele, intakte.

Ellers i slottet er de kongelige leilighetene møblert med antikke møbler fra 1800-tallet og en samling porselen og keramikk fra ulike kongelige residenser fra tidlig på 1900-tallet. Tidlig på 1900-tallet ble slottet residensen til Hertugen av Aosta. Så ble den i 1920 statseiendom og i 1950 museum med mange objekter som var bragt tilbake fra Nasjonalmuseet.

Interiør

[rediger | rediger kilde]
På grunnplanet, de kongelige leiligheter på 52 rom
På grunnplanet, de kongelige leiligheter på 52 rom

Andre og tredje etasje av bygningen huser Nasjonalgalleriet (Galleria Nazionale).

På bakkenivå finner man de kongelige leilighetene, som er møblert med antikke 1700-talls møbler og en samling porselen og keramikk. Planskissen til høyre viser de kongelige leilighetene med 52 saler.

Noe av keramikken kommer fra den berømte kongelige keramikkfabrikken Capodimonte porselensfabrikk, som ble startet i 1743 av Bourbon-kongen Charles. Fabrikken lå like inntil slottet.

Slottet ligger i Capodimonte-skogen som tidligere var kongelige jaktterreng. Det er fortsatt en vakker park rundt slottet.

Høydepunkter i samlingene

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Nicola Spinosa (1999). Capodimonte (på italiensk). Milan: Electa. ISBN 88-435-8613-0. 
  • Le Guide di Dove - Campania, Corriere della sera, 2007.
  • Il Museo di Capodimonte, valori di Napoli, Pubblicomit, 2002.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Indagine ISTAT 2018 sui musei e le istituzioni similari, www.istat.it, utgitt 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Indagine ISTAT 2011 sui musei e le istituzioni similari, www.istat.it, utgitt 28. november 2013[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Indagine ISTAT 2015 sui musei e le istituzioni similari, www.istat.it, utgitt 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Indagine ISTAT 2021 sui musei e le istituzioni similari, www.istat.it, utgitt 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]