Silda kommer
På 1800-tallet økte det norske sildefisket. Temaet ble motiv for Christian Kroghs Silda kommer (ukjent årstall).
Av /Norsk maritimt museum.

Fisket etter sild, særlig basert på norsk vårgytende sild (storsild, vårsild, fetsild og småsild), har i lange perioder vært det viktigste norske fisket. Den eldre historien er omtalt under norsk fiskerihistorie.

Fisket ble i 1970-årene stadig strengere regulert og enkelte perioder forbudt. Først ut i 1980-årene ble det tillatt noe større fiske, og kvotene ble etter hvert økt.

Vintersildfisket etter norsk vårgytende sild foregår hovedsakelig langs kysten av Møre og Nordland i tiden januar–mars med ringnot, trål og garn.

Norske fiskere driver også sildefiske i Nordsjøen og tilstøtende områder. Den norske deltagelsen i nordsjøfisket etter sild tok seg sterkt opp etter hvert som sildefisket på kysten gikk tilbake i 1960-årene. Også nordsjøsilda, som beskattes av flere land, ble etter hvert sterkt overbeskattet. Fisket måtte reguleres, og Norge innførte forbud mot fisket i 1977. Også flere EU-land reduserte sitt fiske sterkt, men tok det opp igjen i begynnelsen av 1980-årene. Det norske fisket ble tillatt igjen i 1983.

I løpet av 1990-årene fant det sted vesentlige endringer i fisket etter sild. Det totale fangstkvantumet av nordsjøsild ble redusert fra 667 000 tonn i 1989 til om lag 300 000 tonn i 2001. I årene 2002–05 var det en positiv utvikling, og totalkvoten for 2005 var på rundt 500 000 tonn med en norsk andel på 166 000 tonn. I fisket etter norsk vårgytende sild har det siden 1990-årene vært en positiv utvikling. Den totale fangsten av norsk vårgytende sild økte fra 78 000 tonn i 1990 til 890 000 tonn i 2004. Den norske fangsten økte i samme periode fra 66 000 tonn til 485 000 tonn. Den norske kvoten for 2005 var satt til 578 000 tonn.

Nordmenn har siden begynnelsen av 1900-tallet drevet sildefiske ved Island. I løpet av 1960-årene ble fisket sterkt redusert som følge av svikt i bestanden, og det opphørte ved inngangen til 1970-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.