Frøkna strekker seg i en voldsom fart og derfor har jeg fylt på med to kjoler i skapet hennes.

Hun lider nok litt av stoffforelskelse hun også for da hun så det herlige Once upon a time stoffet så bare måtte hun ha en kjole med det stoffet på. Og mor er ikke vanskelig å be.

Jeg var på panduro og fikk med meg dette stjernestoffet fra restekassen og tenkte med en gang ut en kjole som jeg bare måtte lage. Det er første gang jeg lager slike lommer og jeg ser at de kan være litt større i lommeåpningen, men hun får god plass til hånden sin så da er det ikke helt feil det jeg har gjort.

Når jeg likevel var i gang med å klippe så laget jeg også denne kjolen i str 116. Den er tilsalgs dersom noen er interessert.

Hmm…. hva har jeg gjort når jeg hang på denne kjolen da? Lommen ser ikke så koko ut i virkeligheten.

ser jeg et stoff som jeg tenker “det der måååå jeg bare lage noe av til xxx” og så popper det opp ideer i hodet og jeg må hive meg rundt og lage noe i en fei. Slik var det da jeg fant dette paisley mønstrede stoffet i turkis. Jeg bare måtte lage en liten sommerkjole til lille frøken E!

Dekorsøm på falden.

Tråd i kontrastfarge, enda litt mer korallfarget enn det som kommer frem her.

Nå har lille frøken E vært her og fått med seg kjolen sin hjem sammen med en kjole av typen “blomster og sommerfugler” som moren hadde bestilt til henne (og som jeg glemte ta bilde av).

En liten kjærlig hilsen på venstre skulder. Knappene er også litt mer korallfarget enn det som kommer frem her. Det er ikke noe lurt å ta bilder innendørs på kveldstid selvom det er aldri så lyst ute, så vet dere det!

Jeg har blitt kjent med en fantastisk gjeng med damer over de siste 9 mnd. Vi har utrolig hyggelige barseltreff og nå har vi i tillegg begynt å treffes på kveldstid uten barn. Så mye humor, hygge og latter!!! Jeg er jommen meg heldig!!! Og på toppen av det hele så er de veldig glad i å handle av meg. Det tok ikke lang tid før den ene fikk skjørtet til datteren sin før neste bestilte et tilsvarende.

Og jommen bestilte hun ikke en Ninjago pute også da hun så puten plutt og jeg laget.

På arbeidsbordet ligger det ferdigklippede bleieposer, stoff til vimpler og kjoler som skal trylles om gjennom symaskinene!

og lange fine bukser hadde han.

Og alltid var han blid og glad

og alltid gikk han rundt omkring og sa:

“Ha ha ha. Nå må jeg le. Det er så mye rart å se!”

Og hvor han gikk, og hvor han sto
Amandus bare lo og lo og lo!

***

Jeg fikk spørsmål fra barnehagen om jeg kunne sy en Amandus til årets sommerkonsert og fremføringen av Amandus dokkemann. Ikke noe problem!! Amandus ble til etter litt frihåndstegning, kjapp søm og stapping med fyllvatt og fleece. Håret ble sydd på ett hårstrå av gangen, buksen er sydd av en gammel vest (syntes stoffet passet så godt) og genseren er laget av et gammelt bomullslaken. Ansiktet tegnet jeg bare på med tekstiltusj. Han er litt slapp i nakken (stappet litt lite med vilje) for å illudere at hodet faller av, slik det gjør i 3. vers.

Nå bor Amandus i barnehagen og “drømmer litt å har det veldig bra!”