Litt på etterskudd skulle vi endelig få feiret 5 års dagen til verdens fineste snuppelure! Dette er frøknas første skikkelige bursdagsfeiring med 11 gjester og prinsessetema som seg hør og bør.

Her i gården feirer vi alle fine ting med sushi, men i og med at jeg ikke var like overbevist om at alle gjestene likte dette, gikk frøkna med på å ha innbakt pizza. Men det måtte bli hjertepizza selvfølgelig.

Kaka, som frøkna var ganske klar på at måtte være en prinsesseslott kake, gruet jeg meg skikkelig til å lage, men jommen gikk det ikke ganske så bra. Skal jeg bli konditor?

I og med at jeg er stoffavhengig (hehe, blir aldri lei den spøken) så måtte vi jo lage godteposer av stoff. Frøkna har fått en bok om hvordan man lager prinsessefest og sammen klippet og ordnet vi fine poser i hello kitty stoff.

Godteposene inneholdt Dorakjeks, viskelær, liten rosinboks og leppestift-kjærlighet.

Jeg hadde aldri i verden gjettet på at det skulle gå så smertefritt og slippe løs 11 jenter med magen full av kake med smørkrem. Men fine jentene koste seg masse og 10 minutter etter at alle var dratt så huset ut som før. Frøkna var veldig fornøyd det gikk rykter om kaken i barnehagen dagen etterpå.

Hurra for 5 åringen!!!!

Plutselig skulle vi i bursdag. Frøkna hadde vært syk en uke og da blir i grunnen alt litt plutselig når man kommer tilbake i barnehagen. Gave har man jo ikke akkurat tenkt på, men heldigvis lå det et skjørt på vent her.

Skjørtet ble klippet for lenge siden og planen var egentlig å sy flere skjørt innimellom andre prosjekter så jeg hadde noen liggende til julemarked o.l. Det har derfor ikke blitt blogget tidligere. Men nå er jeg i grunnen glad det ble som det ble for skjørtet fortjener egentlig sitt eget innlegg.

Stoffet kommer fra ikea og er egentlig bare et stoff fullt av dyr, men da jeg skulle finne frem noen knapper for å pyntre opp litt så jeg plutselig at slangen så seg over “skulderen” og kastet et forelsket blikk…

på sebra. En komplisert kjærlighetshistorie!

Jeg innser at det med å ha litt “på lur” kanskje kan være greit fremover også.

En englevakt til en kjær som går gjennom en tøff tid. Hun er med i våre tanker hver dag.

Da jeg sydde denne englen brøt det ut vannkopper hos frøkna så da ble det en engel til henne også.

En laaaang engel…

med bukser av en gammel duk med engelsk blonde, tilda skjørt og overdel, stivt underskjørt…

knappeskatter og pongponger på skjørtet…

knappepynt i håret!

Jeg er ekstremt fornøyd med forundringsposen med knapper som jeg kjøpte på hobbyklubben. Masse flotte knapper der altså!!!

Jeg kommer som oftest ut av Panduro med mye mer enn planlagt i posen. Det herlige stoffet med badende og lettkledde damer ble med meg hjem på forsommeren og ropte mot meg da jeg var i klippesiget en dag. Resultatet ble altså kjole nr 4 i rekken av klinkekule kjoler.

Kjolen ble liggende en stund før jeg fikk begynt på den. Men i det jeg startet ferien fikk jeg liksom litt ekstra sylyst og kjolen ble tatt frem og sydd i en fei, dekoren ble til etter innfallsmetoden og resultatet ble en ganske så artig sak av en kjole.

På ryggen fikk denne damen plaske fritt. Jeg gikk bananas med dekorsømmer og sydde vilkårlig både rundt applikasjon og rundt på ryggen.

Fra sømmen i livet sydde jeg dekorsømmer nedover et stykke på ryggen. Det synes veldig dårlig på bildet, men det er mulig å ane noen rosa skygger kanskje?

Crazy tær… beklager det altså.

På skjørtet ligger det en dame i bare undertøyet. Noe vovet spør du meg. På lommen sydde jeg på en kroklisse og nederst fikk jeg endelig bruke pongponger. Det har jeg lengtet etter! Er ikke det fantastisk søtt?? Jeg er forelsket i denne kjolen!

Sykdom, dårlig vær og lange nyhetsendinger har satt sitt preg på sommeren. For en som er manisk kreativ betyr det at jeg har mange ubloggede ting på samvittigheten. Her kommer en oppsummering av alt jeg laget fra sofakroken foran tv’n, i bilen, på hytta, ved symaskinen…

To rillestrikkede kluter og en med rilleramme og glattstrikk i midten på pinnene. Sommerlige sukkertøyfarger.

Juletrematten begynner å ta form. Den blir krøllete av å ligge i fanget mitt mens jeg broderer, men det får dere bare tåle å se. Himmelen har tatt en del tid. Det er tusenvis av halvsting i forskjellige nyanser. Jeg broderer masse om sommeren, men jeg har fortsatt over 3/4 igjen så det blir nok ikke ny matte til jul.

Armbånd laget en tidlig morgen mens mannen sov og barna lekte. Laget av et perlesett fra Panduro.

Frøkna har lært seg å brodere korssting på hullkort. Mor er selvfølgelig ganske stolt. Hun har brodert ferdig hjertet hun broderer her og har begynt på en bamse. Jeg tror at perling, broderi, legobygging osv er med på å utvikle mattekunskaper så jeg håper hun drar fordel av dette når hun begynner på skolen.

Min yngste fetter har blitt pappa for første gang og den lille gutten måtte jo få seg en bukse og en trekantsmekke.

Kvelden før vi dro på ferie laget jeg monster t-skjorter til ungene. Da plutt fikk feber i det vi var klare til å dra satte jeg meg like godt ned og laget shortser til t-skjortene.

Juksegylf og monsterlommer.

Plutt er veldig opptatt av superhelter. Derfor bestemte jeg meg for å lage superhelt kapper til han og frøkna. To ivrige unger fulgte med på hele prosessen og lurte veldig på når kappene skulle bli ferdig. Plutt måtte rett ut og fly da hans var ferdig.

Sommeren 2011 kommer nok ikke til å gå i glemmeboka med det første. For det lille landet vårt har hendelsene den 22. juli brent seg inn i hukommelsen.

Jeg var en tur i Oslo med en venninne den 29. juli og stemningen i byen var helt merkelig. En stillhet som jeg aldri før har opplevd. Ved sperringene hvisket alle til hverandre. Jeg tror ikke jeg klarte å fatte hva som var skjedd før jeg så et kontorvindu bak sperringene. Vindusruten var borte og innenfor kunne jeg se en oppslagstavle med de typiske takkekortene som blafret i vinden. Da ble alt så virkelig. På dette kontoret har noen sittet og jobbet i tiden før bomben smalt.

Det var blomster overalt i byen. På alle statuer, fontener og mange andre steder. Et utblåst butikkvindu var gjort om til denne flotte minneveggen.

Foran domkirken var blomsterhavet helt uvirkelig. Her ble vi stående en stund i stillhet. Det som er skjedd er så tragisk - reaksjonen fra folket så flott!

På denne dagen, en uke etter hendelsene skinte solen. Etter en uke med regn var dette en påminnelse om at livet går videre. Rett rundt hjørnet fra domkirken var alt ved det vante. I Karl Johan spilte butikkene musikk ut mot gaten, gatemusikkanter og “statuer” var i full gang med dagens show og vi så smil og hørte latter. For oss var det liksom litt feil, men for våre barn og fremtidens skyld er det viktig å heve blikket og se fremover.