Hopp til innhold

Waldemar Brøgger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med W.C. Brøgger.
Waldemar Brøgger
Født5. des. 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Stavanger (Stavanger amt)
Død14. aug. 1991[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Tjøme (Vestfold)
BeskjeftigelseOversetter, journalist, filosof, skribent
FarAnton Wilhelm Brøgger
SøskenNiels Christian Brøgger
BarnJan Brøgger
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Waldemar Brøgger på Commons

Waldemar Christofer Brøgger (1911–1991) var en norsk forfatter, journalist, oversetter, litteratur- og teateranmelder og forlagsmann.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Waldemar Brøgger var sønn av arkeologen Anton Wilhelm Brøgger, bror til forfatteren og oversetteren Niels Christian Brøgger og far til antropologiprofessoren og skribenten Jan Brøgger. Han var gift tre ganger. Forfatter og skuespiller Margit Lindegård var hans andre kone.

På 1930-tallet arbeidet Brøgger som journalist i avisen Tidens tegn. Han bodde flere år på Capri takket være en avtale med Aschehoug forlag; siden bodde han en stund i Paris og flyttet i 1937 videre til Berlin, men dro hjem til Norge noen måneder senere pga utviklingen i Nazi-Tyskland.[3] Under andre verdenskrig ble han arrestert av tyskerne, og satt i Grini fangeleir fra september 1941 til mars 1942. I 1943 flyktet han til Sverige.

Han skrev også kriminalromaner, historiske romaner, historie, filosofi, dokumentar og fagbøker. På slutten av 1950-tallet oppnådde han suksess med en serie kriminalromaner i en periode da norsk kriminallitteratur var en sjeldenhet. Han skrev også hørespill for NRK radio i samarbeid med André Bjerke, Torolf Elster, Arild Feldborg og Odd Eidem. Brøgger var en ansett oversetter, kanskje mest kjent for den hittil eneste tilnærmet fullstendige norske oversettelsen av Tusen og en natt. Han var også redaktør for flere av Cappelens leksika, blant andre Skikk og bruk (1960), Combi (1968-70) og Media (1977-79).

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I september 1941 ble Brøgger arrestert av okkupasjonsmakten, og kom så på Grini. Der satt også hans far. Brøggers mor fikk slag og døde i begynnelsen av desember 1941, men bare hans far fikk permisjon fra Grini for å delta i hennes begravelse.[4]

I mars 1942 signerte Brøgger en kontrakt med Gestapo om å opptre som angiver dersom de slapp ham ut fra Grini. Han ble gitt agentnummer S48. Brøgger benektet at han oppfylte avtalen med Gestapo. Under politietterforskningen etter frigjøringen fant man at Brøgger ved minst en anledning hadde mottatt kr 50,- fra Sipo, samt at han hadde sendt minst to rapporter til Sipo.[5]

Brøgger flyktet, sammen med sin hustru, til Sverige i slutten av januar 1943.[6] En del av Brøggers bøker ble skrevet på svensk mens han var flyktning i Sverige, og foreligger ikke på norsk. Blant disse er kriminalromanen Inom tolv timmar som handler om likvideringen av en Gestapo-offiser i Stockholm, og ble filmatisert av Ingmar Bergman i 1950 under tittelen Sånt hender ikke her.

Bergman har riktignok omgjort handlingen til en politisk allegori rettet mot Sovjetunionen, med agenten Atkä Natas som spionerer på flyktninger i Sverige. Bergman skjemtes senere over å ha laget filmen.[7]

Brøgger utga også Den osynliga fronten (1943), et kampskrift med analyse av motstandskampen i Norge, utgitt under pseudonymet «Carsten Frogner». Uheldigvis ble den også oversatt til blant annet tysk, en utgave utkom i Sveits. Dette vakte oppstandelse i hjemmefrontkretser fordi boken kunne gi tyskerne opplysninger til stor skade for motstandsarbeidet. Etter krigen ble Brøgger derfor tiltalt for saken, men frifunnet da saken kom for retten. Likevel ble han utsatt for sterk kritikk i Forfatterforeningens interne oppgjør.[8]

I begynnelsen av desember 1945 ble det utstedt arrestordre på Brøgger med bakgrunn i mistanke om spionasje til fordel for Gestapo. Brøgger lå da på Ullevål sykehus grunnet et nervøst sammenbrudd.[9][10]

Rettssaken gikk høsten 1947. Aktor la ned påstand om seks måneder fengsel, samt ti års tap av statsborgerlige rettigheter. I Oslo byrett den 17. oktober 1947 stemte fagdommeren mot frifinnelse, mens de to lekdommerene stemte for. Dommen trakk frem at Brøgger, uten tidligere militær trening, hadde meldt seg til frivillig krigstjeneste til fordel for okkupasjonsmakten. Han hadde så arbeidet en tid som vakt i Vinje.[11]

Etter at han flyktet til Sverige, livnærte han seg ved å skrive, og brukte pseudonymer som «Carsten Frogner» og «Peter Valentin». Flere kritiserte ham for å røpe for mye om motstandsarbeidet, og for å ha kritisert Hjemmefronten og eksilregjeringen Nygaardsvold.[12]

I september 1945 vant Brøgger førstepremie i en dansk forfatterkonkurranse utlyst av Skandinavisk bogforlag i Odense. Prisen var kr 25.000. Forfatteren var anonym frem til vinneren ble kåret.[13] I kjølvannet av dette skrev Hans Heiberg i VG om beskyldningene om angiveri, som frem til da ikke hadde vært kjent for publikum. Som følge av beskyldningene og den påfølgende arrestasjonsordren besluttet danskene å ikke utgi hans vinnerbidrag før politiets etterforskning var fullført.[14] Vinnerbidraget Tre ganger dronning ble utgitt i 1948, og handler om en uektefødt norsk kongedatter.[15]

Brøgger var i valgperioden 1952-1956 innvalgt i Tjøme herredstyre.[16] Han representerte Arbeiderpartiet.[17]

Bibliografi (ikke fullstendig)

[rediger | rediger kilde]
  • Den Evige Vilje. Oslo: Aschehoug. 1932. s. 320.  [Hans debutroman]
  • Annen akt. Oslo: Aschehoug. 1933. s. 260. 
  • Jeg oppdager livet. Oslo: Aschehoug. 1934. s. 300. 
  • Vår tids undergang: filosofiske undersøkelser av moderne problemer. Oslo: Aschehoug. 1935. s. 145. 
  • Når markene pløies. Oslo: Aschehoug. 1935. s. 359. 
  • Ut av tåken. Oslo: Aschehoug. 1936. s. 225. 
  • Tor Eik: dikt i 4 akter. Oslo: Aschehoug. 1939. s. 211. 
  • Den usynlige front. København. 1943. s. 78.  [Dansk krigstrykk, under pseudonymet «Carsten Frogner»]
  • Den osynliga fronten. Stockholm: Ljus. 1943. s. 294.  [Svensk oversettelse, under pseudonymet «Carsten Frogner»]
  • Den osynliga fronten. Aalborg. 1943. s. 90.  [Svensk oversettelse, utgitt i Danmark, under pseudonymet «Carsten Frogner»]
  • Die unsichtbare front. Zürich/New York: Europa Verlag. 1943. s. 201.  [Tysk oversettelse, under pseudonymet «Carsten Frogner», med forord av K. Meyer. Oversatt av Benedict Christ.]
  • Le front invisible. Lausanne: Ed. Marguerat. 1944. s. 202.  [Fransk oversettelse, under pseudonymet «Carsten Frogner». ASIN kode B0000DTBJF.]
  • Inom tolv timmar 11.20-23.20 – Kriminalroman (1944) (som «Peter Valentin»), også filmatisert som Sånt händer inte här (1950) av Ingmar Bergman
  • Fogden på Korsberg – Kriminalroman (1945) (som «Peter Valentin»)
  • Olas och Petters fantastiska äventyr – (1945) (som «Peter Valentin»)
  • Så stor var min lykke – Historisk roman (1948)
  • Tre ganger dronning – Historisk roman (1948)
  • Silkeskjorten – (1948)
  • Livet ble mitt eget – Historisk roman (1949)
  • Mannen med de syv liv – Historisk roman (1950)
  • Hvor magien hører hjemme : en vandring gjennom tidsaldre, folkeslag og bøker og – Essays(1951)
  • Med motorbåt til Middelhavet – Reiseskildring (1956)
  • Tjøme sparebank gjennom 100 år, 1857-1957 – Historie (1957)
  • Morderen plukker fluesopp – Kriminalroman (1957)
  • Hevneren på Hagan – Kriminalroman (1957)
  • I Solskinnsland : tolv måneder i Syden – Reiseskildring (1957)
  • Morfindoktoren nekter seg skyldig – (1958)
  • Spedbarn kidnappet i Frognerparken – (1959); gjenutgitt av Cappelen i 1975. Gjerningspersonene minner om Leopold og Loeb fra kidnappingssaken i Chicago i 1924.[18]
  • Politiet arbeider også om søndagen – (1973)
  • Nådetid – (1980)
  • Litt historikk ved åpningen av en ny bru over Vrengen – Historie (1981)
  • Alene i universet : en humanetikers verdensbilde – Filosofi (1986)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Waldemar Brøgger, BNF-ID 16778154s[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Waldemar Christofer Brøgger, Norsk biografisk leksikon ID Waldemar_Brøgger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tveterås, Egil: «Waldemar Brøgger» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. september 2022 fra [1]
  4. ^ Aase, Reidar (1945). Frå fengselstida på Grini. 
  5. ^ «Waldemar Brøgger erkjenner». Friheten. 13.10.1947. 
  6. ^ Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, Kjesäterkartoteket
  7. ^ Sånt händer inte här, 1950
  8. ^ Tveterås, Egil: «Waldemar Brøgger» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. september 2022 fra [2]
  9. ^ «Arrestordre mot Waldemar Brøgger». Østlandsposten. 11.12.1945. 
  10. ^ «Arrestordre mot forfatteren Waldemar Brøgger». Bergens arbeiderblad. 10.12.1945. 
  11. ^ «Waldemar Brøgger ble frifunnet». 1ste Mai. 17.10.1947. 
  12. ^ «Waldemar Brøgger kalte London-regjeringen emigrantregjering!». Telemark arbeiderblad. 23.04.1947. 
  13. ^ «Waldemar Brøgger vant». Moss avis. 20.09.1945. 
  14. ^ «Stygge rykter om Waldemar Brøgger». Sandefjords blad. 14.11.1945. 
  15. ^ Podkast om Tre ganger dronning, Ås bibliotek
  16. ^ Stavanger Aftenblad: "NAVN OG NYTT FRA DAG TIL DAG", 4. desember 1961 s.4.
  17. ^ Tønsbergs Blad: "Kommunevalget i Vestfold", 11. oktober 1951 s.2.
  18. ^ Leopold og Loeb, Chicago i 1924

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Waldemar_Brøgger&oldid=24735761»