Vistehola

Vistehålå (eller Svarthola som den kalles offisielt – vist er norrønt for «opphold, å være på et sted» ^[1] er en boplass fra steinalderen beliggende på Viste, 10 km nordvest for Stavanger, i Randaberg kommune i Rogaland fylke.

Vistehålå var den første huleboplassen i Norge som ble undersøkt av fagfolk. Funnmaterialet er særdeles godt bevart, og gir viktige opplysninger om hvorledes forgjengerne våre levde i eldre steinalder, for mellom 6 000 og 8 000 år sidan. Hulen rommer et bebodd areal på ca. 100 kvadratmeter, og ligger ca. 250 meter fra våre dagers strandlinje. I brukstiden stod vannet vesentlig høyere. Avfallsdyngen som dekket store deler av hulegulvet, var 1,6 meter dyp på sitt tykkeste. Her var ikke bare mengder med bein, skjell og redskapsavfall, men også spor etter begravelser. Hunden er det eneste tamdyret en finner spor av, bortsett fra noen få bein fra ku og hest i det øverste laget, som skriver seg fra folkevandringstiden. Ville dyr er derimot representert med ca. sytti arter, derav 37 slags fugl og elleve slags fisk. Men i steinalderen var det først og fremst villsvin som ble spist, i en slik grad at steinalderfolket i Vistehulen kan karakteriseres som villsvinjegere. Bein etter elg og sel fant en også mye av.^[2] Vistehulen er ikke utgravd med moderne metoder, og mye av det interessante beinmaterialet ble dessverre kastet. Så langt har bare Sævarhelleren inneholdt like gamle beinrester.^[3]

Ved østveggen i hulen ble det funnet et skjelett av en 15 år gammel gutt som levde for ca. 7.500 år siden.^[4] Det er et av de eldste funnene av menneskelige levninger i Norge.

• 
  Fakta om hulen
• 
  Innerst i hulen
• 
  Taket i hulen

• Vistegutten

• Vistehulen, artikkel hos Store norske leksikon