Universitetet i Warszawa

Universitetet i Warszawa
Grunnlagt		1816
Rektor		Alojzy Nowak
Beliggenhet		Warszawa
Studenter		42 700 (2018)[1]
Medlemskap		European University Association[2] Alliance 4EU+ Agence universitaire de la Francophonie[3] Coalition for Advancing Research Assessment[4] European Open Science Cloud Association[5]
Nettsted		https://www.uw.edu.pl/ (polsk)
21 nummererte markører 1 = Warszawa universitetsbibliotek 2 = Faculty of “Artes Liberales”, University of Warsaw 3 = Faculty of Chemistry, University of Warsaw 4 = Faculty of Philosophy and Sociology, University of Warsaw 5 = Faculty of Physics of the University of Warsaw 6 = Faculty of Geography and Regional Studies of University of Warsaw 7 = Faculty of Geology, University of Warsaw 8 = Faculty of History, University of Warsaw 9 = Faculty of Mathematics, Informatics and Mechanics, University of Warsaw 10 = Faculty of Modern Languages, University of Warsaw 11 = Institute of Oriental Studies, University of Warsaw 12 = Faculty of Polish Studies at the University of Warsaw 13 = Faculty of Applied Social Sciences and Resocialisation, University of Warsaw 14 = Faculty of Management of the University of Warsaw 15 = Faculty of Archaeology, University of Warsaw 16 = Department of Arabic and Islamic Studies, Faculty of Oriental Studies, University of Warsaw 17 = Centre of New Technologies 18 = Institutt for internasjonal politikk ved universitetet i Warszawa 19 = Faculty of Mathematics, Informatics and Mechanics, University of Warsaw 20 = Faculty of Management of the University of Warsaw 21 = Faculty of Physics of the University of Warsaw Universitetet i Warszawa 52°14′25″N 21°01′09″Ø
Universitetet i Warszawa på Commons

Universitetet i Warszawa (polsk Uniwersytet Warszawski) er en av over 65 høyskoler i Warszawa. Universitetet er Polens største, og regnes som en av Sentral-Europas mest prestisjefulle høyskoler, grunnlagt 1816.

Universitetet består av 18 fakulteter, og har over 60 000 studenter og 5 000 ansatte.

Universitetet ble grunnlagt i det delte Polen som Królewski Uniwersytet Warszawski (Det kongelige universitet i Warszawa) i 1816 etter initiativ fra Stanisław Kostka Potocki og Stanisław Staszic, da Polens tre delinger separerte Warszawa fra det eldste og innflytelsesrikeste akademiske senter i Kraków. Den russiske tsar Aleksander I tillot de polske myndighetene å opprette universitetet, bestående av fem fakulteter, ved å slå sammen de allerede eksisterende skolene Szkoła Prawa i Nauk Administracyjnych (grunnlagt 1808) og Szkoła Lekarska (grunnlagt 1809). Det var her den unge Fryderyk studerte i årene 1826–1829, før han senere dro til Paris og ble kjent som Frédéric Chopin.

Universitetet (i 1830 kjent som Uniwersytet Królewsko-Aleksandrowski – Det kongelige Aleksander-universitetet) vokste raskt og hadde snart 800 studenter og 50 professorer. Imidlertid var mesterparten av studentene og professorene med i novemberoppstanden mot den russiske okkupasjonsmakten mellom 1830 og 1831, og etter opprørets fall ble universitetet stengt. Det ble på ny åpnet i 1857 under navnet Akademia Medyko-Chirurgiczna med sete i Staszic-palasset, begrenset til to fakulteter – medisin og farmasi. I 1862 oppstod Szkoła Główna (Hovedskolen) med fire fakulteter. Som følge av represjoner etter januaroppstanden 1869 ble alle polskspråklige skoler stengt nok en gang. Gjennom sin korte virketid klarte Hovedskolen å utdanne 3 000 studenter, og mange av disse skulle bli ryggraden til den polske intelligensen.

Hovedskolen ble erstattet med en russiskspråklig Cesarski Uniwersytet Warszawski (Tsaruniversitetet i Warszawa), med det formål å utdanne russiske militærgarnisoner i Warszawa. Imidlertid var mesteparten av studentene (70 %) polakker. Det russiske universitetet var fra russernes side ment å være et viktig middel for russifiseringen av det polske samfunnet, og tsarmyndighetene brukte av den grunn betraktelig med ressurser for å bygge en ny universitetscampus. Imidlertid oppstod mange polske undergrunnsorganisasjoner, som boikottet de russiske utdanningsinstitusjonene. Etter revolusjonen 1905 hadde andelen polske studenter ved universitetet allerede sunket til under 10 %.

Under første verdenskrig ble Warszawa erobret av Tyskland i 1915. Med det formål å få polakkene på sin side og sikre det polske området bak frontlinjene, liberaliserte de tyske og østerrikskungarske myndighetene livet i Polen noe. Slik gjenoppstod universitetet, nå kjent under navnet Uniwersytet Warszawski. Men for ikke å miste kontroll over den polske patriotiske bevegelse, ble det innført strenge krav i henhold til antallet forelesere (vanligvis ikke mer enn 50). Fra 1915 og frem til 1918 hadde antallet studenter vokst fra 1 000 til over 4 500.

Etter at Polen ble selvstendig i 1918 begynte universitetet å utvikle seg svært raskt. Reformer fulgte, og det ble lagt betraktelige ressurser i å modernisere og utruste universitetet. Mot slutten av 1920-tallet hadde utdanningen i Warszawa ry som en av Europas beste. I begynnelsen av 1930-årene ble Uniwersytet Warszawski Polens største universitet, med over 250 forelesere og 10 000 studenter. Nye fakulteter ble åpnet, og hovedcampusen ble utvidet. Etter Józef Piłsudskis død ble universitetets navn forandret til Uniwersytet Warszawski im. Józefa Piłsudskiego (Józef Piłsudski-universitetet i Warszawa).

Under andre verdenskrig besluttet de tyske myndighetene å forby all høyere utdanning i Polen. Universitetets utstyr og mesteparten av laboratoriene ble plyndret og sendt til Tyskland, hvor det ble fordelt mellom de tyske universitetene. Hovedcampusen ble omgjort til en militærleir. Ifølge nazistiske raseteorier var det ikke behov for å utdanne polakker, da hele nasjonen skulle gjøres om til «slaver av Det tredje rike». Utdanningen i Polen ble forbudt og straffet med døden. Allikevel organiserte mange professorer den såkalte Tajny Uniwersytet Warszawski (Det hemmelige universitet i Warszawa). Lignende undergrunnsuniversiteter oppstod i mange andre polske byer. Forelesningene ble holdt i små grupper i private hus, og innen 1944 var mer enn 300 forelesere og 3 500 studenter med på forskjellige kurs i Warszawa.

De fleste studentene deltok i Warszawa-oppstanden 1944 som soldater i Armia Krajowa og Szare Szeregi. Under opprøret og okkupasjonen ble 63 professorer drept, enten i kamper eller som ledd i Nazi-Tysklands utrydding av den polske intelligensen. Universitetet mistet 60 % av sine bygninger som følge av kampene i 1944. Opptil 80 % av universitetets samlinger (flere uvurderlige kunstverk og bøker gitt til universitetet) ble enten ødelagt eller sendt til Tyskland, for aldri å dukke opp igjen.

Etter andre verdenskrig var det ikke klart om universitetet skulle gjenopprettes eller om Warszawa i det hele tatt skulle gjenoppbygges. Mange av professorene som hadde overlevd kom imidlertid tilbake til Polen for å organisere universitetet fra grunnen av. I desember 1945 ble de første forelesningene holdt for over 4 000 studenter i ruinene av campusen. Bygningene ble med tiden gradvis gjenoppbygd. Mot slutten av 1940-tallet hadde universitetet forblitt relativt selvstyrt. Dette endret seg da Sovjetunionen innførte kommunistisk styre i landet, som ble starten på stalinismeperioden. Mange professorer ble arrestert av Urząd Bezpieczeństwa og bøker ble sensurert.

Etter at Władysław Gomułka kom til makten i Polen 1956 begynte en kort liberal periode. Imidlertid begynte de kommunistiske myndighetene snart å undertrykke ytringsfriheten, noe som førte til sterke protester blant studentene. Allikevel ble universitetet et senter for fri tenkning og utdanning. Det professorene ikke kunne si under forelesninger, uttrykte de under uformelle møter med studentene. Mange av dem ble ledere og medlemmer av Solidaritetsbevegelsen og andre opposisjonsmiljøer. Forskerne ved universitetet i Warszawa var også blant de mest prominente boktrykkere av bøker forbudt av sensuren.

Til sammen eier universitetet 126 bygninger. Styret, administrasjonen og en rekke fakulteter befinner seg i universitetets hovedcampus i Warszawas sentrum, på Krakowskie Przedmieście-gaten i gamlebyen. Den består av flere historiske palasser, blant annet Kazimierzowski-palasset (Pałac Kazimierzowski), Tyszkiewicz-palasset (Pałac Tyszkiewiczów), Uruski-palasset (Pałac Uruskich) og Det gamle bibliotek (Stara Biblioteka Uniwersytetu Warszawskiego). Universitetet har også en rekke moderne bygninger i andre deler av byen, for eksempel Det nye bibliotek, med spektakulære takhager.

• Fakultet for biologi
• Fakultet for kjemi
• Fakultet for journalistikk og politiske vitenskaper
• Fakultet for filosofi og sosiologi
• Fakultet for fysikk
• Fakultet for geografi og regionale studier
• Fakultet for geologi
• Fakultet for historie
• Fakultet for anvendt lingvistikk og østslavisk filologi
• Fakultet for matematikk, informatikk og mekanikk
• Fakultet for økonomiviten
• Fakultet for neofilologi
• Fakultet for pedagogikk
• Fakultet for polsk språk
• Fakultet for jus og administrasjon
• Fakultet for psykologi
• Fakultet for anvendte samfunnsfag og resosialisering
• Fakultet for forvaltning

• Jerzy Andrzejewski (1909–1983), forfatter
• Krzysztof Kamil Baczyński (1921–1944), dikter
• Menachem Begin (1913–1992), sionist, israelsk statsminister
• Tadeusz Borowski (1922–1951), dikter og forfatter
• Kazimierz Brandys (1916–2000), forfatter
• Marian Brandys (1912–1998), forfatter og journalist
• Frédéric Chopin (1810–1849), pianist og komponist
• Włodzimierz Cimoszewicz (1950–), politiker, polsk statsminister
• Adam Doboszyński (1904–1949), politiker og forfatter
• Joseph Epstein (1911–1944), leder av den franske motstandsbevegelse
• Bronisław Geremek (1932–), historiker og politiker
• Krystyna Goldbergowa (1930–), journalist, litteraturkritiker
• Witold Gombrowicz (1904–1969), forfatter
• Jan Tomasz Gross (1947–), historiker og forfatter, professor ved Princeton University
• Gustaw Herling-Grudziński (1919–2000), journalist, forfatter og GULag-fange
• Leonid Hurwicz (1917–), nobelprisvinner (økonomi)
• Czesław Janczarski (1911–1971), dikter og tolk
• Alpha Oumar Konaré, (1946–), malisk president
• Tadeusz Mazowiecki (1927–), forfatter, journalist, polsk statsminister
• Adam Michnik (1946–), journalist
• Karol Modzelewski (1937–), historiker og politiker
• Jan Olszewski (1930–), jurist og politiker, polsk statsminister
• Janusz Onyszkiewicz (1937–), politiker
• Bolesław Piasecki (1915–1979), politiker
• Lech Kaczyński (1949–), politiker, ordfører i Warszawa, polsk president
• Aleksander Kamiński (1903–1978), forfatter og en av lederne for De polske speidere
• Ryszard Kapuściński (1932–), forfatter og journalist
• Mieczysław Karłowicz (1876–1909), komponist
• Jan Karski (1914–2000), polsk motstandskjemper
• Janusz Korwin-Mikke (1942–), politiker og journalist
• Marek Kotański (1942–2002), psykolog
• Jacek Kuroń (1934–2004), historiker, forfatter og politiker
• Jerzy Łojek (1932–1986), historiker og forfatter
• Ludmiła Marjańska (1923–), dikter og tolk
• Bohdan Paczyński (1940–), astronom
• Longin Pastusiak (1935), politiker
• Andrew Paulukiewichz (1958–), mikrobiolog
• Krzysztof Piesiewicz (1945), jurist
• Bolesław Prus (1847–1912), forfatter
• Józef Rotblat (1908–2005), nobelprisvinner
• Stanisław Sedlaczek (1892–1941), en av lederne for De polske speidere
• Yitzhak Shamir (1915–), israelsk statsminister
• Julian Tuwim (1894–1953), dikter og forfatter
• Janusz Andrzej Zajdel (1938–1985), fysiker og science-fiction-forfatter
• Anna Zawadzka (1919–2004), en av lederne for De polske speidere
• Maciej Zembaty (1944–), dikter og forfatter
• Janusz Zeyland (1896–1944), medisiner og lungebetennelsespesialist, en av oppfinnerne av BCG-vaksinen
• Rafał Aleksander Ziemkiewicz (1964–), forfatter
• Florian Znaniecki (1882–1958), filosof og sosiolog

• Osman Achmatowicz (1899–1988), kjemiker, rektor ved Politechnika Łódzka
• Kazimierz Ajdukiewicz (1890–1963), filosof
• Szymon Askenazy, historiker
• Karol Borsuk (1905–1982), matematiker
• Cezaria Anna Baudouin de Courtenay-Ehrenkreutz-Jędrzejewiczowa (1885–1967), etnolog og antropolog, en av grunnleggerne av den moderne polske etnologi
• Jan Niecisław Baudouin de Courtenay (1845–1929), lingvist, innførte fonembegrepet
• Zygmunt Bauman (1925–), sosiolog
• Benedykt Dybowski (1833–1930), biolog og oppdagelsesreisende
• Michel Foucault, fransk filosof
• Aleksander Gieysztor (1916–1999), historiker
• Stanisław Grabski (1871–1949), økonom
• Henryk Greniewski (1903–1972), matematiker, informatiker og pioner innen datamaskiner i Polen
• Henryk Jabłoński (1909–2003), historiker, polsk statshode
• Feliks Paweł Jarocki (1790–1865), zoolog
• Irena Jurgielewiczowa (1903–2003), forfatter
• Leszek Kołakowski (1927–), filosof
• Tadeusz Kotarbiński (1886–1981), filosof, logiker, etiker
• Tadeusz Kroński (1907–1958), filosof
• Zygmunt Kubiak (1929–2004), forfatter, esseist, tolk
• Kazimierz Kuratowski (1896–1980), matematiker
• Joachim Lelewel (1786–1861), historiker, politiker og frihetskjemper
• Stanisław Leśniewski (1886–1939), filosof, logiker
• Antoni Leśniowski (1867–1940), kirurg og medisiner, oppdaget Crohns sykdom
• Edward Lipiński (1888–1986), økonom
• Jan Łukasiewicz (1878–1956), matematiker og logiker
• Kazimierz Michałowski (1901–1981), arkeolog, oppdagelsesreisende
• Andrzej Mostowski (1913–1975), matematiker
• Maria Ossowska (1896–1974), etiker, sosiolog
• Stanisław Ossowski (1897–1963), sosiolog
• Juliusz Owidzki (1921–1986), skuespiller
• Grigol Peradze (1899–1942), teolog
• Leon Petrażycki (1867–1931), jurist, filosof og logiker, en av grunnleggerne av rettssosiologien
• Władysław Pilars de Pilar, forfatter
• Adam Podgórecki (1925–1998), rettssosiolog
• Henryk Samsonowicz (1930–), historiker
• Wacław Sierpiński (1882–1969), matematiker
• Nikolaj Jakovlevitsj Sonin (1849–1915), matematiker
• Jan Strelau (1931–), psykolog
• Jerzy Szacki (1929–), sosiolog og historiker
• Alfred Tarski (1901–1983), matematiker
• Władysław Tatarkiewicz (1886–1980), filosof, etiker, kunsthistorier, estetiker
• Stanisław Thugutt (1873–1941), politiker
• Włodzimierz Zonn (1905–1985), astronom

• Politechnika Warszawska

• (pl) Offisielt nettsted
• (en) University of Warsaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons