Leddgikt

Leddgikt eller revmatoid artritt, er en revmatisk, autoimmun sykdom som gir en betennelsestilstand i ledd. Om lag 1 % av befolkningen er rammet, flest kvinner. Smerte, stivhet og hovne ledd er blant de vanligste symptomene, men også indre organer som lunger, hjerte og nyrer kan bli angrepet. Leddgikt kan oppstå akutt, men hos de fleste utvikler sykdommen seg gradvis. Som regel starter leddbetennelsen i håndledd, håndrotsledd, fingerledd eller forfotsledd.

Det er ikke kjent hva som utløser leddgikt, men det synes å være et samspill mellom arvelig disposisjon og en eller flere miljøefaktorer. Leddgikt er hyppigst blant kvinner over 65 år. 50 % av risikoen for å utvikle leddgikten kan forklares av genetiske faktorer. Forekomsten varierer geografisk, det er mest leddgikt i Nord-Europa og Nord-Amerika. Røyking kan øke risikoen for å utvikle leddgikt.^[1]

Eldste spor av leddgikt er funnet i en mumie fra Ecuador. Avdøde menes å ha vært en munk eller vakt som døde som gammel mann en gang mellom 1560 og 1565. Leddgikt har oppstått i Amerika før Christofer Columbus' tid, men spredt seg genetisk til å bli en global sykdom.^[2]

Stivhet, smerter og hevelse i små ledd som kan variere er typisk. Ofte affiseres ledd på både venstre og høyre side. Revmatologiske lidelser kan påvirke andre organer i kroppen, som kan føre til en rekke symptomer;

• Manglende evne til å bruke hånden eller gå
• Stivhet, som kan være verst om morgen eller etter bruk
• Tretthet
• Vekttap
• Dårlige søvnkvalitet
• Muskelsmerter
• Ømhet
• Vanskeligheter med å flytte leddet

Ved avansert leddgikt kan det være vanlig at det oppstår sekundære forandringer som kan gjøre det vanskelig å bevege seg rundt og / eller trene, som eksempel:

• Svakhet i muskler
• Tap av fleksibilitet
• Nedsatt aerobisk kkondisjon

Disse forandringene, inkludert primære symptomer kan ha en stor innvirkning på livskvalitet.

Fra 2010 brukes diagnostiske kriterier som omfatter

• Antall små ledd som er rammet
• Revmatologiske blodprøver; Revmatoid faktor og anti-CCP
• Blodprøver som ser på mengden betennelse; CRP og senkningsreaksjon
• Hvor lenge symptomene har vart^[1]

Leddgikt som ikke behandles fører til skadede ledd, redusert livskvalitet og komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer. Behandling reduserer betennelsen i leddene og ellers i kroppen, og bedrer funksjonen og prognosen.

Ved leddgikt brukes

• Medikamentell behandling, som oftest styres av en lege som er spesialist i revmatologi
• Ikke-medikamentell behandling som trening, leddbeskyttelse, fotterapi og psykologisk hjelp. Mange profesjoner arbeider sammen for å gi best mulig behandling til leddgiktpasienter.

Den medikamentelle behandlingen kan deles i tre hovedgrupper

• Symptommodifiserende behandling. Smertestillende medisin som paracetamol demper smerter fra ledd. Betennelsesdempende medisin, NSAIDS reduserer smerte og stivhet. Glukokortikoider kan ha slående effekt på kort sikt, enten som tabletter eller som injeksjoner direkte inn i de rammede leddene.
• Sykdomsmodifiserende behandling. Mange ulike medisiner brukes for å hindre utviklingen av sykdommen. Mest brukt er metotrexat.
• Biologiske legemidler. En gruppe nye, dyre medikamenter, som TNF-alfa-hemmere brukes til undergrupper av leddgiktpasienter som ikke får tilstrekkelig bedring av alminnelig sykdomsmodifiserende behandling.^[1]

Leddgikt hos barn arter seg nokså likt som hos voksne. Diagnosen heter Juvenil Idiopatisk Artritt (JIA), også kalt barneleddgikt, og er et samlebegrep for flere kroniske leddsykdommer hos barn. Disse kan grovt inndeles i «få-ledds-type», «flere-ledds-type» og «systemisk type» (også kalt for Stills sykdom eller Stills syndrom).

Sykdommen kan gi vekstforstyrrelser, hvor ben i nærheten av betente steder får for stor blodtilførsel, og følgelig vokser for raskt. Ledd kan også bli deformerte. En alvorlig komplikasjon ved barneleddgikt kan være regnbuehinnebetennelse i øynene. Barneleddgikt kan brenne ut, og 85 % har full eller nesten full funksjon 25 år etter at sykdommen startet.

På grunn av faren for vekstforstyrrelser, behandles barneleddgikt mer aggressivt enn leddgikt hos voksne. Et nasjonalt kompetansesenter for barneleddgikt er lokalisert ved Rikshospitalet.

• Forskningsrapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Tverrfaglig rehabilitering ved leddgikt^{[død lenke]}
• Forskningsrapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Biologiske legemidler i behandling av tidlig revmatoid artritt
• Omtale av Cochrane oppsummert forskning: Kostholdstiltak ved leddgikt: Usikkert om dietter bedrer smerte, stivhet og bevegelighet
• Formidling av leddvern for personer med revmatisk sykdom som har utfordringer med håndrelaterte aktiviteter (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)
• "Barn med revmatisk sykdom"; Bindevevssykdommer.no
• "Revmatoid artritt (RA)"; Bindvevevssykdommer.no