Olof Dalin

Olof Dalin
Født		29. aug. 1708[1][2][3][4] Vinbergs församling[1][2][3][5]
Død		12. aug. 1763[6][2][4][7] (54 år) Drottningholm slott[2]
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, historiker, litteraturkritiker
Embete		Kanselliråd (1753–) Rikshistoriograf (Kunglig Majestäts kansli, 1755–) kontorarbeider (Riksarkivet, 1731–) bibliotekar (Kungliga biblioteket, 1737–)
Utdannet ved		Lunds universitet (1721–)[3]
Nasjonalitet		Sverige[8]
Gravlagt		Lovö kyrka (1763–)[1][9]
Medlem av		Kungliga Vetenskapsakademien (1742–)[3] Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelser		Ridder av Nordstjerneordenen (1761)[3]
Våpenskjold
Olof Dalin på Commons

Olof Dalin (adlet von Dalin, født 29. august 1708 i Vinberg, død 12. august 1763 på Drottningholm slott) var en svensk forfatter og historiker. Han regnes som en av 1700-tallets fremste kulturpersonligheter i Sverige, og sammenlignes ofte med den samtidige dansk-norske forfatteren Ludvig Holberg.

Han var sønn av en prest og mistet faren tidlig, men ellers vet man lite om ungdomstiden hans. Senere ble han student ved Universitetet i Lund og var der elev av filosofen Anders Rydelius. Som ansatt i «Kanslikollegiet» begynte han å utgi ukebladet Then Swänska Argus, som var en etterligning av det engelske Spectator og var noe helt nytt i Sverige. Bladet inneholdt artikler, avhandlinger og dikt av Dalin, men alt var utgitt anonymt, og bladet forega å være utgitt av en krets av forskjellige bidragsytere. I 1737, da Dalin var blitt kjent som forfatteren av Argus, ble han utnevnt til kongelig bibliotekar.

Da det kongelige svenske teateret åpnet i 1737, skrev Dalin komedien Den Afundsjuke og tragedien Brynila eller den olyckliga kärleken for dette. Fra 1739 til 1740 foretok han en lang reise i utlandet. Særlig oppholdt han seg lenge i Paris. Tilbake i Sverige skrev han det historiske diktverket Sagan om hästen og det allegoriske lærediktet Svenska friheten (1742). På grunnlag av disse arbeidene ga den svenske riksdagen ham i oppdrag å skrive Svea Rikes Historia, som utkom fra 1740 til 1761.

Etter hvert fikk Dalin innpass ved det svenske hoffet, hvor han særlig var med i kretsen omkring dronning Lovisa Ulrika, søster av Fredrik II av Prøyssen. Han ble også lærer for kronprinsen, den senere Gustav III. Men han skaffet seg også fiender, som beskyldte ham for konspirasjon, og fikk ham dømt til bøter og forvisning fra hoffet. I 1761 ble forvisningen hevet, men Dalin døde allerede to år senere.

I likhet med Holberg bidro Dalin til å innføre de nye vesteuropeiske tankestrømningene i sitt hjemland, og ble dermed en av de første svenske representantene for opplysningstiden. Han har dessuten hatt stor påvirkning på utviklingen av det moderne svenske prosaspråket. Dalin er også kjent for sine viser, som delvis er skrevet i folkevisestil.

• «Dalin, Olof», i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave, bind V