Nikita Khrusjtsjov
| Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov Никита Сергеевич Хрущёв | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. apr. 1894[1] Kalinovka (Guvernementet Kursk, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 11. sep. 1971[2][1][3][4] (77 år) Moskva[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, revolusjonær | ||
| Utdannet ved | Industrial Academy (1929–) Det nasjonale tekniske universitet i Donetsk (1922–) | ||
| Ektefelle | Nina Khrusjtsjov (1965–1971) Efrosinya Khrushcheva (1914–1919) | ||
| Partner(e) | Nina Khrusjtsjov | ||
| Barn | Sergej Khrusjtsjov Leonid Khrusjtsjov Julia Mykytivna Khrushcheva Rada Adzhubey Elena Mykytivna Evreinova(Khrushcheva) | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1918–) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland (–1922) Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården[6][7] | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet Politbyrået i Sovjetunionen (1939–1964) | ||
| Utmerkelser | 41 oppføringer
Leninordenen (1935)
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Helt av det sosialistiske arbeidet (1957) Helt av Sovjetunionen (1964) 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1945) 1. klasse av Suvorovordenen (1945) 2. klasse av Suvorovordenen (1943) 1. klasse av Kutuzovordenen (1943) Arbeidets røde fanes orden (1939) Medaljen for forsvaret av Stalingrad Medal "For the Restoration of the Black Metallurgy Enterprises of the South" Medaljen for utvikling av jomfruelig land Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Helt av det sosialistiske arbeidet (1961) Helt av det sosialistiske arbeidet (1954) Leninordenen (1944) Leninordenen (1948) Leninordenen (1954) Leninordenen (1957) Leninordenen (1961) Leninordenen (1964) Medal "To a Partisan of the Patriotic War", 1st class Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum Helt av Folkerepublikken Bulgaria (1964) Georgi Dimitrov-ordenen (1964) Den hvite løves orden (1964) Den rumenske folkerepublikks stjerneorden Karl Marx-ordenen (1964) Sükhbaatars orden (1964) Nilens orden (1964) Lenins fredspris (1959) Sjevtsjenkos nasjonalpris Årets person i Time (1957)[8] Ingusjetias fortjenstorden Gruvearbeiderens ære, 1. grad Q16957120 | ||
| Førstesekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti | |||
| 14. september 1953–14. oktober 1964 | |||
| Forgjenger | Josef Stalin (generalsekretær) | ||
| Etterfølger | Leonid Bresjnev (generalsekretær) | ||
| Sovjetunionens statsminister | |||
| 27. mars 1958–14. oktober 1964 | |||
| Forgjenger | Nikolaj Bulganin | ||
| Etterfølger | Aleksej Kosygin | ||
| Førstesekretær i Ukrainas kommunistparti | |||
| 26. desember 1947–19. desember 1949 | |||
| Forgjenger | Lazar Kaganovitsj | ||
| Etterfølger | Leonid Melnikov | ||
| 27. januar 1938–3. mars 1947 | |||
| Forgjenger | Stanislav Kosior | ||
| Etterfølger | Lazar Kaganovitsj | ||
| Formann for Russlands kommunistparti | |||
| 27. februar 1956–16. november 1964 | |||
| Forgjenger | Ingen | ||
| Etterfølger | Leonid Bresjnev | ||
| Signatur | |||
 | |||
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964. Han førte en politikk som er blitt kjent som «avstalinisering».
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Nikita Khrustsjov ble født 3. apriljul./ 15. april 1894greg. 15 april 1894 (etter russisk Gregoriansk Kalender), 3 april 1894 etter dagens vestlige julianske kalender, i Kalinkova, en landsby i det som idag er Kursk Oblast, nær dagens grense med Ukraina. Hans foreldre, Sergei Khrustsjov og Ksenia Krustsjeva, var fattige Russiske bønder og hadde en datter 2 år yngre enn Krustsjov- Irinia. I 1908 flyttet familien til Juzovka. Som ung fikk han arbeid som jernarbeider i Ukraina og fikk fagbrev. Som fagarbeider ble han fritatt fra verneplikten under første verdenskrig. Han deltok i faglig arbeid for bedre lønn og arbeidsforhold og i den politiske kampen mot tsar Nikolaj II. Da tsaren abdiserte i 1917, hadde ikke den provisoriske regjeringen i Petrograd særlig kontroll over Ukraina, og Khrusjtsjov ble valgt inn i det lokale sovjet i Rutsjenkovo, og i mai samme år ble han leder av dette. Han sluttet seg til bolsjevikene først i 1918 da den russiske borgerkrigen mellom kommunistene og de hvite ble merkbart hardere. Da de nye kommunistiske makthaverne inngikk fredsavtale med Sentralmaktene, ble området okkupert av tyske styrker, og Khrusjtsjov flyktet østover. Sent i 1918 eller tidlig 1919 gikk han inn i Den røde armé som politisk kommissær. Da borgerkrigen var over i 1921, ble han demobilisert og satt til å være kommissær for en arbeidsbrigade i Donbasområdet i hjemtraktene ved Donetsk.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Khrusjtsjov var en fremstående[trenger referanse] politisk kommissær i Den røde armé under andre verdenskrig, mest merkbart[trenger referanse] under slaget om Stalingrad.
Sovjetisk leder
[rediger | rediger kilde]Khrusjtsjov var førstesekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) i perioden 1953–1964 og ministerpresident fra 1958 til 1964.
Han ville liberalisere Sovjetunionen etter Stalins totalitære styre. Han innførte en politikk som har blitt kjent som «avstalinisering», og satte fri mange fanger fra arbeidsleirene, Gulag. Han ville forbedre forholdet til vesten. Khrusjtsjov begynte å produsere flere forbrukervarer og minsket satsingen på det militære.
I 1956 tok Khrusjtsjov et voldsomt oppgjør mot Stalin, men Sovjetunionen forble et diktatur. Også under Khrusjtsjov ble forfattere arrestert for ting de skrev.
I 1959 ble Nikita Khrusjtsjov den første sovjetiske leder som besøkte USA. Etter besøket i USA omla han det sovjetiske jordbruket ved å begynne å dyrke kornslag som mais. Klimaet i Sovjetunionen passet ikke til det, så flere jorder ble liggende brakk, og matvarer måtte importeres. Khrusjtsjovs landbrukspolitikk var en medvirkende årsak til at han ble avsatt som leder i 1964.
Khrusjtsjov var Sovjetunionens leder under Cubakrisen i oktober 1962. Enkelte historikere mener at Khrusjtsjovs håndtering av krisen var en medvirkende årsak til at han måtte gi tapt i maktkampen i kommunistpartiet og ble avsatt som leder to år senere.
Khrusjtsjov var på statsbesøk i Norge i 1964, hvor han blant annet bodde på Bygdøy kongsgård og besøkte Herøya. Under Herøya-besøket oppdaget Per Røed i etterretningstjenesten at KGB spionerte på Khrustsjov. Dette ga Stay Behind god innsikt i russisk avlyttingsutstyr.[9] I Bergen fikk akvariet fire stører i gave som ble oppkalt etter giveren, sendt med fly fra Det kaspiske hav. Den siste gjenlevende Nikita ble funnet død 29. mars 1999 etter at en av akvariets røktere skrudde på feil kran og sendte saltvann i stedet for ferskvann inn i størens basseng.[10] Besøket omfattet også et opphold i Danmark, der Khrustsjov møtte blant andre statsminister Jens Otto Krags kone Helle Virkner i hjemmet deres på Egernvej 61 på Frederiksberg. Da han brukte toalettet der, stjal spioner fra Khrusjtjovs avføring for å undersøke om han led av noen sykdom, men det gjorde han ikke.[11]
Han var gift med Galina (d. 1921) og fikk to barn; Leonid og Linda. Senere ble han gift med Nina Petrovna (1924).
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Nikita Sergeyevich Khrushchev, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nikita-Sergeyevich-Khrushchev, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Nikita S. Chruschtschow, Munzinger IBA 00000002615, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Nikita Sergejevič Hruščov, Proleksis enciklopedija-ID 27185[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ epoisk.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Новодевичье кладбище», arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ offisielt nettsted content.time.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geir Arne Høiland og Torstein Bjaaland: Stay behind (s. 160), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4391-3
- ^ «Verdensberømt fisk omkom i Bergen» Verdens Gang 16. april 1999
- ^ Bo Søndergaard: «Danske spioner stjal Khrusjtjovs avføring», Politiken 27. oktober 2008
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nikita Khrushchev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Никита Сергеевич Хрущёв – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nikita Khrusjtsjov på Internet Movie Database
- (en) Nikita Khrusjtsjov hos The Movie Database
- (en) Nikita Khrusjtsjov på Discogs
- (en) Nikita Khrusjtsjov på MusicBrainz