Mobbing

Mobbing defineres vanligvis som negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg.^[1] Mobbing regnes som et overgrep, og som en form for antisosial adferd.^[2]

Den svenske psykologen Dan Olweus, som er en sentral forsker på fenomenet mobbing, utdyper begrepet på følgende vis:^[3]

• Ordet kommer fra den engelske ordstammen mob – hvilket antyder at det vanligvis er en stor (og anonym) gruppe som er den aktive parten. Men begrepet rommer også situasjoner der én enkelt person trakasserer og plager en annen (mobbeofferet).

• En person blir derfor mobbet når hen, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere personer.

• Det å påføre, eller ha med hensikt å påføre, en annen person skade eller ubehag, regnes som en negativ eller aggressiv handling. Olweus definerer at slike negative handlinger kan forekomme i tre uttrykksformer:

1. Verbale negative handlinger: det å fremsette trusler eller hånlige, stygge og ubehagelige uttalelser – med hensikt om å ramme en annen.
2. Fysiske negative handlinger: det å slå, skubbe, sparke, knipe eller holde noen fast mot deres vilje.
3. Negative handlinger uten bruk av ord og fysisk kontakt: det å vende ryggen til, eller vegre seg mot å etterkomme en annen person ønsker, når dette gjøres for å irritere eller såre den andre parten.

• For å defineres som mobbing, må det foreligge en ubalanse i maktforholdet mellom partene. Den som utsettes for de negative handlingene har vanligvis ikke så lett for å forsvare seg, og blir hjelpeløs i møte med disse. Situasjoner der to personer som er tilnærmet likeverdige psykisk og fysisk er i konflikt, krangler eller slåss, går ikke under definisjonen mobbing.

Det er vanlig å skille mellom direkte og indirekte mobbing:

• Direkte mobbing foregår åpenlyst og skjer under direkte mellom-menneskelig kontakt – med åpne og synlige overgrep mot offeret.
• Indirekte mobbing omfatter atferd som ikke behøver å skje direkte mellom mobberen(e) og den som mobbes. Kan ta form av baksnakking og ryktespredning, sosial isolering og sosial manipulasjon med mål om å få andre marginalisert og/eller ekskludert fra enkelte grupper.^[2]

Digital mobbing, det vil si mobbing via elektroniske medier, regnes nå som en tredje kategori.^[2]  

Det er vanlig å dele de som er involvert i mobbing inn i tre grupper:^[2]

• Mobbeoffer: personer som blir mobbet uten selv å mobbe andre.
• Mobber: personer som mobber uten selv å bli mobbet.
• Mobbeoffer-mobber: personer som både blir mobbet og som mobber andre.

Motivet for å utøve mobbeadferd mot andre, kan være å få makt over mobbeofferet, og/eller å føle tilhørighet med personer eller grupper man utøver mobbingen sammen med.^[4] Slik utadrettet aggresjon for å oppnå sosiale gevinster, kalles proaktiv aggresjon.^[5]

Årsaken til at noen blir henholdsvis mobbere og mobbeofre, kan være sammensatt. Forskning viser at gruppedynamikk kan spille en særlig stor rolle. Sosial utrygghet, svakt samhold, hierarkier og klikkdannelser i grupper kan føre til mobbing. Dette gir seg særlig utslag blant barn på mellomtrinnet og ungdomsskolen, da disse er i en livsfase der identitetsmarkering og posisjon i de sosiale hierarkiene kan være av stor betydning.^[6]

Digital mobbing er mobbing som utøves via internett på digitale arenaer, som for eksempel på sosiale medier og via ulike mobilapplikasjoner. I tillegg til det rent teknologiske aspektet, er det også andre aspekter ved digital mobbing som skiller seg fra den tradisjonell mobbingen. Forskning viser at de som bedriver digital mobbing også ofte blir utsatt for det selv. I tillegg har ofre for tradisjonell mobbing en økt sannsynlighet for å mobbe andre digitalt.^[4] Flere forskere forklarer dette med at det ofte foreligger et hevnmotiv ved digital mobbing – det kan være lettere å ta igjen når man er anonym. I tillegg er voksne i mindre grad til stede på digitale arenaer, sammenlignet med fysiske.

Det er vanskeligere å avgjøre avsenderens intensjon på digitale flater, da kroppsspråk og tonefall i mange tilfeller er fraværende. Dette gjør digital mobbing vanskeligere å identifisere enn mer tradisjonell mobbing.^[4] Avsenderes anonymitet og potensialet for stor digital spredning av mobbeaktiviteten, kan også medføre en økt følelse av avmakt og usikkerhet for ofre for digital mobbing sammenlignet med fysisk mobbing.

Det kan se ut til at digital mobbing forårsaker større grad av angst for offeret, mens tradisjonell mobbing gir økt risiko for depresjon.^[4]

Ifølge Folkehelseinstituttet var det per februar 2016 rundt 63 000 barn og unge som ble mobbet regelmessig i Norge.^[2] Tallet fremkommer fra undersøkelser blant elever i femte til tiende klasse, samt alle tre klassetrinn på videregående skole. Samme undersøkelse viser at rundt 80 000 (13,3 prosent) av elevene i grunnskolen er involvert i mobbing, om man inkluderer både mobbere og mobbeofre. Av disse er 50 000 (8,3 prosent) mobbeofre, mens 17 000 (2,8 prosent) er mobbere. 13 000 (2,2 prosent) er begge deler (mobbeoffer-mobber).^[2]

Ifølge elevundersøkelsen 2019 oppga 6 prosent av norske elever at de ble mobbet.^[7] Disse oppga at de ble mobbet av medelever, av voksne eller digitalt av noen på skolen. Det var femteklassingene, som var de yngste deltakerne i undersøkelsen, som opplevde mest mobbing. Andelen som rapporterer om mobbing, avtok med alder og årstrinn. På 5. trinn meldte 8,5 prosent av jentene og 9,2 prosent av guttene at de ble mobbet. På 10. trinn var andelen litt over 4 prosent for begge kjønn, og på videregående var andelen rundt 2 prosent.^[7] Rundt 451 184 elever deltok i undersøkelsen – hvilket er det høyeste antallet noensinne.^[7]

Ifølge Folkehelseinstituttet er risikoen for å bli et mobbeoffer høyest for de yngste elevene.^[2] En del av mobbingen mot disse blir også utført av elever på høyere klassetrinn.

Mobbing forekommer ikke bare på skolen, men også i barns nærområder, i forbindelse med fritidsaktiviteter, på fest eller digitalt.

I elevundersøkelsen 2017 oppga 40,5 prosent av barn som opplevde seg mobbet, at de voksne på skolen ikke kjente til mobbingen. 16 prosent oppga at skolen visste om mobbingen, men unnlot å foreta seg noe.^[8]

Når det gjelder kjønnsfordeling, er det nesten like mange mobbeofre blant jenter som blant gutter, mens det er flere gutter som mobber enn jenter. En del av mobberne opptrer i grupper på to eller tre – og gjerne med én person som leder an. Jenter som mobber, benytter i mindre grad fysisk vold enn det gutter gjør. Indirekte mobbing er omtrent like vanlig blant gutter som blant jenter.^[2]

En forskningsrapport fra 2015 viser at utestenging og baksnakking blant gutter ofte ikke blir oppdaget.^[9] Forskerne bak rapporten mener dette kan skyldes en tradisjonell holdning om at gutter ordner opp selv, eller at voksne fokuserer mer på «jentedrama». Dette kan føre til at lærere i større grad overser eller bagatelliserer mobbingen som blir utført mot gutter. Ifølge rapporten blir gutter i større grad enn jenter utsatt for former for stille og skjult mobbing, som baksnakking, ryktespredning, utfrysing og «blikking» (å se stygt på noen for å markere at de er utenfor fellesskapet eller er mindre verdt). I tillegg er det mindre sannsynlig at gutter melder fra om at de blir mobbet. En forklaring kan være at jenter er flinkere enn gutter til å sette ord på det som skjer.^[8]

Skoleelevers rett til et trygt og godt psykososialt miljø, er lovfestet i opplæringsloven. Lovens kapittel 9 A tar for seg elevenes skolemiljø. Sitater fra lovteksten:^[10]

• § 9 A-2. Retten til et trygt og godt skolemiljø. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

• § 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene.

• § 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

• § 9 A-5. Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen krenker en elev. Dersom en som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor.

• § 9 A-6. Fylkesmannens håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker. Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Fylkesmannen etter at saken er tatt opp med rektor.

Kapittel 9A ble innført i 2017.^[10] Lovendringen skal ha vært omstridt, og ifølge en undersøkelse utført av Klassekampen høsten 2019, mente 57 prosent av lærerne og 44 prosent av skolelederne at endringen hadde medført «at lærernes rettssikkerhet var blitt svekket».^[11] Begrunnelsen som ble oppgitt, var at visse elever mistolket grensesetting som krenkende. Noen lærere oppga at de «kviet seg for å være alene med elever av frykt for uriktig anklager om krenkelser».^[11] Trass i dette mente allikevel 83 prosent av skolelederne og 77 prosent av lærerne at innføringen av 9A først og fremst var er et positivt bidrag til å sikre elevenes rett til et trygt psykososialt skolemiljø.^[11]

Ifølge en studie utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet, er det særlig tre tiltak som er effektive for å forebygge mobbing på barne- og ungdomsskoler:^[12][13]

• Adferdsregulering. Dette beskriver lærernes bruk av virkemidler med mål om en ønsket adferd fra elevene. For å lykkes med dette, trengs en tydelig klasseledelse i klasserommet og en synlig tilstedeværelse av lærere i friminuttene. Lærerne må praktisere «omsorgsfull kontroll», hvilket innebærer å gi både positiv og negativ anerkjennelse. Rent konkret innebærer dette at regelbrudd bør få konsekvenser, samtidig som adferdsreguleringen ikke blir for streng og kontrollerende.^[12]

• Relasjonsarbeid. Lærere må jobbe for å skape gode relasjoner til både elevene og deres foreldre. Jo sterkere relasjon mellom elev og lærer, desto større er sjansen for at læreren får med seg hva som skjer i og utenfor klasserommet. Dette fordrer at lærerne forsterker positiv atferd framfor å sanksjonere negativ atferd. I tillegg må foreldrene få informasjon fra skolen om hvordan man avdekker mobbing hos egne barn.

• Sosiale aktiviteter. Dette punktet beskriver lærerstyrte tiltak for å skape et godt klassemiljø. Eksempler på slike tiltak kan være aktiviteter i friminuttene, klasseturer, teateroppsetninger og lignende. Formålet med slike tiltak er å skape gode rela­sjoner mellom elevene, som igjen kan fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold. Ifølge forskerne bak undersøkelsen er det derimot en fare for at slike tiltak kan virke mot sin hensikt hvis miljøet i klassen er dårlig fra før.

En studie fra 2014 viser at bruk av støttegrupper kan være et effektivt tiltak for å få bukt med mobbing på skolen.^[14] I studien deltok 18 skolebarn i alderen 12–13 år ved to skoler på Østlandet. Elever som opplevde seg mobbet, fikk velge ut 5 til 7 medelever som kunne delta i gruppen sammen med helsesøster og en lærer.

Å ha en venn er en viktig beskyttelsesfaktor mot mobbing, og sosial støtte kan redusere mobbingen. Studien viste at mobbingen tok slutt ved bruk av støttegrupper. De som hadde opplevd å blitt mobbet, følte seg tryggere, gladere, mer inkludert og mer synlige. De fikk venner, ekskluderingen opphørte og de fikk økt mot til å stå opp mot mobberne.

Også de andre elevene i støttegruppen opplevde at deltakelsen var en positiv erfaring. Flere oppga at det var meningsfullt og gledelig å kunne hjelpe en medelev. Støttegruppene førte også et bedre klassemiljø.

Gruppene ble ledet med utgangspunkt i metoden LØFT (løsningsfokuserte samtaler), et samtaleverktøy hvor man legger vekt på løsninger og muligheter. Hensikten er å konkretisere håp og ønsker deltakerne har for egen fremtid, for så å fokusere på deres eksisterende ressurser og erfaringer som kan hjelpe dem å nå disse.^[14][15]

Mobbeombudet har som mandat å drive forebyggende arbeid, og samtidig være en uavhengig instans der foreldre og elever kan søke råd og veiledning. I 2013 ble det første mobbeombudet tilsatt ved Buskerud fylkeskommune. Høsten 2018 ble det innført en nasjonal ordning med mobbeombud for alle barnehagebarn og grunnskoleelever, i alle landets fylker.^[16] Ordningen var frivillig, men samtlige fylkeskommuner takket ja. Mobbeombudene skal samarbeide med elev- og lærlingeombudene om skolemiljøet i videregående opplæring. Ordningen er et ledd i regjeringens tiltak mot mobbing, og ombudene skal styrke det lokale arbeidet mot mobbing i barnehager og skoler. Et viktig formål er å sørge for at ofre for mobbing får raskere hjelp.^[16]

Ifølge det nasjonale mandatet skal mobbeombudet ha følgende oppgaver:^[17]

• Støtte og veilede barn, elever og foreldre i saker om psykososialt miljø
• Jobbe forebyggende med informasjon til, og opplæring for, barn, elever og foreldre
• Skape dialog og bidra til god tverrfaglig oppfølging etter at saker er håndtert
• Bidra til dokumentasjon og erfaringsdeling i fylket og nasjonalt
• Støtte elev- og lærlingeombudet i arbeid med psykososialt miljø

Samtidig med innføring av mobbeombud i alle fylker, satte regjeringen i gang en følgeevaluering. Denne skal brukes til å gi innspill til utforming av ordningen i de nye regionene fra 2020. Velferdsforskningsinstituttet NOVA har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evaluert ordningen med fylkesvise mobbeombud.^[18] Prosjektet pågikk fra 1. september 2018 til 15. juni 2020. I rapporten konkluderte forskerne med at mobbeombudene bidrar til at flere barn får det trygt og godt.^[19]

Ifølge Arbeidstilsynet kan mobbing på arbeidsplasser arte seg på følgende vis:^[20]

• At en person blir utestengt fra det sosiale nettverket på arbeidsplassen
• At en person blir systematisk forbigått eller oversett ved fordeling av arbeidsoppgaver
• At en person bli uriktig eller overdrevet beskyldt for dårlig arbeid
• At en person blir ertet, fleipet med og/eller latterliggjort.

For at slike hendelser skal falle inn under begrepet mobbing, må disse skje gjentatte ganger og over tid.

Rundt 15 prosent av alle arbeidstakere på verdensbasis oppgir at de blir utsatt for mobbing.^[21]

Høye jobbkrav, jobbusikkerhet, rollekonflikt og rolleuklarhet skal være faktorer som kan gi økt risiko for å oppleve mobbing.^[22] Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt kan fokus på god ledelse, gode interne prosedyrer og retningslinjer og et godt klima for konflikthåndtering bidra til å forebygge og lette belastningen for arbeidstakere som er utsatt for mobbing.^[23]

En norsk studie fra 2018^[24] undersøkte destruktiv ledelse og mobbing blant 500 norske ansatte og deres ledere. Ifølge forskerne bak studien, kan ledere som utsetter sine ansatte for sinneutbrudd, ydmykelser, hån og forbigåelser karakteriseres som destruktive ledere. Resultatene av studien viste at relasjonen mellom den enkelte leder og ansatte var av stor betydning. I tilfeller der leder og ansatt hadde en god sosial relasjon, var lederen mer tilbøyelig til å tolererer lav innsats fra den ansatte. Hvis relasjonen derimot var dårlig, og lederen i tillegg anså at den ansatte presterte dårlig på jobb, økte risikoen for mobbeadferd fra leder og kolleger.^[25]

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt opplever rundt fem prosent av norske arbeidstakere at de blir mobbet på jobben.^[22] Av de rundt 2,7 millioner norske arbeidstakerne utgjør dette rundt 135.000 personer.^[26] I tillegg oppgir rundt 15 prosent at de blir utsatt for systematisk trakassering i jobbsammenheng, uten at de nødvendigvis definerer adferden som mobbing.^[22] Mobbing er blant de viktigste risikofaktorene for helseplager og sykefravær i norsk arbeidsliv.^[26]

I Norge er ikke begrepet «mobbing» spesifikt nevnt i Arbeidsmiljøloven, men denne forbyr «trakassering og annen utilbørlig opptreden» på arbeidsplassen. Sitat fra lovens § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet:^[27]

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Alle virksomheter plikter å ha rutiner for rapportering av avvik – herunder mobbing. Rutinene skal være meddelt alle ansatte, med informasjon om hvordan og til hvem man skal gå frem for å melde fra om slike avvik. Dette gjøres som regel til nærmeste overordnede, til tillitsvalgte eller til bedriftens verneombud. Om man opplever å bli mobbet av nærmeste leder, skal avviket meldes til denne lederens overordnede (som i visse tilfeller vil si til virksomhetens styre).

Arbeidsgiver har ansvar for ivaretakelse av et forsvarlig arbeidsmiljø, og har dessuten undersøkelses- og aktivitets-plikt dersom arbeidsmiljøet ikke samsvarer med kravene i arbeidsmiljøloven. Påstander om mobbing skal undersøkes, og det skal iverksettes konkrete tiltak for å forhindre gjentakelser.^[20]

I 2019 gjennomførte Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo en spørreundersøkelse for å kartlegge mobbing og trakassering blant ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Alle høgskoler og universiteter i Norge ble invitert til å delta, og 26 av dem svarte ja. Undersøkelsen ble sendt ut til 42 778 ansatte, og ble besvart av 17 984 respondenter (en responsrate på 42 prosent).^[28]

Ifølge rapporten oppga 13 prosent at de hadde blitt mobbet eller trakassert på sin nåværende arbeidsplass i løpet av de siste 12 månedene. Flere eldre enn yngre oppga å ha blitt mobbet eller trakassert i løpet av perioden. I aldersgruppen 50 til 59 år oppga 15 prosent å ha blitt mobbet eller trakassert, det høyeste tallet blant alle alderskategoriene. Respondenter over 50 år utgjorde 40,7 prosent av respondentene, og denne gruppen meldte om 44,4 prosent av den totale innmeldte mobbingen og trakasseringen. Respondenter under 50 år utgjorde 59 prosent av respondentene, og disse meldte om 55,6 prosent av den totale mobbingen og trakasseringen.^[29]

I 2017 gjennomførte Universitetet i Agder en undersøkelse om mobbing blant studenter ved tre norske universiteter og to høgskoler.^[30] Ifølge rapporten oppga ni prosent av de drøyt 3000 respondentene at de hadde blitt utsatt for mobbing ved studiestedet.^[31] Til sammenligning viste tall fra elevundersøkelsen fra året før at 6,3 prosent av alle grunnskoleelever rapporterte å ha blitt mobbet.^[31]

De fleste av mobbeofrene oppga at mobbingen ble utført av medstudenter eller av lærere under forelesning.^[31] To tredjedeler av ofrene oppga å bli utsatt for psykisk mobbing, i form av å bli ignorert, vendt ryggen til og utestengt fra grupper og aktiviteter. Mange andre oppga at de ble utsatt for verbal mobbing, i form av stygge og negative kommentarer og utskjelling. Noen oppga å ha blitt utsatt for både psykisk og verbal mobbing. Svært få rapporterte om fysisk eller digital mobbing, hvilket er vanligere blant yngre elever.^[31]

Norske studenters rett til et godt skolemiljø er sikret i Universitets- og høyskolelovens § 4-3. Læringsmiljø. Sitat fra lovteksten:^[32]

§ 4-3. Læringsmiljø

(1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Styret skal innenfor sitt ansvarsområde arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13.

(2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. [...]

(3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. [...]

(4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter § 1-6.

(5) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging [...].

(6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer.

Barn og ungdom som blir utsatt for mobbing, har en betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Risikoen er ofte dobbelt så høy eller mer blant mobbeofre enn blant de som ikke har vært mobbet. Risikoen øker når mobbingen er systematisk og langvarig.^[2]

Det å bli utsatt for mobbing kan medføre psykiske problemer som depressivitet, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker og psykotiske symptomer. Mobbeofre kan også utvikle psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter og søvnvansker.^[2]

For mange mobbeofre varer de psykiske problemene livet ut. Ifølge en undersøkelse fra 2006 var snaut 50 prosent av voksne pasienter ved en psykiatrisk poliklinikk, hadde vært utsatt for mobbing i skolealder.^[33] Ifølge en meta-analyse fra 2011, hadde elever som ble mobbet på skolen dobbelt så stor risiko for depresjon og andre relaterte problem ved oppfølging syv år senere.^[2]

I undersøkelsen Skammens rolle i forholdet mellom mobbing i barndom og psykososial tilpasning som ung voksen, utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2018), undersøkte forskerne personer som var blitt utsatt for mobbing over lengre tid.^[34] Studien viste at de skadelige konsekvensene av mobbing varte lenge etter at mobbingen hadde opphørt, og at mobbeofre kan få problemer med å tilpasse seg voksenlivet. Langtidskonsekvensene av mobbing var tilsvarende som for ofre for alvorlige voldshandlinger. Studien viste at langsiktige negative konsekvenser av mobbing ikke var begrenset til psykiske helseproblemer, men også påvirket sosial tilpasning og funksjonsproblemer. Ofrenes grad av skam forbundet med mobbingen, så ut til å være særlig avgjørende for offerets videre utvikling.^[34]

Mobbing kan også gi negative langtidskonsekvenser for personer som deltar i mobbingen. Ungdomsskolelever som mobber andre, har økt risiko for å utvise antisosial eller kriminell adferd senere i livet.^[2][35] Ifølge en norsk studie fra 2018 hadde videregående-elever som var involvert i mobbing, økt risiko for psykiske vansker og søvnvansker, sammenlignet med sine jevnaldrende.^[36] Disse hadde også flere depressive symptomer enn normalgruppen, men mindre enn mobbeofrene. Ifølge studien sov både mobberne og de mobbede betydelig mindre, og dårligere, enn sine jevnaldrende. Både mobberne og mobbeofrene hadde dårligere karakterer enn hele utvalgspopulasjonen sett under ett.^[37]

Ifølge en studie fra 2016, innebærer mobbing på arbeidsplassen en signifikant forhøyet risiko for at offeret blir utstøtt fra i arbeidslivet. Ansatte som har blitt mobbet på arbeidsplassen, har en økt sannsynlighet for å bli uføretrygdet, delta i attføringstiltak eller for å gå arbeidsledig fem år etter at mobbingen fant sted.^[38] Studien viser også at mobbing på arbeidsplassen henger sammen med høyere grad av psykiske plager og sykefravær på kort sikt.^[38][22] I tilfeller der ekskludering og utfrysing inngår som en del av mobbingen, utviser offeret derimot høyere grad av psykiske plager, men tar samtidig ut færre sykedager. Ifølge studien er en mulig forklaring på dette at mobbeofre bevisst unnlater å bruke sykefraværsdager, da fravær ytterligere svekker offerets «sosiale posisjon og opplevde mulighet for re-inkludering».^[38]

Det er en rekke norske institusjoner som forsker på barn og voksnes levevilkår og arbeidsmiljø, og herunder omfanget av mobbing. Blant disse er:

• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge
• Velferdsforskningsinstituttet NOVA, ved OsloMet – storbyuniversitetet
• Arbeidsforskningsinstituttet, ved OsloMet – storbyuniversitetet
• Ungdata, ved OsloMet – storbyuniversitetet
• UiA PULS, ved Universitetet i Agder
• Statens arbeidsmiljøinstitutt
• Statistisk sentralbyrå – Levekårsundersøkelsen
• Fafo
• Læringsmiljøsenteret, ved Universitetet i Stavanger
• Norwegian Research Centre

• Manifest mot mobbing

• (no) «Mobbing» i Store norske leksikon
• Rådet for psykisk helse – hjelpetelefoner og nettressurser
• SnakkOmMobbing.no – Blå Kors
• World Anti-Bullying Forum Arkivert 26. september 2020 hos Wayback Machine.
• Arbeidstilsynets side om mobbing.
• «Læringsmiljø og mobbing» – på regjeringen.no.
• Utdanningsdirektoratets prosjekt Nullmobbing.no.
• Evaluering av mobbeombudsordningen på OsloMet.no.
• Rapport fra Elevundersøkelsen 2019.
• Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd.
• Ungsinn.no. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge.
• Ungdata – kartlegging av barn og unges levevilkår
• Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Arkivert 29. juli 2021 hos Wayback Machine.
• Om mobbing på Utdanningsforskning.no.
• Lærerrommet podkast, episode 15. «Jentedrama – om mobbing».^{[død lenke]}
• Viten og snakkis podkast. «Dette gjør skolene som får bukt med mobbingen».