Margrete av Danmark

For danske dronninger med samme navn, se Margrete I og Margrethe II av Danmark.

Margrete av Danmark
Født		23. juni 1456 København
Død		14. juli 1486 (30 år) Stirling Castle (Kongeriket Skottland)
Beskjeftigelse		Aristokrat
Ektefelle		Jakob III av Skottland (1469–1486)[1][2]
Far		Christian I av Danmark og Norge
Mor		Dorothea av Brandenburg
Søsken		Oluf av Danmark Knud av Danmark Hans av Danmark, Norge og Sverige Frederik I av Danmark og Norge
Barn		Jakob IV av Skottland[1] James Stewart, hertug av Ross[3] John Stewart, greve av Mar[3]
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Cambuskenneth Abbey
Våpenskjold
Margrete av Danmark på Commons

Margrete av Danmark (1456–1486) var datter av kong Christian I av Danmark (1448–1481), Norge (1450–1481) og Sverige (1457–1464), og hans hustru Dorothea av Brandenburg.

I juli 1469 ble Margrete giftet bort til kong Jakob III av Skottland (1460–1488) i Holyrood Abbey.

Margrete fødte tre sønner:

• Jakob IV (17. mars 1473 – 9. september 1513)
• James Stewart, hertug av Ross (mars 1476 – januar 1504)
• John Stewart, jarl av Mar (desember 1479 – 1503)

Margretes far, kong Christian I av Danmark og Norge ble enig om en bemerkelsesverdig medgift for datteren. Ettersom danskekongen hadde mangel på ledig kapital ble de norske øyene Orknøyene og Shetlandsøyene, som da ble administrert av Danmark og tilhørte den norske tronen, gitt som sikkerhet inntil medgiften var betalt. Ingen norske interesser ble rådspurt om denne avtalen.

William Sinclair, 1. jarl av Caithness var på denne tiden den norske jarlen av Orknøyene, og fikk i 1473 festningen Ravenscraig i bytte for jarldømmet Orknøyene som ble lagt direkte inn under den skotske trone.

Margrete døde ved Stirling Castle og ble begravd i Cambuskenneth Abbey. Maleren Hugo van der Goes har utført et portrett av henne.^[4]

Margretes etterkommer Jakob VI giftet seg med en annen prinsesse av Danmark og en slektning av Margrete, Anne av Danmark, søster til Christian IV. Jakob og Anne ble stamforeldre til alle framtidige monarker av både Skottland og England.

Da det på 1900-tallet ble økende misnøye med de britiske sentralmyndighetenes behandling av distriktene, ble den historiske avtalen om Margretes ekteskapskontrakt gravd frem igjen. En bønn ble sendt til kongene i Norge og Danmark om kontantutbetaling av Margretes medgift til det skotske finansdepartementet, slik at Orknøyene og Shetlandsøyene kunne tilbakeføres til sin opprinnelige posisjon som en del av Norge, eventuelt Danmark, og ikke som en del av Storbritannia. Da dette ikke var politisk mulig, ble ikke løsrivelsen foretatt, skjønt medgiften er fortsatt ikke betalt. Til tross for skotsk overtagelse ble ikke forbindelsen til Norge brutt. Norske institusjoner og myndigheter fortsatte delvis å fungere, og norsk var i hvert fall på Shetland både tale- og skriftspråk i ganske lang tid.^[5]