Loaghtansau

Loaghtansau, en. Manx Loaghtan (tidvis stavet Loaghtyn eller Loghtan), er en sjelden sauerase (Ovis aries) som er naturlig og stedegen på øya Man i Irskesjøen. Den er karakterisert av mørk brun ull og har vanligvis fire eller tidvis seks horn.^[1]

Loaghtansauene nedstammer fra en primitiv sauserase som en gang eksisterte over hele Skottland, Hebridene og Shetlandsøyene, og er en av arten nordisk korthalefår. Ordet «Loaghtan» kommer fra de manske ordene «lugh dhoan» som betyr musebrun og beskriver fargen på sauens ull.^[1] Arten blir hovedsakelig holdt for kjøttet som blir betraktet som en delikatesse. Den fikk nylig anerkjennelse fra EU og er beskyttet under det britiske opplegget The Rare Breeds Survival Trust (RBST), en stiftelse for bevarelse av sjeldne arter. Dette krever at bestemte produkter skal ha sin opprinnelse fra bestemte regioner, eksempelvis slik som det er med tilfellet Champagne.^[2] Det kreves også at det opprettholdes en egen genbank for de mest sjeldne dyrene. Loaghtansauene betraktes som i risikosonen av ovennevnte stiftelse med mindre enn 1500 registrerte hundyr for avl i Storbritannia.^[3]

Som mange steder i Europa var sjeldne dyrearter mer vanlig tidligere, men som på Man førte endringene i moderne jordbruksmetoder til at loaghtansauene minsket drastisk i antall. Mens de på 1800-tallet dekket åsene på Man var det kun en håndfull, under hundre, igjen på 1950-tallet. Som et resultat av entusiaster på Man og i England har antallet økt stødig de siste 50 årene.

Loaghtan er antatt å være den nærmeste bevarte slektning til den nå utdødde Jerseysauen. I 2008 startet National Trust for Jersey et program for å introdusere loaghtansauer til Kanaløyene|kanaløya for å beiting i kystområdene, en tradisjonell metode for å kontrollere vegetasjonen nord på Jersey.^[4]

I dag blir loaghtansauene sett på som et viktig symbol for øya Man.^[5] Den ble også vist på 1976-mynten for mansk pund.

Opprinnelig var de fleste sauene helt hvite, skjønt noen var også grå i fargen og en del var svarte, og svært få av den nøttebrune fargen som finnes i dag og som ble etablert for hundre år siden. Ullen blekner lett når den eksponert for sol, og blir derfor brukt hovedsakelig for ikke-farget strikkevarer og tweed, og er populære for håndspinnere. Det er dog det mørke kvalitetskjøttet med dyp aroma som hovedsakelig eksporteres.

Loaghtansauene blir i dag avlet ved kun to hovedgårder på øya som produserer kjøtt, men det er en del gårder i Storbritannia som også holder sauearten, inkludert en del som har opptil 100 søyer (hunndyr). Den betraktes som en meget særegen art som har tilpasset seg det relativt våte været på Man.

Loaghtansauene er hardføre og små i størrelse; et voksent dyr veier omtrent 40 kg. Den har kort hale og har vanligvis fire horn, stundom seks. Hornene er vanligvis små på søyene, og større og sterkere på hanndyrene. De har ikke ull i fjeset eller på beina. De blir modne seint og blir vanligvis slaktet når de er rundt 15 måneder når de produserer et magert kjøtt som er lavt på kolesterol på opptil 18 kg.

Det er en stor flokk på øya Calf of Man og tilgang til øya ble stengt for å beskytte dem mot munn- og klovsyken som raste over Storbritannia i 2001. Sykdom nådde aldri Man og dens øyer som fortsatte å eksportere kjøtt til Europa.

• Castlemilk Moorit (sau)
• Gotlandsfår

• Manx Loaghtan Sheep Breeders' Group Arkivert 21. april 2015 hos Wayback Machine.
• Council Regulation (EEC) No 2081/92: «Isle of Man Manx Loaghtan Lamb» (PDF)