Thomas Edward Lawrence

Thomas Edward Lawrence
Født		16. aug. 1888[1][2][3][4] Tremadog[5]
Død		19. mai 1935[1][6][7][2] (46 år) Bovington Camp
Beskjeftigelse		Antropolog, arkeolog, selvbiograf, skribent,[8] offiser, manusforfatter, oversetter, kastellolog, spion, diplomat, flyger, militært personell,[8] globetrotter[8]
Utdannet ved		Jesus College (1907–1910) (studieretning: historie) Magdalen College (1910–) City of Oxford High School for Boys
Far		Sir Thomas Chapman, 7th Baronet[9]
Mor		Sarah Junner[9]
Søsken		A. W. Lawrence[10]
Nasjonalitet		Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Gravlagt		St Nicholas Church, Moreton[11]
Språk		Engelsk
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen Croix de guerre 1914–1918 Følgesvenn av Order of the Bath Distinguished Service Order
Pseudonym		John Hume Ross, Thomas Edward Shaw, Laurence d'Arabie
Debut		Visdommens sju søyler (1922)
Debuterte		1914
Aktive år		1914–
Viktige verk		Seven Pillars of Wisdom
Thomas Edward Lawrence på Commons

Thomas Edward «T.E.» Lawrence (født 16. august 1888,^[12] død 19. mai 1935) var en britisk offiser som er særlig kjent for sin rolle under kampene i Sinai og Palestina og araberoppstanden mot Det osmanske riket under første verdenskrig. Bredden og mangfoldet i hans aktiviteter og tilknytninger, og hans evne til å beskrive dem levende og skjønnlitterært, ga ham internasjonal berømmelse som «Lawrence av Arabia», en tittel som ble benyttet i spillefilmen Lawrence of Arabia fra 1962.

Lawrence var født utenfor ekteskap i Tremadog nord i Wales i august 1888. Hans far Thomas Chapman, syvende baronett av Westmeath,^[13] var en aristokrat som hadde forlatt sin familie da det ble oppdaget at han hadde gjort døtrenes guvernante Sarah Junner med barn. De kalte seg selv for herr og fru Lawrence. Familien bodde i Skottland, Kanaløyene og Bretagne før de sommeren 1896 slo seg ned i Oxford der Thomas Lawrence vokste opp.

I Oxford studerte Lawrence historie ved Jesus College ved Universitetet i Oxford, og tok eksamen av første klasse, etter å ha skrevet et arbeide om korstogenes innvirkning på den europeiske arkitektur frem til slutten av 1100-tallet. For å skrive arbeidet medvirket han i arkeologiske utgravninger i Frankrike og Jordan. Etter eksamen fortsatte han med doktorandstudier i middelalderens keramikk ved Magdalen College.

Han ble praktiserende arkeolog i Midtøsten, arbeidet ved ulike utgravninger sammen med David George Hogarth og Leonard Woolley. I 1908 ble han med Universitetet i Oxfords korps for offisersutdanning og gjennomgikk et toårig kurs.^[14]

Etter en reise i Syria i 1910 for ytterligere studier av korstogstidens arkitektur kom han til å interessere seg for den arabiske kultur, og hoppet av de videre studieplanene i Oxford. I desember 1910 dro han tilbake til Beirut, og derfra videre opp til Jbail (Byblos), der han studerte arabisk. Så tok han tjeneste som arkeolog i Karkemisj nær Jerablus i det nordlige Syria i 1911.^[15] Det var også i det nordlige Syria at han fikk sin nærmest svermeriske beundring for beduinene.^{[trenger referanse]}

I januar 1914 ble Lawrence vervet av den britiske hæren for å gjennomføre en kartografisk og arkeologisk undersøkelse av Negevørkenen for Palestine Exploration Fund. Arbeidet som arkeolog pågikk fram til første verdenskrigs utbrudd i 1914. Da hadde han lært seg arabisk, blitt kjent med arabiske kultur og hadde fått reise mye omkring i regionen.

Etter krigsutbruddet lot Lawrence seg verve for krigstjeneste. Han ble satt til å arbeide for den britiske militære etterretningstjenesten i Kairo. Med sine erfaringer og språkkunnskaper var han svært godt skikket til å fungere som bindeledd mellom britiske myndigheter og araberne. Britene var interessert i få i stand et opprør mot Det osmanske rike i Midtøsten.

I juni 1916 oppildnet han Sharif Husayn, emiren av Mekka, til sammen med sine sønner å starte et opprør på Den arabiske halvøy mot den osmanske sultan. Sharif Husayn ble støttet av britene med penger og militære rådgivere. I oktober 1916 ble Lawrence selv sendt til Arabia for å bistå med den arabiske nasjonale bevegelsen.

Under denne araberoppstanden kjempet han sammen med arabisk gerilja under ledelse av emir Faisal mot osmanske styrker. Lawrence var ikke selv i besittelse av særlig militær erfaring, men innså at det som måtte gjelde, var geriljakrigføring, ettersom de dårlig organiserte beduinene var for svake til å kjempe i åpne slag.^{[trenger referanse]} Allerede før Lawrences ankomst var slike taktikker blitt drøftet, og det skyldtes derfor ikke bare ham at araberne valgte å føre geriljakrig.^{[trenger referanse]}

Lawrence lyktes med å overbevise de forskjellige arabiske ledere om at de måtte stå sammen om de skulle klare å tvinge Det osmanske rike til å sende militære styrker. Ettersom Storbritannia kjempet mot den osmanske armé ved Dardanellene, hadde de britiske militære styrkene alt å vinne på at osmanske styrker ble omdisponert til andre geografiske områder. Som følge av de arabiske geriljagruppenes stadige angrep mot Hijazjernbanen mellom Damaskus og Medina, måtte denne jernbanestrekningen bevoktes av styrker som ellers kunne ha blitt satt inn i strid i Europa.

I 1917 fikk Lawrence den arabiske geriljaen til å gå sammen med krigere fra beduinsammenslutningen Howeitat ledet av Auda ibu Tayi, og innta den strategisk beliggende byen Akaba den 6. juli. Frem til da hadde britene vært overbevist om at byen ikke kunne inntas, ettersom kraftig artilleri forsvarte byen mot angrep fra havet. De arabiske styrkene klarte imidlertid å krysse ørkenen og angripe fra land. Lawrence vendte deretter tilbake til Kairo og meddelte nyheten om Akabas fall til den britiske general Edmund Allenby.

Under Allenbys ledelse kunne de britiske styrkene innta Jerusalem i desember 1917. I 1918 deltok Lawrence sammen med Faisals styrker i angrepet mot Damaskus og ledet de arabiske styrkene da byen ble inntatt den 1. oktober.

Deretter vendte Lawrence tilbake til London der han gikk inn for at Det osmanske rikes arabiske besittelser måtte havne på arabiske hender, slik at arabernes innflytelse over sin fremtid måtte være reell.^{[trenger referanse]} Ved fredskonferansen i Versailles medvirket Lawrence som rådgiver for Faisal. Men stormaktene Storbritannia og Frankrike hadde allerede ved Sykes-Picot-avtalen i hemmelighet delt opp området seg i mellom, noe som ble formelt ordnet gjennom mandatområder besluttet av Folkeforbundet.

Faisal ble imidlertid etterhvert konge av Irak mens hans bror Abdullah ble konge av Jordan. Lawrence var skuffet over hvordan araberne ble behandlet og at de løfter han hadde fått lov til å gi dem aldri ble oppfylt.^{[trenger referanse]}

I 1919 ble Lawrence dosent ved University of Oxford. Samme år hadde Lawrence også begynt å skrive en bok om sine opplevelser i Midtøsten. Tittelen Seven Pillars of Wisdom hadde han fra et vers i Salomos ordspråk 9,1^[16] - det var egentlig en tittel han hadde tenkt seg til et annet bokprosjekt, som det ikke ble noe av^{[trenger referanse]}. Ved hjelp av et stipend fra All Souls College i Oxford fikk han mulighet til å skrive ferdig boken, men den ble ikke utgitt før etter hans død. Julen 1919 hadde han et første utkast klart, men glemte manuskriptet da han skulle byttet tog i Reading. Manuskriptet ble aldri gjenfunnet. Lawrence måtte begynne på nytt, var klar i 1922 og trykket da opp teksten i åtte eksemplar. I 1926 ble en forkortet versjon trykt i på 200 eksemplarer. Dette opplaget kostete ham betydelig mer enn hva han tjente og i 1927 kom en ytterligere forkortet versjon.^{[trenger referanse]}

I 1918 hadde Lawrence truffet en amerikansk journalist, Lowell Thomas, i Jerusalem. Thomas innså at her fantes en interessant historie å fortelle. Thomas konsentrerte seg om Lawrence og kunne dra rundt på turnéer med sitt materiale for å fortelle om Lawrence og opprøret i Arabia. Til å begynne med satte Lawrence pris på oppmerksomheten, men snart ble han brydd av den.^{[trenger referanse]}

I 1921 ble Lawrence kalt til Colonial Office som rådgiver i arabiske saker. I 1922 valgte han imidlertid å frasi seg alle titler og utmerkelser og meldte seg til Royal Air Force under navnet John Hume Ross. Pressen fikk imidlertid snart greie på det, og i januar 1923 forlot Lawrence flyvåpenet og sluttet seg til Royal Tank Corps under navnet T.E. Shaw. Han trivdes imidlertid ikke der, og i august 1925 vendte han tilbake til flyvåpenet. I 1928 ble han stasjonert i Britisk India.

Under sitt navn T.E. Shaw utga Lawrence i 1932 også en prosaoversettelse av Odysséen.

Etter å ha forlatt flyvåpenet i mars 1935 bosatte han seg i Dorset. Han var den 13. mai samme år i en motorsykkelulykke da han kjørte av veien på sin Brough Superior. Han døde av skadene seks dager etter.

Lawrences offentlige profil var dels et resultat av Lowell Thomas' sensasjonspregede rapporter om opprøret, så vel som Lawerences selvbiografi Visdommens sju søyler (Seven Pillars of Wisdom). Mange arabere betrakter ham som en helt, da han sluttet seg til deres kamp for selvstendighet, og mange briter ser ham som en av landets største krigshelter.^{[trenger referanse]}

Gjennom hele sitt liv var Lawrence en profilert og framstående forfatter.^{[trenger referanse]}

En stor del av hans produksjon var i brevform. Han sendte ofte flere brev daglig. Flere samlinger av hans brev har blitt utgitt. Han brevvekslet med mange kjente personer, blant annet George Bernard Shaw, Edward Elgar, Winston Churchill, Robert Graves, Noël Coward, E.M. Forster, Siegfried Sassoon, John Buchan, Augustus John og Henry Williamson. Han møtte Joseph Conrad og ga klarsynte kommentarer om hans verk.^{[trenger referanse]} Mange av brevene han sendte til Shaws hustru Charlotte, er relativt avslørende om hans vesen.^[17]

I sin levetid utga Lawrence tre betydelige tekster. Den mest betydningsfulle var hans redegjørelse for den arabiske oppstanden, Seven Pillars of Wisdom, på norsk Visdommens sju søyler. Han oversatte to verk: Homers Odysseen og The Forest Giant, sistnevnte er en ellers glemt fransk roman. Han fikk direkte utbetaling før den andre oversettelsen, og forhandlet seg fram til et sjenerøst honorar pluss provisjon for den første.^{[trenger referanse]}

Lawrences hovedverk er Visdommens sju søyler, en redegjørelse for hans krigserfaringer. I 1919 hadde han fått et sjuårig forskningsstipend ved All Souls College på Universitetet i Oxford, noe som ga mulighet til å skrive boken. I tillegg til å være memorarer om hans krigserfaringer, inneholder den også essayer om militær strategi, arabisk kultur, geografi og andre emner. Lawrence skrev boken om tre ganger; en gang etter å ha mistet manuskriptet mens han byttet tog på jernbanestasjonen i Reading.

• Seven Pillars of Wisdom (1922), norsk tittel Visdommens sju søyler
• Revolt in the Desert (1922), en forkortet utgave ovennevnte bok, utgitt privat
• The Mint (1955), en fortelling om Lawrences tjenestetid i Royal Air Force, utgitt posthumt.
• Crusader Castles (1936), Lawrences avhandling på Oxford. Utgitt i 1986; førsteutgaven ble utgitt i begrenset utgave i to bind et opplag på 1000 året etter hans død.
• The Odyssey of Homer, Lawrences oversettelse fra gresk
• The Forest Giant av Adrien Le Corbeau, Lawrences oversettelse fra fransk, 1924.
• The Letters of T. E. Lawrence, utvalgt og redigert Malcolm Brown. London, J. M Dent. 1988
• The Letters of T. E. Lawrence, redigert av David Garnett
• T. E. Lawrence. Letters, ved Jeremy Wilson
• Minorities: Good Poems by Small Poets and Small Poems by Good Poets, redigert av Jeremy Wilson, 1971. Lawrences trivielle bok har en innledning av Jeremy Wilson som forklarer hvordan diktene reflekter Lawrences liv og tanker.
• Lawrence In Arabia: War, Deceit, Imperial Folly and the Making of the Modern Middle East, av Scott Anderson, 2013.

• (en) Thomas Edward Lawrence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• telawrence.net: Lawrence's writings online (engelsk)
• Fact file from Lawrence biographer (engelsk)
• The T.E. Lawrence Society (engelsk)
• Lawrence of Arabia: True and false (an Arab view) by Lucy Ladikoff (engelsk) Arkivert 17. desember 2007 hos Wayback Machine.
• Study of Lawrence's attitudes to the Arabs (engelsk)