Julemøtet i 1888

Julemøtet i 1888 (færøysk: Jólafundurin) regnes som starten på den færøyske nasjonal- og selvstendighetsbevegelsen, og slik sett en ny æra i Færøyenes historie. Tiden før møtet regnes til det danske embetsstandsstyret, mens tiden fra møtet og frem til andre verdenskrig er starten for de første selvstendighetspolitikerne, som Jóannes Patursson.

Den 22. desember 1888 stod følgende korte notis i Færøyenes den gang eneste avis, Dimmalætting:

Ein og hvör bjóðast at koma í tinghúsið annan jóladag kl. 3 e.m., har. sum vit atla, at samráðast um at verja Förja mál og Förja siðir.

Oversatt til norsk betyr dette: «Alle og enhver inviteres til Tinghuset (i Tórshavn) annen juledag, kl. 3, hvor vi vil diskutere hvordan færøysk språk og kultur kan beskyttes.» Invitasjonen var underskrevet av ni fremstående færøyinger: Enok Bærentsen, Hans Nicolai Jacobsen, Djóni í Geil, Sámal F. Samuelsen, Rasmus Christoffer Effersøe, Jens Olsen, Júst á Húsum, C.L. Johannesen og Jóannes Patursson.

En stor flokk samlet seg i lagtingshuset denne uværsettermiddagen. Det ble holdt taler, diskutert og sunget færøyske sanger. Størst inntrykk gjorde en nyskrevet sang, diktet for anledningen av den unge Jóannes Patursson, og framført på møtet av lyrikeren R.C. Effersøe, da Patursson var for blyg til å gjøre det selv. Det moralske imparativet, Nå er tiden inne, presenteres allerede fra første linje.

Møtet endte med å vedta en resolusjon på 6 punkter:

1. Færøysk språk skal være tillatt som undervisnings­språk i skolen, så snart tilstrekkelig mange færøyske skolebøker er laget.
2. I histo­rieundervisningen skal vekten legges på Færøyenes historie.
3. Dansk utenatlæring i kristendomskunnskap skal avskaffes, i stedet skal det leste gjengis på færøysk.
4. Det skal være tillatt for prestene å bruke færøysk språk i og utenfor kirken.
5. Fær­øysk språk skal innføres i alle offentlige forhold.
6. Det siste punkt går ut på å arbeide for å etablere en færøysk folkehøgskole.

Det dårlige været hindret mange i å reise til møtet i Tórshavn fra fjerne bygder. Derfor ble det innkalt til et nytt møte 6. januar 1889 hvor Føringafelag (Færøyingenes forening) – ble stiftet med følgende prinsipprogram:

1. At det færøyske språket skal gjenvinne sin ære og verdighet
2. At færøyinger må holde sammen og utvikle seg på alle områder, slik at de kan klare seg selv.

Den fantes allerede fra 1881 en forening i København, Føroyingafelag (Den Fær­øske Forening).

Detaljer fra møtet har senere blitt gjengitt på tre frimerker utstedt av Postverk Føroya i 1988: Notisen i Dimmalætting (3 kr.) og det første av nitten vers i Jóannes Paturssons kampdikt, «Nú er tann stundin» (12 kr.). Det siste frimerket viser ett av mange folkemøter som ble arrangert utendørs om sommeren, gjerne på naturskjønne steder, gjengitt av William Heinesen (3,20 kr.). Alle frimerkene har portretter av tre av innbyderne nederst.

• Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. 
• Skarði, Jóhannes av (1980). Jólafundurin 1888 og eitt sindur um høvuðsmenninar í Føroyingafelag í Føroyum (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. 

Nú er tann stundin – originaltekst fra Wikikilden

• Postverk Føroya kilde for artikkelen