Johann Baptist Rudolph Kutschker
| Johann Baptist Rudolph Kutschker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. apr. 1810[1][2][3] Zátor | ||
| Død | 27. jan. 1881[1][2][3][4] (70 år) Wien[5][6][4] | ||
| Beskjeftigelse | Pedagog, universitetslærer, katolsk prest (1833–), teolog, politiker, katolsk biskop (1862–), forkynner | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Univerzita Palackého v Olomouci Frintaneum | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Cisleithania | ||
| Gravlagt | Stefansdomen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Johann Baptist Rudolph Kutschker (født 11. april 1810 i Wiese i Østerriksk Schlesien - senere Loucky - nær Seifersdorf i Mähren, død 27. januar 1881 i Wien) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var fyrsterkebiskop av Wien 1876–1881.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han studerte humaniora og filosofi ved universitetet i Olmütz, og så videre ved Frintaneum i Wien der han tok doktorgraden i teologi; dens tema var blandede ekteskap, det vil si ekteskap mellom katolikk og døpt ikke-katolikk.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet 21. april 1833 som prest for Olmütz, og var der professor i moralteologi i sytten år. Som fyrsterkebiskop Rauschers fortrolige medarbeider hadde han vesentlig andel i tilkomsten og utformingen av konkordatet av 1855. Så fikk han forskjellige høyere embeder i perioden 1857-1876 i Wien. Johann Rudolf Kutschker var en anerkjent moralteolog og kjenner av kanonisk rett.
Biskop, erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Kutschker ble valgt til titulærbiskop av Carrhae og til hjelpebiskop i erkebispedømmet Wien 7. april 1862. Den 11. mai 1862 ble han ordinert til biskop av Wiens fyrsterkebiskop Joseph Othmar von Rauscher; medkonsekratorer var Anton Ernst von Schaffgotsch, biskop av Brünn og Ignaz Feigerle, biskop av Sankt Pölten.
Han ble promovert til fyrsterkebiskop av Wien 15. april 1876.
Han inntok en mellomstilling mellom konservative og liberale. Hans støtte av det liberale Verfassungspartei i Herrenhaus ble heftig kritisert. Men hans mildt liberale holdning hadde den fordel at den kan å bidratt til at den såkalte Kulturkampf ble relativt mild i Østerrike, men det i de tyske bispedømmer, som for eksempel i erkebispedømmet Köln, utbrøt store konflikter.[7]
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble kreert til kardinalprest den 22. juni 1877 av pave Pius IX; og ble tildelt som tittelkirke den romerske kirke Sant'Eusebio.
Han deltok på konklavet 1878 som valgte pave Leo XIII.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Die gemischten Ehen vom katholisch-kirchlichen Standpunkte betrachtet. Wien 1837, 3. Aufl. 1847
- Die Lehre vom Schadenersatze oder von der Restitution nach dem Vorgange der Theologen mit Rücksicht auf die kirchliche und staatliche Gesetzgebung. Olmütz 1851
- Das Eherecht der katholischen Kirche nach seiner Theorie und Praxis. Mit besonderer Berücksichtigung der in Oesterreich zu Recht bestehenden Gesetze. 5 Bände, 1856–1859
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1943
- Kardinal Giovanni Battista Caprara Montecuccoli (1733-1810) *1766
- Biskop Dionys von Rost (1716-1793) *1777
- Biskop Karl Franz von Lodron (1878-1828) *1792
- Biskop Bernhard Galura (1764-1856) *1820
- Biskop Johann Nepomuk von Tschiderer zu Gleitheim (1777-1860) *1832
- Kardinal Friedrich Johann Joseph Cölestin von Schwarzenberg (1809-1885) *1836
- Kardinal Joseph Othmar von Rauscher (1809-1885) *1836
- Kardinal Johann Baptist Rudolph Kutschker (1809-1885) *1836[8]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Constantin von Wurzbach: «Kutschker, Johann Baptist.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 13. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1865, s. 432–434 (Innscanning).
- (de) Johann Friedrich von Schulte: «Kutschker, Johann Baptist». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 51, Duncker & Humblot, Leipzig 1906, s. 458–460.
- Franz Loidl: «Johann Baptist Rudolph Kutschker». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 4, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1969, s. 376 f. (Direkte lenker: s. 376, s. 377)
- Ernst Tomek: Kirchengeschichte Österreichs. Tyrolia, Innsbruck – Wien – München 1935–1959.
- Josef Wodka: Kirche in Österreich. Wegweiser durch ihre Geschichte. Herder, Wien 1959.
- (de) Franz Loidl: «Kutschker, Johann Rudolf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 348 (digitalisering).
- Franz Loidl: Geschichte des Erzbistums Wien. Herold, Wien 1983, ISBN 3-7008-0223-4.
- (de) Karl Schwarz: «Johann Baptist Rudolph Kutschker» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 4, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-038-7, sp. 840–842.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016928568, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kutschker, Johann Baptist (ADB)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Josef Wodka, Kirche in Österreich. Wien 1959, s. 360
- ^ catholic-hierarchy.org kuts, lest 20. januar 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Johann Baptist Rudolf Kutschker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church