Fyrsten

Fyrsten
Omslagsbildet på 1550-utgaven
orig. Il Principe
Forfatter(e)		Niccolò Machiavelli
Språk		Italiensk
Tilblivelse		1513 (Julian)
Sjanger		Politisk teori
Utgitt		1532 (julian)
Originalutgave		1532
Norsk utgave		Fyrsten
Forlag		Cappelen
Oversetter(e)		Jon Bingen
Fyrsten på Commons

Fyrsten (Il Principe) er en bok skrevet av Niccolò Machiavelli (1469–1527), som levde i den norditalienske bystaten Firenze under renessansen. Boken ble skrevet rundt 1513, men ikke utgitt før 1532, fem år etter Machiavellis død.

Machiavelli var samtidig med flere store renessansekunstnere som Botticelli, Rafael, Michelangelo og Leonardo da Vinci. Machiavelli var en sentral skikkelse i Firenze, og virket i perioder som politisk rådgiver for byens leder. Hans samtid var preget av et politisk og menneskelig drama, strukturer som bystatene sto for fall, og stadige kriger så ut til aldri å ville ta slutt. Mot denne bakgrunn utviklet Machiavelli verket Fyrsten.

Machiavellis hensikter med Fyrsten var dobbel. På overflaten og tilsynelatende var det et verk i fyrstespeilers tradisjon, for å forklare hvordan en leder kan gjenopprette en tilstand av sivilisert orden gjennom bruk av alle nødvendige midler. Han skriver at fysisk vold er all makts opphav, og at alle statsgrunnleggere bare har ett middel, nemlig vold. Uttrykket om at målet helliger midlene kan belyses fra debatten omkring Fyrsten. Grunnen til at det er slik, mener boken, er fordi menneskenaturen er korrumpert og i elendig forfatning, og at samfunnet trenger en sterk leder for å skape orden. Men for at en fyrste, eller makthaver skal kunne utøve legitim vold, er det en forutsetning at denne utøves i statens interesser, aldri personlig interesse. Machiavelli skiller således skarpt mellom den personlige moral, som må være upåklagelig, og den offentlige moral hvor handlingene er legitime når de tjener statens, eller fellesskapets interesser.

Boken ble skrevet som en praktisk veiledning for herskere, spesielt tilegnet Lorenzo de'Medici, fyrsten av Firenze, og bærer preg av å være en analyse av politiske prosesser. Machiavelli sier at han har som mål å diskutere tingene slik de virkelig er, og ikke nøye seg med å diskutere idealer. Han mener det ikke børe være noen sammenheng mellom politikk og etiske prinsipper. Dette gjør at han regnes som realpolitikkens far.

Men Machiavellis egentlige hensikt med verket var ikke så åpenbar. Machiavelli var republikaner - han mente at det beste for de italienske bystater ikke var fyrsteveldet, men den republikanske styreform. Dette fremkommer ikke i boken. Men enkelte av hans sentrale råd til fyrsten av Firenze er egnet til å fremme det republikanske mål.

• Han fraråder frikostighet og tilråder bedrag for å sikre folkets støtte. Men samtidig er Machiavelli klar over at et tidligere pro-republikansk kuppforsøk slo feil på grunn av befolkningens passivitet - noe som skyldtes fyrstens frikostighet.
• Han går inn for at befolkningen bevæpnes, selv om han vet at florentinerne er klart pro-demokratiske og klart misfornøyd med fyrstesystemet.
• Han oppfordret fyrsten å bosette seg i den by han erobrer. Dette var i strid med Medicis vanlige politikk om å residere utenfor byen. Bor man inne i byen, er faren for å bli styrtet av opprørere eller en borgermilitia større.

• Fyrsten utgitt i bokserien Bokklubbens Kulturbibliotek 1999, med innledning av Bjørn Qviller, oversatt fra italiensk av Jon Bingen ISBN 82-525-3728-6
• Trond Berg Eriksen Machiavelli : reven i hønsegården Universitetsforlaget 2006 ISBN 8215010725
• Discorsi; Om fyrster utgitt av Vidarforlaget 2013, med innlednig og oversettelse av Jon Bingen ISBN 9788279901075

• Fyrsten på bokhylla.no
• Il Principe [MetaLibri Digital Library]
• Il Principe (HTML e-book)