Georges Oltramare
| Georges Oltramare | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. apr. 1896[1] Genève | ||
| Død | 16. aug. 1960[1] (64 år) Genève[2] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, dramatiker | ||
| Utdannet ved | Université de Genève (1917–1919) (studieretning: juss)[2] | ||
| Far | Paul Oltramare[2] | ||
| Søsken | André Oltramare[2] | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Petit-Saconnex Cemetery | ||
| Medlem av | National Union | ||
| Utmerkelser | Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1936) | ||
Georges Oltramare (født 17. april 1896 i Genève, død 16. august 1960 i Paris, Frankrike) var en sveitsisk forfatter og politiker med fascistiske synspunkter som samarbeidet med det nasjonalsosialistiske Tyskland.
Oltramare studerte rettsvitenskap og juss ved universitetet i Genève, derfra ble han uteksaminert i 1919. Oltramare var en kjent forfatter og han ble tildelt Foundation Schiller-prisen for hans roman Don Juan ou la Solitude fra 1927, og han skrev for en rekke politisk høyrevridde tidsskrifter, spesielt avisen Le Pilori, som spesialiserte seg på anti-semittisme. Oltramare viste et direkte engasjement i sveitsisk politikk på begynnelsen av 1930-tallet da han etablerte Order Politique Nationale, og slo denne organisasjonen med Union de Défense Economique for å danne Union Nationale, et år senere. Denne fascistiske bevegelsen, som skulle representere den franske befolkning i Sveits, fikk liten støtte blant befolkningen, selv om Oltramare ble invitert til å delta under den anti-kommunistiske Entente Nationale Genevoise sammen med flere andre sveitsiske konservative partier i 1936.
Oltramare var leder for Union Nationale frem til 1940 da han forlot Sveits for å bosette seg i Frankrike som da var okkupert av TYskland. Under pseudonymet Charles Dieudonné skrev Oltramare propaganda og støtte til tyskerne og han ble utnevnt til direktør for La France au Travail, en tysk-finansiert avis rettet mot å konvertere landets fagorganiserte og tidligere kommunister til å tjene tyskernes sak. Oltramare skrev også for magasiner som L'Appel og Revivre, samt at han deltok under sendinger på Radio Paris. Oltramare selv overlevde et attentatforsøk ved Champs-Élysées i Paris.
Oltramare forlot Frankrike i august 1944 til fordel for byen Sigmaringen i den tyske delstaten Baden-Württemberg, etter hvert returnerte han til Sveits i april 1945. Oltramare ble arrestert for å ha kompromittert Sveits sin uavhengighet under den andre verdenskrig og han tilbrakte derfor de neste årene inn og ut av varetekt før han endelig ble løslatt i 1952. Oltramare fortsatte å bo vekselvis i Spania og i Egypt, hvor han for en kortere periode arbeidet innenfor propaganda-apparatet til Gamal Abdel Nasser og hans regime. Oltramare returnerte senere til Sveits hvor han gjenopplivet avisen Le Pilori.
Oltramare døde av naturlige årsaker i Genève i august 1960 da han var 64 år gammel. Han ble gravlagt på kirkegården til Petit-Saconnex i Genève ved siden av foreldrene og broren Albert (1884-1947), en klassisk filolog og sosialistisk politiker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mauro Cerutti: Oltramare, Georges. I Wolfgang Benz (red.): Handbuch des Antisemitismus: Judenfeindschaft in Geschichte und Gegenwart. Bind 2/1, A–K. De Gruyter, Berlin 2009, s. 498–499.
- Jean-Noël Cuénod: De l'assassinat de Sissi à l'acquittement de Mikhaïlov: un siècle de procès à Genève. Genève 1999.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Michael Gautier: «Oltramare, Georges» i Historisches Lexikon der Schweiz