Fylkesråd

Fylkesråd, også omtalt som fylkesregjering, er i norsk fylkespolitikk det politisk utøvende organet i fylkeskommuner som styres etter prinsippet om parlamentarisme. Fylkesrådet tilsvarer regjeringen i nasjonal politikk og byrådet i kommuner med byparlamentarisme.

Fylkeskommunal parlamentarisme med fylkesråd er hjemlet i kommunelovens kapittel tre.^[1] Fylkesrådet velges av fylkestinget og står ansvarlig overfor dette (lovens paragraf 19). Det ledes av en fylkesrådsleder. Ved lovendring i 2012 ble det også åpnet for at fylkestinget kunne velge den såkalte utpekingsmetoden. Da peker fylkesordføreren ut en kandidat til vervet som fylkesrådsleder, og denne står fritt til å velge sitt kollegium. Det forutsettes at kandidaten som utpekes, er den som kan samle størst støtte i fylkestinget (lovens paragraf 19a). Fylkesrådet har øverste ansvar for fylkeskommunens virksomhet og administrasjon.

Muligheten for å innføre parlamentarisme i fylkeskommunene ble innført i 1993.^[2] Parlamentarisme og fylkesråd ble innført i Nordland i 1999^[3] og i Hedmark,^[4] Nord-Trøndelag,^[5] og Troms^[6] i 2003. Viken fikk også fylkesråd da det ble opprettet i 2020.^[7] Oslo byråd er formelt både et kommuneråd og et fylkesråd ettersom Oslo er både kommune og fylke.

Betegnelsen fylkesråd benyttes også på det enkelte medlem av et fylkesråd. Organet betegnes i grammatisk nøytrum som et fylkesråd, mens en person som er medlem av fylkesrådet betegnes som en fylkesråd (tilsvarende bruken av ordene statsråd og byråd).

• Byråd

• Ole Inge Gjerald og Oddbjørn Bukve: Parlamentarisme som styringsform på regionalt nivå – frå konsensusstyre til majoritetsstyre, VF-rapport 4/2007, Vestlandsforsking