Hopp til innhold

E.M. Forster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «E. M. Forster»)
E.M. Forster
FødtEdward Morgan Forster
1. jan. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død7. juni 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Coventry
BeskjeftigelseSkribent,[5] romanforfatter,[6] manusforfatter, litteraturkritiker, biograf, science fiction-forfatter, librettist, essayist[6]
Utdannet vedTonbridge School
King's College (1897–1901) (studieretning: klassisk)[7]
FarEdward Morgan Llewellyn Forster[8][9]
MorAlice Clara Whichelo[8]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtCanley Garden Cemetery and Crematorium[10]
SpråkEngelsk[11][12]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste
UtmerkelserJames Tait Black Memorial Prize (1924)
Prometheus Award - Hall of Fame
Benson Medal (1937)
Æresdoktor Leiden universitet (1954)[13]
PeriodeBloomsbury-gruppen
SjangerRealisme
Debuterte1901
Aktive år1901–
Viktige verkHowards End, Et rom med utsikt, Maurice, Where Angels Fear to Tread, The Longest Journey, En reise til India
IMDbIMDb
Signatur
E.M. Forsters signatur
E.M. Forster på Commons

Edward Morgan Forster (1879–1970) var en britisk romanforfatter, novellist, essayist og librettist.

Av romanene Forster fikk utgitt i sin levetid er de mest kjente Et rom med utsikt (1908), Tilbake til Howards End (1910) og En reise til India (1924). Forsters romaner utmerker seg med ironisk brodd og velutviklede plots. Tematisk kretser de om klasseforskjeller og hykleri i Storbritannia tidlig på 1900-tallet.

Han ble nominert til Nobelprisen i litteratur nitten ganger, fordelt på fjorten ulike år.[14]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Forster var den eneste sønnen til arkitekten Edward Morgan Llewellyn Forster og Alice Clara Whichelo. Faren døde i 1880, og Forster ble store deler av livet dominert av moren og kvinnelige slektninger. I ung alder arvet han en formue som var tilstrekkelig stor til at han ble økonomisk uavhengig.

På Tonbridge School led Forster alvorlig under klassekameratenes mobbing. Fra 1897 til 1901 studerte han ved University of Cambridges King’s College der han ble medlem av den elitepregede diskusjonsgruppa Cambridge Apostles. Senere gikk enkelte av medlemmene, eksempelvis Roger Fry, John Maynard Keynes, Lytton Strachey og Leonard Woolf, inn i en krets innflytelsesrike britiske forfattere og intellektuelle som gikk under navnet Bloomsbury Group. Forster var tidvis med i gruppa i 1920- og 1930-årene.

Etter at han var uteksaminert, begav Forster og moren seg ut på en utstrakt reise til Italia og Hellas. Vel tilbake i England igjen skrev han essays og noveller for det liberale tidsskriftet Independent Review. I 1905 kom den første romanen, Where Angels Fear To Tread. De påfølgende årene holdt han forelesninger over italiensk kunst og historie ved Cambridge Local Lectures Board. Romanene The Longest Journey kom i 1907, etterfulgt av Et rom med utsikt (1908) som delvis trekker på Forsters minner og observasjoner fra hans lange reise til Italia.

I romanen Tilbake til Howards End (1910) behandlet Forster temaer som penger, samfunn og kultur. Neste prosjekt var romanen Maurice, der han tok for seg det tabubelagte temaet homoseksualitet. Han skrev boka i årene 1913/1914 og reviderte den flere ganger, men den ble først utgitt posthumt i 1971. I Forsters levetid var det ikke offentlig kjent at han var homofil, og boka var kontroversiell da den ble utgitt.

I årene 1912/1913 var Forster i India og arbeidet deretter for National Gallery i London. Han skrev på denne tida noveller som han gav ut i The Celestial Omnibus (1914). Etter utbruddet av første verdenskrig gikk han som militærnekter inn i britisk Røde Kors og tjenestegjorde i Alexandria i Egypt. I 1921 vendte han tilbake til India for å arbeide som privatsekretær for Tukojirao III, maharajaen av Dewas. Forsters siste roman, mesterverket En reise til India (1924), er en skildring av India under britisk kolonistyre.

I årene etter skrev Forster to biografier, Goldsworthy Lowes Dickenson (1934) og Marianne Thornton (1956). Essaysamlingene Abinger Harvest og Two Cheers for Democracy kom ut i 1936 og 1951, og i 1953 kom The Hill of Devi, en kommentert beretning om hans observasjoner i India i årene 1912–1913 og i 1921. Novellesamlingen The Life to Come består hovedsakelig av homoseksuell tematikk og ble utgitt posthumt i 1972.

Forster skrev kritikk og essays for en lang rekke magasiner og var medlem av PEN. I 1934 ble han den første presidenten i National Council for Civil Liberties og i 1945 æresmedlem av King's College, der han bodde fram til sin død.

Som overbevist demokrat avviste Forster i 1949 å la seg slå til ridder. I 1953 ble han utnevnt til Companion of Honour, i 1958 ble han valgt inn i American Academy of Arts and Sciences og i 1969 aksepterte han Order of Merit.

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Forsters første roman, Where Angels fear to tread, ble møtt med begeistret omtale,[15] det samme ble de påfølgende bøkene. Manchester Guardian beskrev Howards End som en roman av høy kvalitet, preget av en nærmest feminin sansevarhet, åndfull og gjennomborende.[16]

I et essay i samlingen Poets and Storytellers (1949), bemerket David Cecil Forsters originale moralske visjon, foruten at verkene «pulserte av intelligens og sensibilitet».[17] Enkelte kritikere regner Forster som en av de største engelske romanforfatterne på 1900-tallet.[18][19]

Med Lionel Trillings E. M. Forster: A Study ble det skapt interesse og anerkjennelse for Forster i USA. Åpningsetningen er:

«For meg er E. M. Forster den eneste nålevende romanforfatter som kan leses om igjen og om igjen, og som etter hver lesing gir en opplevelse få andre forfattere kan tilby oss etter at vi leste våre første romaner: følelsen av å ha lært noe.» [20][21]

Studier av Forsters litteratur befordres av International E. M. Forster Society som ble etablert i 2010.[22]

Verk

[rediger | rediger kilde]
Romaner
Noveller
  • The Celestial Omnibus (1911)
  • The Eternal Moment and other stories (1928)
  • Collected Short Stories (1947)
  • The Life to Come and other stories (1972) (posthum)
Sceneverk og pageants
  • Abinger Pageant (1934)
  • England's Pleasant Land (1940)
Filmmanus
  • A Diary for Timothy (1945)
Libretto
Essaysamlinger
  • Abinger Harvest (1936)
  • Two Cheers for Democracy (1951)
  • The Prince's Tale and Other Uncollected Writings (1998)
Litteraturkritikk
Biografi
  • Goldsworthy Lowes Dickinson (1934)
  • Marianne Thornton, A Domestic Biography (1956)
Reiseberetninger
  • Alexandria: A History and Guide (1922)
  • Pharos and Pharillon (A Novelist's Sketchbook of Alexandria Through the Ages) (1923)
  • The Hill of Devi (1953)
Diverse
  • Selected Letters (1983–85)
  • Commonplace Book (faksimile red. 1978; redigert av Philip Gardner, 1985)
  • Locked Diary (2007) (for King's College, Cambridge)
  • Arctic Summer (fragment skrevet rundt 1912–13, posthumt 2003)

Filmatiseringer av Forsters verk

[rediger | rediger kilde]

En reise til India, film (1984) - regissert av David Lean med Judy Davis, Peggy Ashcroft, James Fox og Alec Guinness i hovedrollene

Et rom med utsikt, film (1985) - regissert av James Ivory med Helena Bonham Carter, Maggie Smith, Judi Dench og Daniel Day-Lewis i hovedrollene

Maurice, film (1987) - regissert av James Ivory med James Wilby, Hugh Grant og Rupert Graves i hovedrollene

Where Angels Fear to Tread, film (1991) - regissert av Charles Sturridge med Helena Bonham Carter, Judy Davis, Rupert Graves og Helen Mirren i hovedrollene

Tilbake til Howards End, film (1992) - regissert av James Ivory med Emma Thompson, Anthony Hopkins, Helena Bonham Carter, Vanessa Redgrave og Samuel West i hovedrollene

Howards End, TV-serie (2017) - regissert av Hettie MacDonald med Hayley Atwell, Matthew MacFayden, Philippa Coulthard og Julia Ormond i hovedrollene

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • John Arlott o.a. (red.): Aspects of E. M. Forster. Essays and recollections written for his 90th birthday January 1, 1969. Arnold Books, London 1969.
  • Richard Canning: Brief lives. E. M. Forster. Hesperus Press, London 2009, ISBN 978-1-84391-916-2.
  • G. K. Das (red.): E. M. Forster. A human exploration. Centenary essays. Macmillan, London 1979, ISBN 0-333-25775-8.
  • Earl G. Ingersoll: Filming Forster. The challenges in adapting E. M. Forster's novels for the screen. University Press, Madison, N.J. 2012, ISBN 978-1-61147-517-3.
  • Wendy Moffat: E. M. Moffat. A new Life. Bloomsbury Publ., London 2011, ISBN 978-1-4088-0961-7.

Referanser og noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som E.M. Forster, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/E-M-Forster, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Edward Morgan Forster, Munzinger IBA 00000005839, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 108083, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://cs.isabart.org/person/108083; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 108083.
  6. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 33208, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  7. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33208[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave-ID 8894688[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11903151r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11903151r.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16146531, Wikidata Q16744133 
  13. ^ www.universiteitleiden.nl[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Edward M Forster». Nomination Database. Nobel Media. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 29. september 2016. 
  15. ^ P. Gardner (red.): E. M. Forster: the critical heritage (1973)
  16. ^ 26. februar 1910: "a novel of high quality written with what appears to be a feminine brilliance of perception.... witty and penetrating."
  17. ^ "pulsing with intelligence and sensibility"
  18. ^ "E. M. Forster is one of the greatest English novelists of the twentieth century".
  19. ^ Nicola Beauman, Oxford Dictionary of National Biography
  20. ^ «E. M. Forster is for me the only living novelist who can be read again and again and who, after each reading, gives me what few writers can give us after our first days of novel-reading, the sensation of having learned something»
  21. ^ Lionel Trilling: E. M. Forster: A Study, Norfolk: New Directions. (1943)
  22. ^ International E. M. Forster Society.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=E.M._Forster&oldid=23435586»