Det pavelige diplomatakademi

Det pavelige diplomatakademi (latin: Pontificia Ecclesiastica Academia; italiensk: Pontificia Accademia Ecclesiastica PEA) er et pavelig kollegium i Roma.

Det nåværende akademi ble opprettet i 1701 som Accademia dei Nobili Ecclesiastici av abbed Peter Garagni (i samarbeide med oratorianerpresten Sebastiano Valfrè fra Torino) og approbert av pave Klemens XI som lærested for den diplomatiske utdannelse av geistlige fra katoliske adelsslekter.^[1] I 1850 innordnet pave Pius IX akademiet under Statssekretariatet i Kirkestaten.

Akademie har siden 1706 hatt sitt sete i Palazzo Severoli ved Piazza della Minerva i Roma.

Den øverste ledelse av diplomatakademiet påhviler den som til enhver tid er Pavestolens kardinalstatssekretær; president - rektor - er en diplomatisk erfaren kurieerkebiskop.

Årlig opptas det rundt 30 geistlige som studenter ved diplomatakademiet. Forutsetninger er at de er inkardinerte som sekularprester i et bispedømme, og ikke er eldre enn 35 år. Studentene gjennomgår en utdannelse på to eller tre år til doktorgrad i kanonisk rett ved et av de pavelige universiteter i Roma, og undervises parallelt den særlige kirkelige diplomatutdannelse. Om lag et tredjedel består, og opptas i det pavelige diplomatis tjeneste.^[2]

Som Vatikan-diplomater forestår de fra nuntiaturene Den hellige Stols diplomatiske relasjoner med rundt 188 stater. Pavestolens diplomater har bakgrunn fra mange land. Det har også studert skandinaver ved akademiet, to norske og én finsk.

Diplomatene som vanligvis får karrierer dels i utentjeneste i de pavelige nuntiaturer, dels ved Statssekreteriatet i Vatikanet, undervises i de følgende fag:

• Diplomati
• Politisk økonomi
• Internasjonal rett
• Historie
• Språk

Akademiet har blant sine studenter hatt de følgende som ble paver:

• Klemens XIII (opptak i 1714) ;
• Leo XII (opptak i 1783) ;
• Leo XIII (opptak i 1832) ;
• Benedikt XV (opptak i 1879) ;
• Paul VI (opptak i 1921).

Noen personer som skulle få særlig ledende verv i den romerske kurie:

• Ercole Consalvi, statssekretær for pave Pius VII (opptak i 1776) ;
• Mariano Rampolla del Tindaro, statssekretær for Leo XIII (opptak i 1867) ;
• Rafael Merry del Val, statssekretær for Pius X (opptak i 1885), og som også ble akademiets rektor ;
• Luigi Maglione, statssekretær for Pius XII (opptak i 1905) ;
• Giovanni Benelli, substitutt for statssekretæren for Paul VI (opptak i 1943) ;
• Agostino Casaroli, statssekretær for Johannes Paul II (opptak i 1937) ;
• Angelo Sodano, statssekretær for Johannes Paul II og Benedikt XVI (opptak i 1959).

Den romerske kanonist og adelsmann som skulle spille en meget viktig rolle i det 20. århundre i det pavelige diplomati og som kardinalstatssekretær, Eugenio Pacelli, som ble valgt til pave (Pius XII), var ikke student ved akademiet. Derimot underviste han der.

Et lite antall av de nåværende (2010-tallet) pavelige diplomater har ikke fulgt denne formelle diplomatutdannelse ved akademiet, Blant den er Edmond Y. Farhat, Michael Louis Fitzgerald, Achille Glorieux, Silvano Maria Tomasi, Charles John Brown, Aldo Giordano, Paul-Mounged El-Hachem, Michael A. Blume og Alfred Xuereb.

• Vatikanets nettsider
• Akademiets historie
• Ernst von Weizsäcker: Der Geist besiegt den Degen. Ist Diplomatie noch ein Beruf? I: Die Zeit, 28. juni 1951 (online, zeit.de) – zum 250-jährigen Bestehen