Crannóg

Crannóg er et historisk og arkeologisk begrep som kom i bruk mellom 1850–1855 for å beskrive en type forhistoriske hus i først og fremst Skottland som kan karakteriseres som plattformbosetning. En crannóg lå på en øy eller en kunstig øy med en spissformet bolig av tre på en plattformen som sto på påler i en innsjø. Med unntak av et enkelt tilfelle i Wales er crannóger kun funnet i Irland og Skottland. Navnet crannóg er avledet fra irsk-gælisk crannóg = trestruktur, påle, tilsvarende fra mellomirsk crannóc, igjen fra gammelirsk crann, tre.^[1]

Valget med en øy eller kunstig øy som hjem kan ha hatt forsvarsmessige hensikt og på grunn av tilgjengeligheten av fiske nært ved. Crannógen kunne bli nådd fra den nærmeste bredden ved hjelp av en gangbru av tre reist på påler eller som steinsetting. Et eksempel på en rekonstruert crannóg finnes ved Scottish Crannóg Centre ved Loch Tay i Perthshire.

Den eldste bosetning som meningsfylt kan karakteriseres som crannóg er funnet på den lille øya Eilean Domhnuill i innsjøen Loch Olabhat på North Uist, Ytre Hebridene, datert til mellom 3200 og 2800 f.Kr. i neolittisk tid. De fleste crannóger synes dog å ble reist i løpet av den sene bronsealder, inn i jernalderen og fram til tidlig middelalder. I samme tidsperiode ble det også reist broch (rundhus), dun (bygdeborg) og store rundhus.

Mange crannóger ble funnet og utgravd på slutten av 1800-tallet da mange skotske innsjøer ble drenert for å skaffe jord til landbruket. De organiske materialet som ble benyttet for å bygge crannógene som normalt ville ha gått i forråtnelse hadde blitt bevart i de vasstrukne forholdene. I nyere tid har man undersøkt rester fra crannóger i Oakbank i Loch Tay under vann og avdekket biter og rester korn, nøtter, etterlatenskaper fra husdyr og insekter, alt som har bidratt til rekonstruere jernalderens dagligliv og omgivelser. Denne undersøkelsen viste at Oakbank var hjem for et lite samfunn av bønder som gjetet flokkdyr, dyrket marken og høstet avlingeer, og samlet ville planter som mat fra de fruktbare skråningene rundt innsjøen^[2]

Den høyeste tettheten av crannóger (i Skottland) er funnet i flere innsjøer innenfor regionen Dumfries and Galloway, skjønt mange har også blitt funnet på det skotske høylandet. I området Grampian og dets høyland ble en velkjent crannóg bygget av klanen Burnett av Leys, en familie som flyttet derfra til den nærliggende festningen Crathes Castle fra 1500-tallet.

En crannóg datert til rundt 500 f.Kr. står fortsatt i en innsjø i Loughbrickland i nærheten av Banbridge, County Down i Irland.

Rekonstruerte crannóger finnes i Craggaunowen på Irland; Irish National Heritage Park i Wexford, Irland; og på Loch Tay i Skottland.

Konstruksjonen av den forhistoriske crannóg begynte på en liten øy eller på en grunne (grunt sted) som var lokalisert innenfor en innsjø eller sump. Denne hevingen ble sirklet inn av påler av eik som var spisset med økser og banket ned i bunnen og således dannet en inngjerding på rundt 60 meter i diameter. Pålene ble deretter festet sammen ved flettete kvister og tau. Overflaten ble så bygget, først med trestokker, deretter med kvistverk og stein, leire, og torv og annen materiale fra stedet. Ved sentrum ble ett stor ildsted bygget av store, flate steiner og en bolig av tre ble reist rundt dette. Noen ganger ble flere hjem bygget sammen til en enkel crannóg.

Denne forhistoriske befestningen ble benyttet av en enkelt familie eller stamme, og tilgang ble gjort via en uthulet kano. Imidlertid ble mange knyttet til innsjøens bredde ved hjelp av en gangveg av tre eller steiner, stundom liggende rett under vannflaten og således skjule dem fra potensielle fiender. De kan også være at man søkte beskyttelser for ville dyr som ulver og bjørner. Teorien om forsvar er ikke tilfredsstillende alene da en husgruppe på landejorden lett kunne ha reist en palisade som ga bedre beskyttelse med mindre anstrengelser. Antagelig er tilgangen til vann og til fiske en bedre grunn.

• Burnett, George (1901): in J. Allardyce (red): The Family of Burnett of Leys. Aberdeen: New Spalding Club.
• Armit, Ian (2005): Celtic Scotland. Batsford / Histoic Scotland.
• Armit, Ian (2000): Scotland's Hidden History. Tempus Publishing, Limited. ISBN 0-7524-1400-3.
• Armit, Ian (1996): The Archaeology of Skye and the Western Isles. Edinburgh University Press. ISBN 0-7486-0640-8.
• Dixon, Nicholas (2004): The Crannogs of Scotland: An underwater archaeology. Tempus Publishing, Limited. ISBN 0-7524-3151-X.
• Morrison, I. (1985): Landscape with Lake Dwellings. Edinburgh University Press
• Crone, A. (2000): The History of a Scottish Lowland Crannog: excavations at Buiston AOC/STAR Monograph 4, Edinburgh
• Cavers, M.G. & Henderson, J.C. (2005): Underwater Excavation at Ederline Crannog, Loch Awe, Argyll, Scotland. International Journal of Nautical Archaeology, vol.34.2, sidene 278-294
• O'Sullivan, A. (1998): The Archaeology of Lake Settlement in Ireland Discovery Programme, Dublin
• Fredengren C. (2002): Crannogs Wordwell, Bray

• The Scottish Crannog Centre Rekonstruksjonen av en crannóg.
• Illustrasjon av en crannóg Arkivert 21. juni 2012 hos Wayback Machine. som viser et angrep i Monaghan, Irland på 1500-tallet.
• Channel 4 Time Team on Crannogs The Channel 4 Time Team: om crannóger.
• Channel 4 Time Team at Loch Migdale The Channel 4 Time Team: utgravninger ved Loch Migdale i januar 2004.
• Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland Arkivert 4. desember 2008 hos Wayback Machine. En søkbar database om arkeologiske steder i Skottland, blant annet crannóg (krever gratis registrering).