Hopp til innhold

Clemente Micara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clemente Micara
Født24. des. 1879[1][2]Rediger på Wikidata
Frascati
Død11. mars 1965[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1902–), katolsk biskop (1920–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1946–)
  • katolsk erkebiskop (1920–)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1960–1961)
  • titulær erkebiskop (1920–)
  • Apostolic Nuncio to Czechoslovakia (1920–)
  • apostolic nuncio to Belgium (1923–1946)
  • Cardinal Vicar Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Gregoriana
Det pavelige lateranuniversitet
Pontifical Roman Seminary
NasjonalitetItalia (1946–1965)
Kongedømmet Italia (1879–1946)
GravlagtSanta Maria sopra Minerva
UtmerkelserStorkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Våpenskjold
Clemente Micaras våpenskjold
Clemente Micara på Commons

Clemente Micara (1879–1965) var en italiensk katolsk kardinal, med bakgrunn i det pavelige diplomati.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Som seminarist i Roma ved Almo Collegio Capranica studerte Micara ved blant annet Gregoriana, Lateranuniversitetet og Det pavelige diplomatakademi, og ble presteviet den 20. september 1902.

I 1904 ble han tatt inn i Pavestolens diplomatiske tjeneste. Fra 1909 arbeidet han i Statssekretariatet i Vatikanet, fra 1909 til 1915 var han sekretær ved det apostoliske nuntiatur i Argentina. Etter en kort innsats i Belgia ble han i 1916 medarbeider ved det pavelige nuntiatur i Wien i Østerrike.

Nuntius, titularerkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Den 7. mai 1920 ble han utnevnt av pave Benedikt XV til den første pavelige nuntius til Tsjekkoslovakia og titularbiskop av Apamea in Syria. Han mottok sin bispevielse den påfølgende 8. august på Collegio Nepomuceno (også kalt Collegio Boemo - det bøhmiske kolleg) ved kardinal Pietro Gasparri. Medkonsekrerende var biskopene Antonio Valbonesi og Karel Kašpar. Han virket som nuntius til Tsjekkoslovakia fra 1920 til 1923. Deretter ble han nuntius til Belgia 1923–1946 og samtidig internuntius til Luxembourg (under den tyske okkupasjon av disse landene 1940—1944 var han i Roma). Kort før den tyske invasjon av Belgia overbrakte han personlig til landets kong Leopold pave Pius XII advarsel om at en angrep var nært forestående.[3][4] Paven hadde fått opplysningen fra troverdige tyske konfidensielle kilder.

Han var prefekt for Kongregasjonen for ritene 1947–1950 (deretter pro-prefekt frem til 1953), og prefekt for Kongregasjonen for ordensfolket 1950–1953, og generalvikar for bispedømmet Roma 1953–1965.

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal i 1946 av pave Pius XII, med Santa Maria sopra Minerva som tittelkirke.

Han deltok ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 111850997[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 57854930, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Robert A. Vetresca: Soldier of Christ: The Life of Pope Pius XII, s 159
  4. ^ Meddelelsen, og Micaras tilbakemelding til Vatikanet etter møtet, er gjengitt i dokumentsamlingen Actes Et Documents Du Saint Siege Relatifs a la Seconde Guerre Mondiale, 1968
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org bmicara, lest 9. desember 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Prefekt for Kongregasjonen for ordenslivet
1950–1953 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Clemente_Micara&oldid=24843233»