Friedrich Nicolai
| Friedrich Nicolai | |||
|---|---|---|---|
 Friedrich Nicolai, maleri av Ferdinand Collmann etter Anton Graff, 1790. Litteraturmuseet Gleimhaus i Halberstadt | |||
| Født | 18. mars 1733[1][2][3][4] Berlin[5][6] | ||
| Død | 8. jan. 1811[2] (77 år) Berlin[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, forlegger | ||
| Utdannet ved | Joachimsthalsches Gymnasium | ||
| Far | Christoph Gottlieb Nicolai | ||
| Søsken | Gottlob Samuel Nicolai | ||
| Barn | Samuel Friedrich Nicolai | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[8] | ||
| Gravlagt | Luisenstädtischer Kirchpark | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Illuminatus-ordenen Bayerische Akademie der Wissenschaften Det russiske vitenskapsakademi | ||
Christoph Friedrich Nicolai (født 18. mars 1733 i Berlin, død 8. januar 1811 i Berlin) var en tysk skribent, forlegger, litteraturkritiker, forfatter av satiriske romaner og reiseskildringer, lokal-historiker og en sentral person i Berlins opplysningstid.
Nicolai var en stridbar og polemisk debattant som fikk mange motstandere, ofte kunne varme vennskap ende i et glødende fiendskap, eksempelvis gjaldt dette med Johann Caspar Lavater, Christoph Martin Wieland og Ludwig Tieck. Nicolai sluttet seg til Gotthold Ephraim Lessing, Carl Friedrich Zelter og Moses Mendelssohn, mens Immanuel Kant og Johann Gottlieb Fichte var hans motstandere.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Nicolai var det åttende barnet til bokhandleren Christoph Gottlieb Nicolai. Han fikk en god utdanning, og gikk tilslutt i bokhandlerlære i Frankfurt (Oder). Etter at faren døde i 1752, overtok Nicolai Nicolaische Buchhandlung, som fortsatt er i drift.[9]
Nicolai betraktet seg som en typisk representant for opplysningstiden, og var svært belest innen humaniora. Han korresponderte ivrig med epokens store tenkere og forfattet egne skrifter. Som en viktig representant for 1700-tallets protestantiske opplysningsteologi, en retning som søkte å forene den kristne lære med opplysningstidens ideer, avviste Nicolai i sine skrifter alt han mente smakte av irrasjonelle teologiske retninger, som mystiske, pietistiske og dogmatiske varianter, jesuittordenen og ellers alle reelle eller imaginære fiender av opplysningstidens ideer.
Sammen med Mendelssohn ga Nicolai ut Bibliothek der schönen Wissenschaften (4 bind, 1757—58) og Briefe, die neuere Litteratur betreffend (24 bind, 1759—65). Nicolai grunnla også det kjente tidsskriftet Allgemeine deutsche Bibliothek, som hadde mange betydelige medarbeidere og som ble et talerør for opplysningstidens representanter, mot mystisisme i religionen, mot Immanuel Kants filosofi og mot det de så som Sturm und Drangperiodens utskeielser.
Av Nicolais egne skrifter kan nevnes hans utmerkede Topographisch-historische Beschreibung von Berlin und Potsdam (1759) og romanen Leben und Meinungen des Magisters Sebaldus Nothanker (3 bind, 1773—76), et innlegg mot datidens ortodoksi, og fortsatt av interesse. I de satiriske skriftene Freuden des jungen Werther (1775) og Beschreibung einer Reise durch Deutschland und die Sveits (1781) våget han å angripe Goethe, Herder, Lavater og andre av den nye tids litterater, og disse ble hans motstandere. Nicolais debatteknikk var skarpt polemisk, noe som ofte utløste heftige reaksjoner fra den som ble rammet av kritikken. Debatten utartet gjerne hurtig og ble typisk skjemmet av retthaversk framferd fra begge parter. Et kjent eksempel er feiden rundt Nicolais Freuden des jungen Werthers. Leiden und Freuden Werthers des Mannes (1775). Dette er en satire over Goethes Die Leiden des jungen Werthers (1774), men til forskjell fra Goethes tragedie, er Nicolais parodi en tåreperse med lykkelig utgang. Goethe ble så rasende at han svarte med det krasse diktet «Nicolai auf Werthers Grabe» («Nicolai ved Werthers grav») der han lar en skjønnånd (Nicolai) gjøre sitt fornødne over Werthers grav.[10] Nicolais satire ble i 1820 oversatt av J.C. Schrøder som Den unge Verthers Glæder. Verthers Glæder og Lidelser som Mand.[11]
Verk
[rediger | rediger kilde]- Ehrengedächtniß Herrn Ewald Christian von Kleist; Berlin 1760
- Ehrengedächtniß Herrn Thomas Abbt; Berlin u. Stettin 1767
- Leben und Meinungen des Herrn Magister Sebaldus Nothanker; Berlin 1773–1776 (bind 1, bind 2, bind 3, Deutsches Textarchiv)
- Freuden des jungen Werthers. Leiden und Freuden Werthers des Mannes; Berlin 1775
- Eyn feyner kleyner Almanach Vol schönerr echterr liblicherr Volckslieder …; Berlin Berlin u. Stettin 1777
- Ein paar Worte betreffend Johann Bunkel und Christoph Martin Wieland; Berlin u. Stettin 1779
- Noch ein paar Worte betreffend Johann Bunkel und Christoph Martin Wieland; Berlin u. Stettin 1779
- Beschreibung einer Reise durch Deutschland und die Schweiz im Jahre 1781; 12 bind., Berlin u. Stettin 1783–1796
- Beschreibung der königlichen Residenzstädte Berlin und Potsdam; Berlin 1786
- Geschichte eines dicken Mannes worin drey Heurathen und drey Körbe nebst viel Liebe; Berlin u. Stettin 1794
- Anhang zu Friedrich Schillers Musen-Almanach für das Jahr 1797; Berlin u. Stettin 1797
- Leben Justus Mösers; Berlin u. Stettin 1797
- Leben und Meinungen Sempronius Gundibert's eines deutschen Philosophen; Berlin 1798
- Vertraute Briefe von Adelheid B. an ihre Freundin Julie S.; Berlin 1799
- Über den Gebrauch der falschen Haare und Perücken in alten und neuen Zeiten; Berlin u. Stettin 1801. Digitalisert utgave, Universitäts- und Landesbibliothek Düsseldorf
- Einige Bemerkungen über den Ursprung und die Geschichte der Rosenkreuzer und Freymaurer; Berlin u. Stettin 1806
- Philosophische Abhandlungen; Berlin u. Stettin 1808
- Herders Briefwechsel mit Nicolai; red. Otto Hoffmann, Berlin 1887
- Aus dem Josephinischen Wien. Geblers und Nicolais Briefwechsel 1771–86; red. Richard Maria Werner, Berlin 1888
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rainer Falk, Alexander Košenina (red.): Friedrich Nicolai & die Berliner Aufklärung. Hannover 2008, ISBN 978-3-86525-081-0.
- Marcel Reich-Ranicki: «Friedrich Nicolai – Der Gründer unseres literarischen Lebens» i Die Anwälte der Literatur dtv 1996, s. 32–52
- (de) Franz Muncker: «Nicolai, Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 23, Duncker & Humblot, Leipzig 1886, s. 580–590.
- (de) Horst Möller: «Nicolai, Friedrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 201–203 (digitalisering).
- Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave (1915–1930).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Nicolai, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nicolai, (Christoph) Friedrich, oppført som (Christoph) Friedrich Nicolai[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Christoph Friedrich Nicolai, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nicolai-christoph-friedrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Николаи Кристоф Фридрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 53hlqrqp09zfvqr, utgitt 12. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hjemmesidene til Nicolaische Buchhandlung
- ^ Goethe, Berliner Ausgabe, bind. 2, s. 259
- ^ (no) Bibsys
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Friedrich Nicolai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christoph Friedrich Nicolai – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) Friedrich Nicolai – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |
- (de) Verk av og om Friedrich Nicolai i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Friedrich Nicolai i Stabikat, Staatsbibliothek zu Berlin
- Verk av Nicolai, zeno.org
- «Abhandlung vom Trauerspiele» (1757), fulltekst
- Nicolai: Vorbericht zu: Eyn feyner kleyner Almanach, 1777; i Projekt „Lyriktheorie“ Arkivert 7. juni 2007 hos Wayback Machine.