Hopp til innhold

Chris de Burgh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chris de Burgh
FødtChristopher John Davison
15. okt. 1948[1][2][3]Rediger på Wikidata (76 år)
Venado Tuerto
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Marlborough College
FarCharles John Davison[4]
MorMaeve Emily de Burgh[4]
BarnRosanna Davison
Hubie Davison
NasjonalitetIrland
Storbritannia
Musikalsk karriere
PseudonymChris de Burgh
SjangerRock
InstrumentGitar, piano
StemmetypeTenor
Aktive år1974–
PlateselskapA&M Records
Nettstedhttp://cdeb.com
IMDbIMDb
Chris de Burgh på Commons

Chris de Burgh (født Christopher John Davison 15. oktober 1948 i Venado Tuerto i Argentina av britiske foreldre, er en britisk/irsk sanger og låtskriver. Hans far Charles John Davison var en britisk diplomat. Chris de Burgh tok sin mors pikenavn, Maeve Emily de Burgh da han begynte å opptre. Hans morfar var Sir Eric de Burgh. Faren til Chris hadde en stor interesse når det gjaldt jordbruk, så Chris tilbrakte mange av sine tidlige år på Malta, i Nigeria og Belgisk Kongo.

Davison-familien slo seg etter hvert ned i Bargy Castle i County Wexford i Ireland. Det var en borg fra 1200-tallet som Eric de Burgh kjøpte på 1960-tallet. Han gjorde om borgen til et hotell, og den unge Chris sang for gjestene der.[trenger referanse]

Chris de Burgh begynte på Marlborough College i Wiltshire i England, hvor han var i årskullet under Nick Drake. Han spurte om å få bli med i jazzbandet The Perfumed Gardeners som Drake hadde startet sammen med fire klassekamerater, men fikk avslag fordi hans musikksmak var for «pop-preget». De Burgh tok eksamen på Trinity College i Dublin, og tok en Master of Arts i fransk, engelsk og historie.[trenger referanse]

Musikalsk karriere

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Chris de Burgh signerte først en kontrakt med A&M Records i 1974, og opptrådte med Supertramp på Crime of the Century-turneen, og fikk en del fans da. Hans debutalbum Far Beyond These Castle Walls låt ikke ulik det folk music-baserte lydbilet til The Moody Blues. Albumet kom ikke på hitlistene etter utgivelsen sent i 1974. Noen måneder senere ga han ut en singelen «Turning Round» fra albumet, utgitt utenfor Storbritannia og Irland som «Flying». Albumet gjorde ikke inntrykk i Storbritannia, men klatret helt til topps på de brasilianske hitlistene og lå der i 17 uker. Dette ble en vanlig hendelse for Chris de Burgh, da alle hans album fra 1970-tallet ikke kom på hitlistene i Storbritannia og USA, men ble populære på det europeiske kontinentet og i syd-amerikanske land.

I 1975 ble hans andre album, Spanish Train and Other Stories, utgitt. Igjen ble det ingen kommersiell suksess, men albumet og en turné økte størrelsen på fanskaren hans. Foruten tittelsporet ble også andre spor, som «Patricia the Stripper» og «A Spaceman Came Travelling», populære. Den siste ble gitt ut som singel året etter.

Hans tredje album, At the End of a Perfect Day kom ut i 1977 og ble godt mottatt. Fairport Conventions trommeslager, Dave Mattacks og senere Fairport Convention-trommeslager, Gerry Conway deltok. Albumet økte ikke de Burghs popularitet noe særlig, hvilket ledet til utgivelse av hans fjerde album, Crusader, i 1979. Crusader tok en mer elektrisk retning, inkludert bidrag av gitaristen Ian Bairnson (tidligere i bandet Pilot), bassisten David Paton (også fra Pilot) og trommeslageren Stuart Elliott (tidligere både fra Cockney Rebel og fra Steve Harley & Cockney Rebel). Alle disse musikerne jobbet for tiden med Kate Bush. På albumet deltok også keyboardspilleren fra bandet Sky, keyboardspillerne Francis Monkman og Mike Moran. Selvom albumet tiltrakk seg flere fans, mislyktes albumet Crusader med å skape et gjennombrudd i Storbritannia og USA. Albumet Eastern Wind mislyktes også med å tiltrekke seg en større fanskare i Storbritannia.

Internasjonalt gjennombrudd

[rediger | rediger kilde]

I 1981 hadde de Burgh sitt første album på hitlistene i Storbritannia med albumet Best Moves, en samling av låter fra hans tidligere album. Det åpnet opp for albumet fra 1982, The getaway der Rupert Hine var produsent. Albumet klatret til nr. 30 på hitlistene i Storbritannia og nummer 43 i USA, mye på grunn av singelen «Don't Pay the Ferryman«».

In 1984 kom Chris de Burgh's neste album, Man on the Line, også på hitlistene, og klatret til nummer 69 i USA og til nummer 11 i Storbritannia (og toppet hitlistene i Tyskland og Sveits). Singelen «High on Emotion» ble en internasjonal suksess og klatret til Topp 20 i flere land og gikk helt opp til Topp 5 in Irland, Frankrike og Sveits. Og havnet på Topp 50 i Storbritannia og i USA.

Chris de Burgh fikk en hit med balladen «The Lady in Red«» sent i late 1986. Sangen ble en nr. 1 hit i Storbritannia og nr. 3 i USA og ble en internasjonal suksess og singelens album, Into the Light, klatret helt opp til #2 i Storbritannia og #25 i USA. Til jul det året, kom en ny-utgave av de Burgh's julesang fra 1976, «A Spaceman Came Travelling», som ble en Top 40 hit i Storbritannia.

Albumet Flying Colours, oppfølgeren til Into the Light, klatret til topps på de britiske hitlistene da albumet ble utgitt i 1988. Men det kom ikke på hitlistene i Amerika. Kommersielt begynte det å dabbe av for de Burgh på begynnelsen av 1990-tallet. Men fortsatt hadde han mange fans rundt om i verden. Dette skyldtes hovedsakelig inaktivitet fra A&M Records UK division i USA.

Flying Colours, de Burghs neste album etter Into the Light, klatret helt til topps på de Britiske hitlistene da det ble utgitt i 1988. Likevel kom ikke albumet opp på de Amerikanske hitlistene. De Burgh har ikke noen annen hit i USA og hans kommersielle status sank også i Storbritannia tidlig på 1990s-tallet. Men han beholdt sin popularitet rundt om i resten av verden. Dette er først og fremst på grunn av inaktivitet fra hans tidligere plateselskap, A&M Records UK division i USA.

I 1997 laget de Burgh en sang med tittelen «There's a New Star Up in Heaven Tonight», dedikert til Diana, prinsesse av Wales. Sangen er utgitt med begrenset antall kopier (100 eksemplarer) og finnes på samlingsalbumet The Ultimate Collection (2000) og på albumet Now and Then (2009).

Senere karriere

[rediger | rediger kilde]

I 2008 ga de Burgh ut albumet Footsteps, hans syttende album som inkluderte coverversjoner av 13 sanger som hadde inspirert ham gjennom hele hans karriere. Det var låter av artister som Bob Dylan, The Beatles, Toto og Pete Seeger. Albumet nådde Top 5 i Storbritannia. I 2011, lanserte de Burgh oppfølgeren, Footsteps 2, som kom inn på UK Top 40.

De Burgh var den første vestlige artist som opptrådte i Libanon etter den libanesiske borgerkrigen.

På sin 73-årsdag, 15. oktober 2021, ga Chris de Burgh ut en musikkvideo for sin singel «Legacy» redigert av den Iranske filmprodusenten, Sam Chegini, en animert musikkvideotil sitt 27ende studioalbum, The Legend of Robin Hood.

Blant hans mest kjente sanger er «The Lady in Red», «A Spaceman Came Travelling», «Lonely Sky», «So Beautiful», «Don't Pay the Ferryman», «High on Emotion», «Spanish Train», «Missing You», «Borderline», «Say Goodbye To It All» og «The Snows of New York».

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Chris de Burgh har vært gift med sin kone, Diane. siden 1977 og bor i Enniskerry, County Wicklow, i Irland, hvor han flyttet til fra Dalkey i Dublin, i 1997. De har to sønner, Hubie og Michael, og en datter, Rosanna, mest kjent som vinner av Miss World konurransen i 2003 for Ireland.

I 1994 ble det oppdaget at han hadde et forhold til barnas 19 år gamle irske barnepike, Maresa Morgan, som hjalp familien da de Burgh's kone, Diane, var på sykehuset etter en brukket nakke som hun pådro seg mens hun red på en hest. De Burgh sa senere at han følte seg veldig skyldig når det gjaldt affæren med Maresa Morgan og kom til enighet igjen med sin kone.

I 2011 ble flasker fra de Burghs årgangsvin–kjeller solgt for over 500,000 dollar.

De Burgh har vist interesse for krigshistorie, spesielt historie som gjelder første og andre verdenskrig. Hans sanger inneholder mange referanser til soldater og kamper, og i 2006 kjøpte han et sjeldent første verdenskrig–brev skrevet av en ukjent soldat.

De Burgh har sagt at han tror på Kristus, men stoler ikke mye på organisert religion. De Burgh tror på kraften i spirituell "healing" som alternativ terapi for å redusere smerte. Han hevder at han er i stand til å helbrede mennesker med sine egne hender og at hak har fått den kraften gjennom bønn.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Album

Utgivelsesår Tittel Høydepunkt og andre merknader
1975 Far Beyond These Castle Walls «Turning Round», «Satin Green Shutters»
1975 Spanish Train and Other Stories «Spanish Train», «A Spaceman Came Travelling», «Lonely Sky» - utgitt i Sør-Afrika som Lonely Sky and Other Stories, fordi Spanish Train var bannlyst
1977 At the End of a Perfect Day «In a Country Churchyard»
1979 Crusader «Crusader»
1980 Eastern Wind «The Traveller»
1981 Best Moves Samlealbum med to nye sanger; «Waiting for the Hurricane» og «Every Drop of Rain».
1982 The Getaway «Don't Pay the Ferryman», «Borderline», «Ship to Shore»
1984 Man on the Line «High on Emotion»
1986 Into the Light «The Lady in Red», «Say Goodbye To It All»
1988 Flying Colours «Sailing Away», «Missing You»
1989 Spark to a Flame The Very Best of Chris de Burgh, to helt nye sanger
1990 High on Emotion: Live from Dublin Konsertopptak
1992 Power of Ten «By My Side»
1994 This Way Up «Here Is Your Paradise», «The Snows of New York»
1995 Beautiful Dreams Hovedsakelig gamle sanger, men også noen nye, spilt med klassiske instrumenter
1997 The Love Songs Samlealbum, enkelte sanger er nyarrangert, tre nye sanger
1999 Quiet Revolution «A Woman's Heart»
2001 Notes from Planet Earth Samlealbum med noen nye sanger
2002 Timing Is Everything «Guilty Secret»
2004 The Road to Freedom «Five Past Dreams»
2004 The River Sessions Konsertopptak
2006 The Storyman «The Storyman» (inneholder flerer referanser til tidligere utgitte sanger)
2008 Footsteps
2010 Moonfleet & Other Stories Konseptalbum. «Have A Care» og «The Escape» som høydepunktene.
2011 Footsteps 2
2012 Home
2014 The Hands of Man
2016 A Better World
2021 The Legend of Robin Hood

Singler (utvalg)

  • «Don't Pay the Ferryman» #48 (1982)
  • «High on Emotion» #44 (1983)
  • «The Lady in Red» #1 (1986)
  • «Fatal Hesitation» #44 (1986)
  • «"A Spaceman Came Travelling (New Version)» / «The Ballroom of Romance» #40 (1986)
  • «Missing You» #3 (1988)
  • «Tender Hands» #43 (1989)
  • «The Simple Truth (A Child is Born)» (nyutgivelse) #36 (1991)
  • «Separate Tables» #30 (1992)
  • «So Beautiful» #29 (1997)

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
  • The Grand Knockout Tournament (1987) (som seg selv)
  • How to Cheat in the Leaving Certificate (1998) (som Petrol Pumper)
  • The Bachelor (Amerikansk TV-serie) (2022) (som seg selv)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69p6cbt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0213587, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Chris_de_Burgh&oldid=24261073»