Bostonmassakren

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Bostonmassakren skjedde på en snørik mandag natt i Boston, 5. mars 1770. Uroen som var skapt av det militære nærværet i Boston økte etter at soldater skjøt inn i en protesterende gruppe med sivile. John Adams sa etterpå at den natten massakren i Boston skjedde, den natten ble grunnlaget for det selvstendige Amerika lagt.

Hendelsen begynte med at Edward Garrick, en ung parykkmakerassistent, oppsøkte tolleren Hugh White om kvelden den 5. mars i King Street med en anmodning om å få et utestående beløp til sin mester. Da assistenten ble ganske påståelig i sitt krav kom en britisk vakt, menig White og slo han for sin uforskammethet. Den rasende Garrick løp sin vei, men kom snart igjen med en gruppe kolonister som angrep White med snøballer, is og søppel.

Oppstyret fikk ut vaktsjefen, kaptein Thomas Preston, som kom til Whites assistanse med en korporal og åtte soldater fra det 29. regimente. Folkemengden økte i størrelse og fortsatte å kaste stein, stokker og isbiter på de britiske soldatene.

Midt i tumultene ga kaptein Preston ordre om å ikke skyte. En soldat, menig Hugh Montgomery, ble slått ned med en klubbe; det førte til at han ved en «feiltakelse» avfyrte geværet i luften. Han tilsto senere at han med hensikt hadde skutt rett inn i mengden. Dette førte til at de andre soldatene fikk panikk, og de begynte å skyte inn i mengden. Tre amerikanere, Samuel Gray, James Caldwell, og en mulatt, Crispus Attucks, døde momentant og to andre avled senere. Samuel Maverick døde neste dag og Patrick Carr om lag en uke etter. Seks andre sivile ble såret. Hendelsen ble avbildet av en gravør fra Boston ved navn Paul Revere som bodde nær stedet. Revere avbildet feilaktig hendelsen som nærkamp og uten snø på bakken, med Crispus Attucks som en hvit mann og med den britiske kapteinen bak sine tropper. Skiltet over tollhuset ble endret til «Butcher's Hall» (slaktehuset).

Christian Remick som fargela graveringen fremstilte feilaktig hendelsen som om den skjedde på dagen, han la til en klar blå himmel; i virkeligheten var en kvart måne synlig.

Soldatene som var involvert ble dømt ved en sivil domstol med en jury sammensatt av nybyggere og med John Adams og Josiah Quincy II som forsvarsadvokater. Seks av soldatene ble frifunnet, mens to andre; de eneste som en fant hadde reladet sine musketter ble funnet skyldig i drap, som ble straffet brennemerking av tommelfingrene. Vaktsjefen, kaptein Thomas Preston, ble frifunnet da juryen ikke kunne avgjøre om han hadde beordret troppene til å skyte. Juryens avgjørelse indikerer at de trodde soldatene hadde blitt provosert og at deres bruk av makt ikke var urimelig.

Samuel Adams ga hendelsen navnet «Bostonmassakren» og brukte det i propagandahensikt. Han argumenterte med at betydningen ikke lå i det lave antallet døde; men av at alminnelige amerikanere engasjerte seg i en viktig revolusjonær hendelse. Etter begravelsen av de fem mennene, den største folkesamling til da i koloniene, samlet Bostons innbyggere seg ved «Old North Church» for å forlange at de britiske soldatene skulle fjernes fra byen.

• Teselskapet i Boston

• Frederic Kidder: History of the Boston Massacre, March 5, 1770; consisting of the narrative of the town, the trial of the soldiers: and a historical introduction, containing unpublished documents of John Adams, and explanatory notes. Munsell, Albany NY 1870 (Digitalisat^{[død lenke]})
• Hermann Wellenreuther: Ausbildung und Neubildung. Die Geschichte Nordamerikas vom Ausgang des 17. Jahrhunderts bis zum Ausbruch der Amerikanischen Revolution 1775, Hamburg 2001, S. 551−553 (dort auch Hinweise auf weiterführende Literatur und Forschungsdebatten).