Azorene

Asorene
Land		Portugal
Ligger ved		Nord-Atlanteren
Grunnlagt		1976
Hovedstad		Ponta Delgada
Areal		2 322 kvadratkilometer[1]
Befolkning		236 440 (2021)
Bef.tetthet		101,83 innb./kvadratkilometer
Språk		Portugisisk tegnspråk, portugisisk
Høyde o.h.		2 351 meter
Nettside		www.azores.gov.pt/
Asorene 38°37′26″N 28°01′52″V
Azorene på Commons

Azorene, eller Asorene, (portugisisk: Açores) er en portugisisk øygruppe i Atlanterhavet, ca. 1500 km fra Lisboa og 3900 km fra den nordamerikanske østkysten. De ni øyene som utgjør Asorene har et samlet areal på 2355 km² med en befolkning på 246 018 (2006). Øygruppen er ved siden av Madeira en av Portugals to selvstyrte regioner. Største by er Ponta Delgada på São Miguel.

De ni større øyene strekker seg sammen med de åtte Formigas-klippene over 600 km fra nordvest til sydøst. Hele dette området utgjør en eksklusiv økonomisk sone på 1 100 000 km². Alle øyene er vulkanske, og vulkanen Ponta do Pico (2351 moh.) på øya Pico er øygruppens (og Portugals) høyeste punkt. Asorene er i virkeligheten toppene på noen av klodens høyeste (undersjøiske) fjell.

Azorenes tidlige historie er fremdeles uklar. Helt siden antikken har det eksistert fortellinger om et øyrike i Atlanterhavet; den mest kjente er myten om Atlantis som Platon skrev om i dialogene Timaios og Kritias ca. 400 f.Kr., men som han hevdet stammet fra en mye eldre tradisjon.

I 2021 ble det publisert indisier på norrøn bosetting i tidsrommet 700 til 850. Bosetting ble ikke varig, men musene de bragte med seg har overlevd.^[2]

Genovesiske og katalanske kart fra midten av 1300-tallet viser øyer i ute i Atlanterhavet, og Azorene kan ha blitt besøkt av reisende til eller fra Kanariøyene i dette århundret. Antagelig var de kjent for sjøfarende før den tidligst nedskrevne oppdageren Diogo de Silves i 1427.

Det er uvisst hvor Azorene fikk sitt navn fra. Den mest tilforlatelige forklaringen er at de fikk navn etter hønsehauken (port. açor), eller fra et portugisisk dialektord for blå, azor, men ingen av forklaringene har kunnet la seg bevise. Hønsehauk er forøvrig ukjent på øyene, mens spurvehauk er et vanlig syn mange steder.

Etter de Silves' oppdagelse satte man sauer ut på øyene for å skaffe fremtidige bosettere tilgang på kjøtt. Først noen år senere begynte koloniseringen av Azorene, da bosetninger ble grunnlagt på Santa Maria (1439) og São Miguel (1444). Flere husdyr ble bragt til øyene, i tillegg til afrikanske slaver og nybyggere fra ulike vesteuropeiske land. Nybyggerne drev hovedsakelig jordbruk og vinproduksjon. I 1522 ble Vila Franca do Campo, hovedstaden på São Miguel, ødelagt av et skred etter et jordskjelv som tok livet av omkring 5 000 mennesker, og hovedstaden ble flyttet til Ponta Delgada.

I 1583 sendte Filip II av Spania, som da var i personalunion med Portugal, en flåte til Azorene for å knuse en fiendtlig koalisjon av bl.a. Frankrike og England som ville sette en annen pretendent på den portugisiske trone. Filips flåte vant slaget, og Portugal forble i union med Spania til 1640, da lokalbefolkningen på Azorene slo den kastiljanske garnisonen.

Under den portugisiske borgerkrigen mellom 1828 og 1834 ble Terceira hovedkvarter for det nye regimet under Maria II.

Portugals diktator, António de Oliveira Salazar, lot Storbritannia bruke baser på Asorene fra 1943, da den annen verdenskrig var ved et vendepunkt og Tyskland ikke lenger så ut til å vinne. Tidligere hadde Salazar samarbeidet med Nazi-Tyskland. Asorenes strategiske beliggenhet var viktig for å sikre de allierte luftherredømmet over Atlanterhavet. I 1944 åpnet USA en liten flybase på Santa Maria og i 1945 en ny base på Terceira, hvor den fremdeles er i drift.

I 1976 ble Asorene gjort til en selvstyrt region.

Azorene ligger i midten av det nordlige Atlanterhav og strekker seg fra vest-nordvest til øst-sydøst (mellom 36.5º-40º nordlige breddegrad og 24.5º-31.5º vestlige lengdegrad) over ca. 600 kilometer. Øygruppen ligger ved et trippelpunkt, dvs. et punkt der tre tektoniske plater møtes. De vestligste øyene, Corvo og Flores, ligger på den nordamerikanske plate, mens de andre øyene ligger mellom den eurasiske og den afrikanske plate. Det meste av den vulkanske aktivitet på Asorene foregår langs Terceirariften. Siden 1400-tallet har man registrert 28 vulkanutbrudd, 15 på land og 13 under havoverflaten. Det siste betydelige utbrudd kom fra Capelinhos-vulkanen utenfor Faial i 1957.

Azorenes to største innsjøer ligger på øya São Miguel, nemlig Lagoa das Sete Cidades og Lagoa das Furnas. Like utenfor kysten av São Miguel finner man den naturskjønne ubebodde lille øya Vila Franca Islet.

Arkipelet ligger mellom 37º og 39º nord, og har et mildt, men vindsterkt, oseanisk subtropisk klima med svake årlige svingninger. Gjennomsnittstemperaturen ligger vanligvis mellom 16ºC og 24ºC.

Azorene er delt inn i 19 kommuner (concelhos); og hver kommune er videre delt inn i sogn (freguesias), som det er totalt 156 av på øyene. Kommunene, etter øy, er:

Det er fem byer (cidades) på Azorene: Ponta Delgada og Ribeira Grande på São Miguel; Angra do Heroísmo og Praia da Vitória på Terceira aog Horta på Faial. Tre av disse, Ponta Delgada, Angra og Horta regnes som hovedsteder i lokalstyret, ettersom de er sete for henholdsvis presidenten, domstolen og regionalforsamlingen.

Asorene har 246.018 innbyggere, hvorav over halvparten bor på øya São Miguel. Øyene var ubebodde da portugiserne kom, og de fleste av dagens innbyggerne er portugisiskættede, med innslag av flamlendere, spaniere, franskmenn, maurere, jøder og afrikanere.

Siden 1976 har Azorene vært en selvstyrt del av republikken Portugal. De har sin egen regjering og sin egen lovgivende forsamling, et parlament med 52 deputerte i ett kammer. Disse velges for fire år av gangen. Presidenten og regjeringen styrer med støtte i parlamentet.

• 
  Angra do Heroísmo, den eldste kontinuerlig befolkede byen på Azorene. den står nå på UNESCOs verdensarvliste.
• 
  Vulkanen Pico, Azorenes og Portugals høyeste punkt, her sett fra Faial
• 
  Vulkansk kratersjø, Lagoa das Sete Cidades, på São Miguel
• 
  Vila Franca Islet

I rettskrivningslisten som ble godkjent av det daværende Kirke- og Undervisningsdepartementet i 1932 ble Asorene anbefalt som norsk skrivemåte. I 1962 ble anbefalingen endret til Azorene.^[3] I 2005 godkjente Kulturdepartementet Språkrådets anbefaling om igjen gå tilbake til skrivemåten Asorene på norsk bokmål og nynorsk.^[4] Den oppgitte årsaken til den siste endringen var at bruken av z hverken samsvarte med den portugisiske skrivemåten (Açores), eller med norsk skriveskikk. I riksmålsordlisten er kun formen Azorene oppgitt per 2010.^[5] Formen Azorene er også fortsatt mest brukt i norske medier.

• Turistguide for Azorene (en)
• Selvstyremyndighetenes hjemmesider