Hopp til innhold

Andrej Sjeptytskyj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrej Sjeptytskyj
Født29. juli 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Prylbytsji[5]
Død1. nov. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Lviv[6][7][5]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1892–), politiker, transitional deacon (1892–), katolsk biskop (1899–), metropolitt, teolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1900–)
  • Member of the Diet of Galicia and Lodomeria (1900–1914)
  • biskop (1899–)
  • medlem i riksrådets overhus (1901–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wrocław
FarJan Kanty Szeptycki
MorZofia Szeptycka
SøskenStanisław Szeptycki
Klemens Kazimierz Szeptycki
Aleksander Szeptycki
Leon Józef Maria Szeptycki
NasjonalitetCisleithania
West Ukrainian People's Republic
Den ukrainske folkerepublikk
Polen[7]
GravlagtSaint George's Cathedral[8]
UtmerkelserRidder av 1. klasse av Jernkroneordenen
Storkorset av Leopoldsordenen
Æresborgerskap[9]
Våpenskjold
Andrej Sjeptytskyjs våpenskjold
Andrej Sjeptytskyj på Commons

Andrej Sjeptytskyj (ukrainsk: Андрей Шептицький; polsk: Andrzej Szeptycki; født 29. juli 1865 i Prylbykhi i Kongedømmet Galicia og Lodomeria i Habsburgmonarkiet, død 1. november 1944 i Lvov) var metropolitianerkebiskop (erkeepark) av den ukrainske gresk-katolske kirke fra 1901 til sin død i 1944.[10] Hans embetsperiode spente over to verdenskriger og syv politiske regimer: Østerriksk, russisk, Den ukrainske folkerepublikk, polsk, sovjetisk, deretter under det tyskestyrte Generalguvernementet for de okkuperte polske områder, og så atter sovjetisk styre.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Han ble født som greve Roman Aleksander Maria Sjeptytskyj (Szeptycki) i landsbyen Prylbycki 40 km vest/nordvest for Lemberg, i det østerriksk-styrte kronlandet kongedømmet Galicia og Lodomeria.

Sjeptytskyjslekten tilhørte den rutenske adelsstand, og på 1700-tallet var slekten blitt polsktalende og latinsk-katolsk. På morssiden var han av Fredro-slekten, som var av den polsk szlachta-adelen. Bakover i slekten var det en rekke viktige kirkefolk, blant annet to metropolitter av Kyiv, Atanasiy og Lev. Hans morfar var den polske forfatter Aleksander Fredro. En av hans brødre, Klymentij Sjeptytskyj, M.S.U., ble studittermunk, og en annen, Stanisław Szeptycki, ble general i den polske armé. Han var 2 m 10 cm høy.

Sjeptytskyj fikk sin utdannelse først i hjemmet, og deretter i Kraków. Etter sine eksamener begynte han å tjenestegjøre i den østerriksk-ungarske armé. Men etter noen måneder ble han syk, og ble nødt til å oppgi denne karriereveien. Istedet studerte han juss i Kraków og Breslau, og fikk doktorgraden i 1888. I løpet av sine studier besøkte han Italia, der han ble mottatt i audiens av pave Leo XIII i Vatikanpalasset. Han besøkte også Kyiv i det ukrainske kjerneområdet, som den gang var under tzarrussisk styre, og der møtte han noen av tidens mest prominente ukrainske personligheter. Han besøkte Bosnia i 1908 for å establere Apostol vikariat for katolikker av østlig ritus der, og i Moskva og Petersburg (1907-1908) og Belarus (1912) for å hjelpe å establere katolsk kirke av østlig ritus. [11][12][13] [14]

Munk

[rediger | rediger kilde]

Trass i motstand fra faren ble Sjeptytskyj munk i det basilianske kloster i Dobromyl (1888) - han vendte med dette tilbake slektens røtter, til det som ble betraktet som den bondske ukrainske gresk-katolske kirke. Han tok klosternavnet Andrij etter apostelen Peters lillebror, Andreas, som tradisjonelt betraktes som grunnlegger at den bysantinske kirke og særdeleshet vernehelgen for dens ukrainske kirkelige forgrening. Han studerte deretter ved jesuittenes seminar i Kraków, og der tok han doktorgrad i teologi i 1894.

Prest

[rediger | rediger kilde]

I 1892 ble han presteviet i Przemyśl. Han ble utnevnt til rektor for klosteret St. Onupfius i Lwów (Lemberg, Lviv) i 1896.

Biskop, så erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

I 1899, etter Lwows kardinal Sylvester Sembratovytsjs døde og Julian Sas-Kuilovskiy overtok der, ble Sjeptytskyj nominert av keiser Franz Josef til å innta den vakante ukrainske gresk-katolske bispestol i Stanislawow/Stanyslaviv[15] (senere Ivano-Frankivsk), og pave Leo XIII approberte dette. Han ble bispeviet i Lwow den 17. september 1899 av metropolitt Julian Sas-Kuilovsky, assistert av gresk-ukrainske biskop Konstantyn Tsjekhovytsj (av Przemyśl, Sambor og Sanok) og av biskop Józef Weber C.R., hjelpebiskop i det latinske katolske bispedømmet Lwow.[16]

Ett år etter, den 12. desember 1900, og etter at også Sembratovytsjs etterfølger døde, ble den 26-årige biskop Sjeptytskyj utnevnt til gresk-katolsk metropolitanerkebiskop av Lwow; han ble intronisert den 17. januar 1901.

Sjeptytskyj besøkte Nord-Amerika i 1910 der han oppsøkte grsk-katolske immigrantgrupper i USA, deltok på den 21. internasjonale eukaristiske kongress i Montreal; reiste rundt til ukrainske bosettinger i Canada, og inviterte prester tilhørende redemptoristordenen og som fulgte bysantinsk ritus til å komme til Ukraina.

Etter utbruddet av Første Verdenskrig ble erkebiskop Sheptytskij arrestert av den keiserlige russiske regjering. Han var deportert til Nyzjni Novgorod[17] og holdt fengslet i Sankt Euthymius-klosteret i Suzdal (1914-1917).[18] Erkebiskop Sheptytskij bestemte seg for personlig å reise til Vatikanet for å fortelle paven om de grusomheter og prøvelser som det ukrainske folket opplevde på den tiden. På dette tidspunktet var det ingen annen måte å komme seg til Roma på enn å reise via Finland til Stockholm. I Stockholm han ventet han på visum til Tyskland. [19] Det finnes intervju[20] av Sheptytskij i svenske Dagens Nyheter fra den tiden. Derfor fikk Sheptytsky beskjed gjennom kardinal Gasparri om at paven ikke kunne garantere metropolittens sikkerhet på italiensk territorium. Etter Hamburg, Lausanne og Wien vendte Sheptytskij tilbake til Lviv september 1917. [14][21] Bolsjeviker ødela hans foreldrehjem i landsbyen i Prylbykhi der han var blitt født.[18] Da gikk samtidig familiens arkiver tapt.[18]

I sommer av 1918 erkebiskop Sheptytskij deltok i forhandlingene for en solid blokk og en sterk allianse mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn, Polen og Ukraina.[22] [14]

Da han var student hadde Sjeptytskyj studert hebraisk for bedre å kunne relatere til de jødiske samfunn. Under pastoralbesøk i jødiske landsbyer ble han noen gangre tatt i mot med Toraen. Under Andre Verdenskrig huset han hundrevis av jøder i sin egen residens og i gresk-katolske klostre.[23] Han utsendte også hyrdebrevet Не убий! -«Du skal ikke slå ihjel»,[24] som protesterte mot nazistenes forbrytelser mot jødene. Han talte åpent ut til forsvar av de forfulgte jøder. Han sendte et offisielt brev til Hitler og Himmler der han protesterte mot ødeleggelsen av jødene. I et eget hyrdebrev rettet til ukrainske troende forbød ham dem strengt, under trussel om ekskommunikasjon, å ta del i ødeleggelsen av jødene. I tillegg gav han hemmelige instrukser til sitt presteskap, sekulærgeistligheten og munkene, som beordret dem å assistere jøder ved å skjule dem i kirkelige bygninger, sørge for mat til dem, og smugle dem ut av landet. En av de rabbiere som ble berget av metropolitt Sjeptytskyj, David Kahane, fastslo senere: «Andrew Sheptytsky deserves the undying gratitude of the Jews and the honorific title 'Prince of the Righteous'».[25]

I denne perioden konsekrerte han i hemmelighet Josyf Slipyj slik at han skulle bli hans fremtidige etterfølger.

Sjeptytskij gikk i sine tidlige år som biskop sterkt inn for at det østlig-katolske presteskap skulle være sølibatært. Det sies imidlertid at han endret oppfatning etter år i keiserlig-russiske fengsler der han ble vitne til den troskap som preget gifte russiske og ukrainske prester og deres hustruer og familier. Etter dette motsatte han seg latinske katolske kirkelederes forsøk på å påtvinge sølibatskravet på det østlig-katolske presteskap.[26]

Sjeptytskyj fremmet også kunstnere og studenter, hvorav mange ortodokse kristne, og han motsatte seg Den polske republikks fremferd med tvangslatinisering av polske gresk-katolske troende.[27] Han etterstrebet forsoning mellom etniske grupper og skrev ofte om sosiale spørsmål og spiritualitet. Han grunnla også studittiske og ukrainske redemptoristordener, et hospital, et nasjonalmuseum, og et teologisk akademi. Han støttet aktivt forskjellige ukrainske organisasjoner slik som Prosvita og i særdeleshet den ukrainske speiderorganisasjonen Plast, og donerte til den et leirsted ved navn Sokil i Karpatene.

Sjeptytskyj døde i 1944, og ble begravet i St. Georgskatedralen i Lviv. I 1958 ble hans helligkåringsprosess innledet; den ble imidlertid stanset (satt på pause) etter initiativ fra kardinal Stefan Wyszynski. Pave Frans approberte hans heroiske dyder den 16. juli 2015, og erklærte ham med dette venerabile.

Jøder som ble berget takket være Andrij Sjeptytskyj øvde påtrykk mot Yad Vashem i årevis for at han skulle ble erklært Righteous Among the Nations, akkurat som hans bror Klymentij Sjeptytskyj var blitt. Men Yad Vashem har så langt ikke fulgt opp dette, mest fordi erkebiskopen til å begynne med trodde at de tyske invaderende styrker ville vise seg innvarsle noe være bedre for Ukraina enn Sovjetunionen hadde vært.[28] Han mistet imidlertid slike illusjoner, og informerte pave Pius XII om nazismens nesten djevelske karakter (quasi diabolica, brev av 29. august 1942).

Annet

[rediger | rediger kilde]

Ifølge kirkehistorikeren Jaroslav Pelikan var «metropolitt Andrej Sjeptytskyj den mest innflytelsesrike skikkelse ...i den ukrainske kirkes historie i hele det tyvende århundre»n.[trenger referanse] Lvivs nasjonalmuseum, grunnlagt av Sjeptytskyj i 1905, bærer hans navn.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Andreas Alexander Scheptyzkyj, Ökumenisches Heiligenlexikon ID A/Andreas_Alexander_Scheptyzkyj.html[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Andrij Szeptyckyj, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id szeptyckyj-andrij[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12204496q, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID zi.7.101.r3[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119225085, besøkt 13. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ dlibra.kul.pl, side(r) 3[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Митрополит Андрей Шептицький - Україна Incognita». incognita.day.kyiv.ua. Arkivert fra originalen 7. april 2020. Besøkt 9. april 2020. 
  11. ^ «METROPOLITAN ANDREY SHEPTYTSKY AND THE GREEK CATHOLIC CHURCH IN EASTERN GALICIA AND TRANSCARPATHIA» (PDF). Lviv-Toruń Liha-Pres 2019. 2019. 
  12. ^ «Митрополит Шептицький на Білоруси.». Збруч (på ukrainsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  13. ^ «Митрополит Андрей Шептицький». theologia.ucu.edu.ua. Besøkt 24. oktober 2024. 
  14. ^ a b c «Metropolitan Sheptytsky 1865–1944 | Ukrainian Greek-Catholic Church». Ukrainian Greek Catholic Church (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  15. ^ Kitsoft. «Єгипет - July 29 – 150 anniversary of the birth of Andrey Sheptytsky, Metropolitan of Ukrainian Greek Catholic Church». egypt.mfa.gov.ua (på engelsk). Besøkt 9. april 2020. 
  16. ^ Athanasius D. McVay (10. april 2008). «The Reluctant-to-Accept and the Reluctantly-Accepted Bishop». Annales Ecclesiae Ucrainae. Besøkt 28. mars 2011. 
  17. ^ «Tyske skibe indredes til Transport af tyrkiske Tropper?» (pressemelding). Dagbladet. 27. september 1914. «Den gresk-katolske erkebiskopen av Lemberg, grev Szeptycki, er deportert til Nizjnij Novgorod.» 
  18. ^ a b c Senkivska, N. Metropolitan Andrei: life story in retro-photographs (Митрополит Андрей: життєпис у ретро-світлинах.). Zbruc. 1. november 2016
  19. ^ «Брати Шептицькі і початки повоєнного відновлення Української греко-католицької Церкви. Фрагмент біографії бл. свмч. Климентія за 1917–1918 рр. - РІСУ». Релігійно-інформаційна служба України (på ukrainsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  20. ^ «Митрополит Шептицький про революційну Росію.». Збруч (på ukrainsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  21. ^ Diana (24. august 2023). «Хресна дорога Митрополита Андрея Шептицького». Тернопільська газета (på ukrainsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  22. ^ «Spørsmaalene i øst skal løses ved konferance. Privat for "Nidaros"» (pressemelding). Nidaros. Nidaros. 3. juni 1918. «Foreign Minister Burian will in June travel to Berlin to participate in a conference that will last for four days. On this occasion, they will attempt to reach an agreement on the Eastern Question, though it seems unlikely that an understanding between Kyiv and Warsaw will be achieved. Other negotiations will be conducted between the Poles and Ruthenians (Ukrainians), and ex-Minister Burian and Archbishop Szeptycki will continue their efforts. It is hoped that through these negotiations, a solid bloc and a strong alliance between Germany, Austria-Hungary, Poland, and Ukraine can be formed."» 
  23. ^ Holocaust Survivor Speaks at UCU, Praises Sheptytskys, Ukrainian Catholic University News
  24. ^ «Не убий!». Besøkt 22. desember 2015. 
  25. ^ Petro Mirchuk: The Matter of the Metropolitan of the Ukrainian Catholic Church, Andrij Sheptytsky
  26. ^ «American Carpatho-Russian Orthodox Diocese of the USA – Mandated Celibacy Among US Eastern Catholic Priests Theme of Seminar in Rome». Besøkt 22. desember 2015. 
  27. ^ Cuius Regio, Time, 24. oktober 1938
  28. ^ «The Jewish Week: Righteous Gentile Or Nazi Supporter? Wartime leader of Ukrainian church sheltered many Jews, but the decades-long campaign has not brought Yad Vashem’s highest honor. 04/09/12 By Steve Lipman». Arkivert fra originalen 11. oktober 2016. Besøkt 2. mars 2022. 
  29. ^ www.catholic-hierarchy.org bslipiy.html, lest 2. mars 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andrej_Sjeptytskyj&oldid=24776881»